Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Med smak av fersken og vanilje.
Nese: Vanilje. Hint av frukt bak, jeg kan faktisk skilne fersken.
Smak: Haribofersken med en god dose vaniljesukker. EN GOD dose.
Kommentar: Vel, denne skiller seg forsåvidt også ut fra den jevne svenske rusbrusen, men her er det ca tre kilo sukker for mye i boksen, så dette er ikke drikkelig.
Kjøpt på Systembolaget i Malung.
Med smak av mango og roseblad. Jepp. Fargen er jo lekker.
Nese: Vel det lukter brus, men også blomstrete, nesten litt humlete.
Smak: Hm. Frukt i form av pære og mango, overtoner av friskt bruspulver med, ok, rosesmak.
Kommentar: For søtt, selvsagt, men ellers faktisk nesten godt. Den har noe ved seg, i alle fall, og skiller seg fra mengden av anonyme såkaltsidere med bær- eller frukttilsetning.
Kjøpt på Systembolaget i Funäsdalen.
På julislippet kom den fatlagrede varianten av Røros sin gyllen ale på polet, og jeg plukket like gjerne med meg en Hovistuten, den «vanlige» varianten, også, for å kunne sammenligne. Det vil si, den vanlige? Før har vi kunnet kjøpe Hovistuten i butikk, for den var oppgitt å ha en styrke på 4,7 %. Jeg kjøpte denne flaska på polet, og på den står det 5,6 % (med nesten uleselig skrift). Butikkvarianten har heller ikke typebeskrivelsen Gyllen Ale, så er er det tydelig at Røros gjenbruker navn (på en noe forvirrende måte, spør du meg). Vel, la oss se hva det smaker.
Hovistuten Gyllen Ale 5,6 %
Lukter av malt og karamellmalt og lett kaffeaktig. Smaken er i samme gate som lukta, med en litt besk bittersmak som jeg hadde ønsket meg bedre balansert av maltsødme og mer fyldighet.
Gyllen Ale Modnet på gamle linjeakevittfat fra Arcus 5,8 %
Lukta minner om Hovistuten, men har også et preg av… hm, er det urter, mon tro? På smaken har fatet opplagt tilført ett eller annet, jeg synes jeg kan gjenkjenne at slags akevittpreg, faktisk. Men… Nei, jeg er slett ikke solgt. Jeg savnet maltsødmen, eller en eller annen fylde, på den ulagrede varianten, og jeg savner det fortsatt. Uten det blir det spritaktige/vinøse preget fra fatet bare ubehagelig.
Hovistuten smaker faktisk bedre etter at jeg har smakt på den andre. Den fatlagra blir desverre ikke bedre, og vi ender med å ikke tømme flaska (en 0,7 l, riktignok). Skuffende, for den første fatlagra batchen av Hovistuten som var med på Bryggerifestivalen for et par år siden var veldig god.
Nese: Relativt lett, litt floral, sitrus, urter og malt. Med vann får jeg appelsinskall, treverk og einerbær.
Smak: Urter og nyhogd ved. Med vann synes jeg den blir besk, det er noe appelsinskallaktig og fortsatt noe urter, men beskheten er overdøvende og mer vann hjelper ikke.
Kommentar: Nesa var mer interessant med vann, men smaken klart best uten. Med vann havnet den i kategorien ikke drikkelig. At jeg ikke kjøpte en flaske er altså ikke noe jeg kommer til å angre på.
Another liquid almost, but not entirely, unlike cider. Ingredienser: Eplevin, eplemost og vann med kullsyre.
Nese: Det lukter faktisk som grei, litt kommers eplesider
Smak: Det begynner bra, med fint anslag av eple, men i det jeg svelger faller det hele fra hverandre og det smaker mest av alt som en lite vellykket hjemmelagd eplevin med en dash Farris oppi. Hvilket det på sett og vis er, antar jeg. Men det smaker faktisk salt, noe eplejuice med Farris naturlig nok gjør, men også noe som ikke hører særlig hjemme i sider.
Kommentar: Nesten alt går galt i denne. Den er salt, den er til dels ubehagelig syrlig (tenk sitronsaft på siden av tungen), og du smaker alkoholen som på en batch dårlig eplevin. Ikke drikkelig.
Denne sideren er krydret med indiske krydder, noe i retning chai. Jeg kjøpte den på BrewDog i Edinburgh, BrewDog-barene er kjekke sånn, de har lisens til å selge alkohol du skal ta med deg hjem, ikke bare til å drikke der.
Nese: Chai er vel rett, selv om kardemomme, kanel og andre krydder får meg til å tenke krydderkake, men så drikker jeg ikke chai. Litt eple er det også.
Smak: Krydderet er hakket mer dempet på smaken, det smaker mest som eplekake der noen tok litt vel hardt i med kanelboksen.
Kommentar: Helt ok, og ganske forfriskende. Den får pluss for å være noe utenom det vanlige, men jeg synes den virker litt tynn. Mer av både eple og krydder hadde vært å foretrekke.
Nese: Epler grillet på bål med en del røykutvikling.
Smak: Ganske søte epler, litt bålsmak, litt krydderaktig, epleskrell fra vinterepler.
Kommentar: Fransk sidertype, men med mer røyk enn krydder. Annerledes, i alle fall, og ganske god drikke. Jeg vil som vanlig ha mer syrlighet og tørrhet.
Kjøpt på Systembolaget (bestillingsvare).
Nese: Pasjonsfrukt. Lukter litt som pasjonsfruktyogurt.
Smak: Veldig syrlig. Pasjonsfrukt med et hint av eple, men først og fremst syrlighet som blir forsterket av kullsyra.
Kommentar: Positivt overrasket. Jeg hadde ventet noe langt søtere. Jeg er ikke sikker på at jeg egentlig synes pasjonsfrukt har noe i sider å gjøre, men det er vel mer smak og behag enn noe annet. Grei sommerdrikke, men jeg kommer neppe til å kjøpe den igjen.
Kjøpt på Systembolaget (bestillingsvare).
Nese: Kalk, papaya, litt grapefrukt og høy. Mer av det samme med vann.
Smak: Syrlig mango, vanilje og papaya, tørr malt på ettersmaken. Mye det samme med vann, tropisk fruktsalat.
Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men veldig god, jeg synes drammen var for liten.
Modnet på en eks-bourbon barrel, tappet i oktober 2007.
Nese: Malt, vanilje, bourbon-aktig trepreg. Noe blomstrete, syrin eller noe sånt. Litt våt papp med vann, men mest mer malt og noe syrlig, tropisk frukt.
Smak: Heftig på full styrke, mest sprit, men noe eikepreg og en vaniljebitterhet. Hm, når vannet tar bort spriten er det egentlig ikke så mye annet enn bitterhet igjen, det smaker rett og slett ubehagelig og jeg får en fornemmelse av at den svir på tungespissen.
Kommentar: Merkelig munnfølelse. Hadde jeg ikke helt dette fra en whiskyflaske selv hadde jeg lurt på om det i det hele tatt var ment å drikkes. Ikke drikkelig.