Stikkord: smaksnotat

Åre Bryggcompagni Community Beer IPA 6 %

aare-6

Nese: Ikke så mye, litt friskt humlepreg.

Smak: Malt i bunnen, humle, definitivt, men en ganske snill variant, appelsinskall og litt pepperaktig, hverken overdrevet bitter eller parfymert.

Kommentar: Les mer på arebryggcompagni.se/ourbeers står det på etiketten, og det skal jeg, for jeg vil gjerne vite hvilken humle de har brukt for å lage en IPA jeg liker.

«Ölet är en India Pale Ale i amerikansk stil. Vi använder oss av Summit, Centennial, Cascade och Citra och torrhumlar med de två sistnämnda. Humlen balanseras med en maltbas av Pale ale- och rågmalt samt en blandning av ljus och mellanmörk karamellmalt. Detta ger en i vårt tycke balanserad IPA med en tydlig och fruktig humlekaraktär med inslag av citrus.»

Summit, Centennial, Cascade og Citra var jo ikke direkte revolusjonerende, kan man mene. Kan det være rugen som balanserer for meg? I alle fall: Godt øl.

Drukket på Wersen:s i Åre.

Laphroaig Cairdeas (2014) 51,4 %

2014-utgaven av Cairdeas bla først lagret på first-fill eks-bourbonfat før den fikk ett år på Amontillado (en type sherry som er mørkere enn Fino, lysere enn Oloroso) hogsheads.

IMG_0913

Nese: Marsipan med pasjonsfruktsmak, kvistved, einerkvist, geletopper. Med vann kommer det masse kanel, og dessuten lakris, krydderkake og tobakk.

Smak: Pasjonsfrukt og røyk. Med vann kommer mer røyk, søtlig smak, muligens marsipan, kaldt ildsted, sistnevnte henger også igjen på ettersmaken, sammen med litt bitterhet.

Kommentar: Rar, men god.

Laphroaig Cairdeas (2015) 51,5 %

IMG_0911

Nese: Marsipan og salt lakris, røyk, noe vegetalsk. Med vann kommer vanilje og litt farmyard, lær, våt hund, jod.

Smak: Røyk og jod, og sitrus som krasjer HELT med røyken. Med vann jod og røyk.

Kommentar: God, men krasj, men god. Litt abvivalent til denne, den første slurken var rett og slett litt ubehagelig, for den er så totalt ubalansert, men når jeg hadde kommet over det smakte det jo slett ikke vondt. Men likevel blir det ikke fulltreff på denne måten.

Domaine Dupont Cidre Bouché Brut de Normandie (2011) 5 %

aare-7

Nese: Eple

Smak: Fransk eplesider av det halvtørre slaget

Kommentar: Overdrevent karbonert, nesten vanskelig å drikke, jeg får kullsyre i nesa når jeg forsøker å holde sideren i munnen for å smake skikkelig. Jeg skulle hatt champagnevisp… Ellers ganske god, men mindre intens enn jeg hadde forventet, men det kan selvsagt ha noe med kullsyra å gjøre.

Drukket på Wersen:s i Åre.

Laphroaig 1989 48,9 %

Det er ikke så lenge siden jeg smakte denne sist, men siden den var dram to i NMWL Trondheims Laphroaig lineup skrev jeg nye notater uansett.

IMG_0912

Nese: Knekk, røyk, kirsebærkompott. Med vann dukker lakris opp.

Smak: Søtlig, tørr røyk, søt pipetobakk. Med vann kommer lakris også på smaken.

Kommentar: Minst god av de fem vi smakte. I en annen lineup hadde den kanskje gjort det bedre, men jeg var jo ikke direkte overstrømmende sist heller. Ingen grunn til å lete etter denne på auksjon; kjøp heller en annen Laphroaig.

Laphroaig 15 år 43 %

Laphroaig er 200 år i år, noe de selvsagt har feiret. En av jubileumstapningene er en «gjenskapt» 15-åring, til glede for de som savner tapningen fra 80-tallet (den ble erstattet med en attenåring for noe tid siden).

IMG_0910

Nese: Kald, litt sur røyk, solbærkratt, bruspulver, appelsinlakris, skifer, våte steiner i fjæra. Med vann er det fortsatt mye å lukte, men mye det samme.

Smak: Brent solbærkratt.

Kommentar: Overraskende komplisert på nesa og dessuten ganske god. Dette var første drammen i en fem-drams lineup i NMWL Trondheims desembermøte, og jeg hadde problemer med å gå videre til neste glass fordi det var så mye å henge seg opp i på nesa på denne. Om den ligner på den gamle femtenåringen vet jeg ikke, men gjør den det forstår jeg at folk savner den. Den er nok utsolgt nå, ellers skulle jeg gjerne hatt meg en flaske.

Aspall Clement’s Four 4 %

IMG_0909

Nese: Frisk eplelukt

Smak: Litt Mozell-aktig, men syrligere og med et lett tørt bitt. Grønne epler, sitron og lett siderpreg.

Kommentar: Til å være en 4-prosentlig sider er denne helt utmerket, egentlig. Du får ikke den intense scrumpy sidersmaken på så lav styrke. Denne kan det nok blitt kjøpt en del av om Gulating fortsetter å ha den i hyllene.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Ross-on-Wye Single Variety Browns Apple Cider 7 %

IMG_0872

Nese: Veldig sider. Litt «earthy».

Smak: Mye eple og tørr sidersmak. Lettere og friskere enn lukta tilsa.

Kommentar: Produsenten sider sider fra Browns epler gir en fruktig sider som er «a perfect drink in summer» og her sitter jeg i desember og ser Kirstie’s Home-made Christmas på tv, så jeg har bommet helt. Og jo, den er «refreshing» og hadde helt sikkert funket bedre på en varm sommerdag. Likevel, det er slett ikke helt feil i desember, heller. Ganske god, men langt fra den beste jeg kjøpte hos Mother Kelly’s.

Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnall Green, London.

Saku Õlletehas Pilvine Õun 4,5 %

Estisk sider. Inneholder i følge den biten av etiketten som er på engelsk eplevin, eplejuice, CO2 og sitronjuice. 95 % eplejuice, visstnok, så hva som er poenget med eplevinen sliter jeg med å forstå.

IMG_0870

Nese: Epler, men det heller mye mot Mozell.

Smak: Litt utvannet eplemost med kullsyre.

Kommentar: Vel. Ingen stor smaksopplevelse. Vanskelig å se poenget med at det er alkohol i denne, man kunne like gjerne drukket eplemost, eventuelt gespritzt (dvs med litt Farris i).

Kjøpt i Estland.