Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
I likhet med Aberlour Glenlivet er dette en gammel tapning (også denne 75 cl) fra Dufftown, og har altså fint lite med Glenlivet å gjøre.
Nese: Mørke karameller og tørkede tranebær. Med mye vann får den litt maltpreg og hint av frisk frukt.
Smak: Mer mørke karameller og litt melkesjokolade. Fint lite utvikling med vann.
Kommentar: Denne skiller seg fint lite fra den generelle oppfatningen av Dufftowndestilleriet, de lager helt grei, men utrolig kjedelig whisky.
Navnet på denne er egnet til å forvirre om man ikke kjenner historien. Glenlivet destilleri hadde stor suksess og fikk godt rykte på seg, og det gjorde at alle «naboene» fant ut at de kunne kjøpe seg litt kred ved å bruke Glenlivet-navnet. Man hadde derfor fram til en gang på 80-tallet i hvert fall tapninger med navn som Aberlour Glenlivet, Dufftown Glenlivet og Dailuaine Glenlivet. På noe tidspunkt så Glenlivet seg lei på det hele og fikk offentlig godkjennelse for å kalle seg «The Glenlivet», en merkevare som ingen andre kan kopiere. Med andre ord er det ikke mer merkverdig enn at dette er en Aberlour som er tappet for ganske mange år siden. EU standardiserte flaskestørrelsen til 70 cl i 1992, siden denne er 75 cl må den ha vært tappet før det.
Nese: Fløtekaramell, litt tørr eik. Vann åpner for noen fruktige toner, epler og litt ananas.
Smak: Fudge med rom-rosinsmak. Med vann finner jeg skifer og mer fudge.
Kommentar: Ikke den mest komplekse saken i verden, men definitivt en hyggelig hverdagsdram, som en 8-åring burde kunne være. Bare så synd den ikke er tilgjengelig lenger, selvsagt.
Lille Gadegaard er en vingård, men i 2005 startet de med whiskydestillering. Det er maltwhisky det er snakk om og den lagres på franske eikefat som har vært brukt til vingårdens rødvin først.
Nese: Relativt rått, med eiketoner og aceton. Med vann blir brent gummi lett overveldende på nesa.
Smak: Tobakk, lett aceton, eik og brent gummi. Rosiner eller andre tørkede frukter på ettersmaken. Fint lite utvikling med vann.
Kommentar: Her har vi et eksempel på hvor galt det kan gå med hurtiglagring, denne er både for ung (noe nesa vitner høyt og tydelig om) samtidig som den er overeika. Jeg tror kanskje spriten i bånn er helt ok, men det er vanskelig å si noe særlig om den, for den slipper ikke til. Smaken er bedre enn lukta i denne utgaven, tobakkspreget redder den fra å være udikkelig.
Nese: Ganske friskt av grønne epler med litt appelsin slengt inn i miksen.
Smak: Jeg er positivt overrasket over hvor tørr den faktisk er. Det vil si, den er først og fremst syrlig, det er ingen munnsnurpende tørrhet det er snakk om. Men frisk og fin er den med smak av syrlige grønne epler, sitron og pærekart.
Kommentar: Slett ikke dum. Den syrlige friskheten passer ganske perfekt i den trønderske hetebølgen.
Nese: Sitron, syrin og stikkelsbær. Etter litt dukker eika opp og jeg finner kanel og kamferdrops. Ingen stor utvikling med vann, men litt mer syrlig fruktighet kommer fram, litt pæredrops og granny smith epler.
Smak: Eik, syrin og… eik. Samtidig smaker den ganske friskt og lett, hvilket egentlig er en selvmotsigelse med så mye eikesmak. Mye det samme med vann, men kamferdropsene fra lukta gjør seg gjeldende også på smaken og ettersmaken får plutselig et ekstremt vaniljekrempreg.
Kommentar: Den kler navnet sitt, for det er definitivt en sommerwhisky, eller det man ofte kaller en fin aperitif. Vel, på Dufftownfestivalen ville den vel blitt kalt en fin pre-frokost-dram. Samtidig er den litt sneaky, for det er en god del smak her, det bare tynger ikke ned whiskyen overhodet.
Nese: Epler og pærer, eik og litt aceton. Eplekake med vaniljekrem. Mer frukt med vann, sitron og noe tropisk, fersken kanskje.
Smak: Nybakt brødskorpe, noe krydder, aceton, hvetedeig på ettersmaken. Mye malt med vann, men dessverre også en tendens mot brent gummi.
Kommentar: Den har nok fått ligge litt for lenge på fatet for min smak, men det er likevel en helt ok Linkwood.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Sagbruk. Veldig sagbruk. Flis og kvae. Noe vanilje kan spores i bakgrunnen. Med vann får jeg litt beslektede tonder av einertre og furunål i tillegg til flis og kvae.
Smak: Flis, hvorav noe av flisen er antent og ligger og ulmer. Vann gjør liten forskjell, utenom at det åpner for en viss bitterhet fra eika.
Kommentar: Fatet har opplagt tatt helt overhånd. Jeg synes i grunn det lukter godt (men så har jeg alltid hatt en forkjærlighet for sagbruklukt, jeg har en tendens til å få Hans Børli på hjernen når vi passerer et sagbruk, «Det er godt det finnes tømmer ennå i verden og velteplasser nok ennå.» Ja, jeg får dikt på hjernen. Fun fact.). Men det er jo ikke akkurat noen stor whisky, likevel, og smaken er ikke fullt så tilltalende som lukta.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Nese: Lemon curd, vanilje, digestive kjeks og noe litt grønnsåpeaktig. Mer malt og sitron med vann.
Smak: Malt, vanilje og sprit. Med vann dempes naturlig nok spritpreget, malt og vanilje er det mengder av, og, tja, semulegrøt?
Kommentar: Trenger vann. God, men ikke mer enn det.
Takk til IvarA for smaksprøven.
Gin produsert på pot stills av kobber med mer enn femten urter. Lagret i eks-bourbonfat i over 10 år, og deretter seks måneder på fat som hadde holdt Port Ellen fra 1979. Tappet for WhiskyOwner.com, kjøpt i København for nærmere ti år siden.
Nese: Furunål, einertre, urtehage, fuktig bourbonfat (som å stikke nesa i et bung-hole). Jo mer vann, jo mer einer, men også sitronpai, vanilje og røsslyng.
Smak: For mye sprit på full styrke, men det smaker einer, kalk, aske og vanilje. Med litt vann får jeg mye krydder av alle slag; koriander, spisskumen, kanel, laubærblad og pepper. Men også røde bær og mer aske.
Kommentar: Det er umiskjennelig gin, men med en helt annen dybde enn noe annet jeg har smakt med «gin» på etiketten. Man KAN sikkert bruke den til gin tonic (som sagt er det umiskjennlig gin), men det ville nærmest vært blasfemi.
Nese: Enebær og urter, timian og rosmarin. Og kystflora, om det gir mening? Det er dessuten hint av vanilje her, formodentlig fra fatet. Jeg prøver med et par dråper vann og får sitrus, sitron og einernåler.
Smak: Avrundet og litt såpeaktig (men ikke nødvendigvis negativt) ginsmak, enebær og urter her også. Litt lavendel, synes jeg det smaker. Litt svart pepper på ettersmaken gir et godt kick. Den får nesten mer kick med et par dråper vann, litt chili-preg, rett og slett.
Kommentar: Fatet hadde kunnet få ta mer plass, føler jeg. Men det er en god gin, med bare et lite hint av den avrundingen som fatlagring gir.