smaksnotat – Side 75 – drikkelig.no

Slogen Lys Ale 4,7%

Dypt inne i indre Sunnmøre ligger Stranda kommune, verdenskjent for Grandiosa-pizzaen. Trollbryggeriet startet opp i 2009 og ligger i Liabygda (på andre sida av fjorden i forhold til kommunesenteret).

Slogen er en fjelltopp (1564 moh.) i Sunnmørsalpene, beliggende i Ørsta kommune – like ved grensa mot Stranda. Fjellet er også avbildet på etiketten.

Farge: Dyp gylden, med et hint av rødlighet.

Nese: Sødme, litt (lettrøkt) vørteraktig og med en markant fruktighet (pære, fersken og druer).

Smak: Lett og fruktig. Vørteraktigheten fortsetter på smaken (mer som lettrøkt wash rett fra en skotsk washback faktisk). Blir litt tørr på ettersmaken, men en lys fruktighet ligger i bunn.

Konklusjon: Ett godt, lett og friskt øl, men det virker nesten litt som om de har måttet avslutte gjæringen litt brått da det er et markant vørterpreg. Uten dette hadde det vært virkelig snadder.

Sjokolade- og Kirsebærporter 7,5%

Mange nye Austmann-øl i pollistene i september også. Et av disse er en porter med sjokolade og kirsebær. Jeg kom over den på Bishops Arms i Östersund, der noen flasker sto igjen etter at Austmann hadde en Beermakers Dinner der i slutten av august.

Antar at det er norske kirsebær som er brukt i tillegg til Valrhona-sjokoladen.

Farge: Dyp og mørk mot svart.

Nese: Kaffe, sjokolade, lakris, lær og krydderier. En dyp mørk sødme i bakgrunnen (kirsebær).

Smak: En overtaskende lett men likevel typeriktig porter med et lett fruktig preg med mørk sødme. Hint av litt ekstra fyldig melkesjokolade.

Konklusjon: Snadder. Fyldig og rik. Lang ettersmak. Anbefales helhjertet.

To Tårn Klösch 4,5%

En tur innom Meny Lade resulterte i ett nytt brygg fra To Tårn. Dette er en tysk øltype av typen kölsch.

Farge: Uklar strågul mot gylden.

Nese: Sitrus og malt. En hel del krydderier man ofte finner i To Tårns brygg. Gjærpreget er der også, men godt integrert.

Smak: Fruktig anslag med ett litt tørt og krydret preg. Lett med smaksrik likevel. Kort og karbonert ettersmak.

Konklusjon: Et virkelig godt drikkeøl, leskende og med akkurat nok smak til at det holder interessen.

Kaffeporter 4,5%

Det andre nye Austmann-ølet jeg fant på Meny Lade i Trondheim.

En kaffeporter med kaffe fra Trondheims-brenneriet Jacobsen&Svart. Muligens er dette en svak variant av Austmann&Svart Kaffeporter (6%), eller så er sterkølet en oppgjæret variant av denne. Om noen av Austmann-bryggerene eller andre med innside-informasjon kan si hva som kom først setter jeg pris på det.

Farge: Svart.

Nese: Kaffe gitt. Med et typisk porterpreg i bakgrunnen (lær, sjokolade og et lite krydderpreg) samt noen liflige bittertoner enda lenger bak.

Smak: Lett anslag med et dominant kaffepreg. Litt sjokolade og lær kommer etterhvert. Alt er tørt og korrekt. Kaffebitterheten går sammen med humla og gir en god bitterfusjon som fungerer meget godt.

Konklusjon: Det største problemet er at man blir veldig kaffetørst av et par slurker av denne kaffeporteren. Godt øl, lett og meget drikkbart. Svært nær grensen til særdeles drikkelig.

American Amber Ale 4,5%

Jeg er en ærklært fan av Austmann Bryggeri i Trondheim, mye grunnet deres opprinnelige britiske stil av bryggverk. Dette er en amerikansk type amber-øl, så i utgangspunktet er det et brygg jeg ikke skal like alt for godt – så vi får se om mine fordommer slår til.

Farge: Dyp og ganske mørk ravfarge.

Nese: Humlebitterhet av amerikansk/new-zealandsk opprinnelse. Sjokolade, hint av røyk og litt lær.

Smak: Tørr, sjokolade (lav kakaoprosent), kaffe og et lite hint av mild chilli. Kort ettersmak som er litt tørr og søtlig. Lett bitterhet som holder seg i bakgrunnen.

Konklusjon: Langt bedre enn fryktet, men ikke et øl jeg vil returnere til. Det er noe med humlepreget på nesa som ikke helt er min tekopp.

Vedett Extra White 4,7%

Vedett er en merkevare som brygges av det familieeide belgiske Brouwerij Duvel Moortgat. Det er i dag fjerde generasjon Moortgat som sitter ved spakene siden grunnleggelsen i 1871. Vedett ble første gang brygget i 1945 (pilsner) og det var grunnleggerens sønn Jan som sto bak kreasjonen.

I dag består Vedett av tre produkter: Extra Blonde, Extra Ordinary IPA og Extra White. Den sistnevnte oppgis å ikke være en typisk Wit (White), men hva som skulle være forskjellen opplyser de ikke om. Litt morsomt er at Vedett har en pågående kampanje der man sender inn et bilde av seg selv og får sjansen til å få dette bildet på baketiketten på et lite parti med Vedett-flasker som kan selges over hele verden.

Farge: Strågul, ufiltrert.

Nese: Lett og lyst. Sitrus og et lite hint av krydderier.

Smak: Lett hvetepreg, friskt bitterappelsin med et lite og tørt krydderpreg. Litt kraftig karbonering. Grei fylde.

Konklusjon: En Wit som er litt mer fyrrig enn standard Wit’er. Litt mer sitrus og karakter enn man vanligvis får. Ingen stor smaksopplevelse men et hyggelig bekjentskap.

Kung 5,2%

Åbro er et gammel familieeid bryggeri i Vimmerby, Småland men aner tilbake til 1856. Det er mer eller mindre utelukkende lager og pilsner det går i på ølfronten. I tillegg lager de også søt cider (Rekorderlig).

Kung er en standard lager som spiller på enkel design og lett gjenkjennelighet. Noe rett må de ha gjort da de er det åttende mest solgte ølet på Systembolaget i 2013.

Farge: Lys strågul.

Nese: Lett sitrusaktig maltkarakter.

Smak: Syrlig og frisk. Lett kornkarakter og hint av sitrus og knekkebrød.

Konklusjon: Lite av alt, men ingen unoter å sette fingeren på. Så ikke dårlig, bare veldig, veldig kjedelig.

Port Ellen PE5 Elements of Islay 57,9 %

Nese: Vanilje, bakte epler og lett røykpreg. Vann gjør eplene syrligere og tilføyer vokspreg, salt, skifer og litt tang. Bål i fjæra og malt.

Smak: Røkt kjøtt, vanilje, syrlig melon og røyk. Røyken blir tydeligere med vann, vokspreget malt og et hint av pepper.

Kommentar: En Port Ellen som i alle fall ikke gjør skamme på ryktet destilleriet har fått. Det er noe forstyrrende på smaken som gjør at jeg ikke vil karakterisere den som en fulltreffer, men noen dårlig whisky er det ikke, og den er kompleks nok til at jeg blir sittende og lete etter flere ord for å beskrive det jeg lukter og smaker lenge. Sannsynligvis en av de siste drammene jeg drikker fra destilleriet, med mindre flere samples finner veien til mitt glass, prisene på Port Ellen har blitt så latterlige at jeg ikke gidder tenke på det en gang. Nesten litt vemodig.

Takk til Håvard for sample.

Guldkällan 5,7%

I likhet med 4,8%-utgaven er også denne tidligere brygget hos Åbro, men er nå i eie av Spendrups Bryggeri.

Innholdslisten er den samme som den svakere versjonen, pilsnermalt og humlene Hallertau og Spalter. Men litt sterkere øl skulle tilsi mer smak og fylde.

Farge: Lys gylden

Nese: Syrlig malt, epleskall og kullsyre.

Smak: Lett søtlig maltkarakter. Alkoholen gjør seg godt tilkjenne uten å dominere totalt. Grei fylde men litt manko på smaksfronten.

Konklusjon: Et stert og uinteressant øl. Fylden er ikke noe å si på men smaken er kjedelig og alkoholpreget.

Ardbeg Auriverdes 49,9 %

Nese: Det lukter Ardbeg. Vel, ok, røykpreg, litt banan, tømmerhytte, litt lakk og bitter sjokolade. Med vann får jeg faktisk litt vokspreg på lukta, samt rosmarin eller noe sånt. Fortsatt mye røyk.

Smak: Lettrøkt tømmerhytte og mørk sjokolade. Kald stein på ettersmaken. Med vann får jeg fortsatt mest røyk, men også noe tropisk frukt og et hint av mentol. En viss bittersmak utvikler seg på ettersmaken, og jeg synes den var bedre uten vann.

Kommentar: For en peathead er dette selvsagt godt, men ikke akkurat verdt en tusenlapp flaska. Røyk for alle penga er greit, men «alle penga» kan være betraktelig mindre om man velger en annen tapning. Lukta er best med vann, smaken best uten. Jeg kommer nok til å drikke resten av min andel (jeg har delt flaska med noen andre entusiaster) uten.