Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Sitronsåpe med noe krydder i.
Smak: Ganske mye bitterhet, litt granbar, pepper og laubærblad. En uheldig bismak av pissoarsåpe med sitronduft.
Kommentar: Første slurk var litt overveldende, mye bitrere enn forventet. Etterhvert som ganen vente seg til bitterheten ble det i alle fall drikkelig, men den trekker likevel ned for min del, og det hintet av pissoarsåpe hjelper ikke. Drikkelig, men ikke så mye mer enn det. Fantôme kan langt bedre.
Batch #1.
Nese: Lett metallisk og litt syrlig humle.
Smak: Maltpreg, friskt humlepreg, lett metallisk og en del syrlighet og sitrustoner.
Kommentar: En ganske typeriktig pale ale, men jeg liker det bedre enn jeg normalt liker den ølstilen. Kan fort bli kjøpt igjen.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Destillert desember 1981, lagret på en cream sherry butt med fatnummer 1522, tappet august 2006.
Nese: Sherrypreget er tydelig, det lukter overmodne plommer og sviskekompott, et hint av tørr røyk har den og et preg av mørk sirup. Mer mørk sirup og dessuten mørk sjokolade med vann, nederlandske kaffedrops, frukta har nesten forsvunnet.
Smak: Lettrøkt fruktkompott med kirsebær i. Mørk sjokolade, og eikepreg på ettersmaken. Sjokoladekarameller (mørke) med vann, fortsatt eik på ettersmaken.
Kommentar: Fatet har vært snilt med denne, her er det mengder av sherrytoner, men ingen gummi. Det eneste jeg har å utsette på denne er at den er litt kort, fantastisk nese, nydelig sammensatt smak, men så *poff* er den ganske snart bare ett minne. Uansett en hederlig Brora, god nok til å tippe over i særdeles drikkelig, selv med den korte ettersmaken. Tilgjengelig på polet til en helt ok pris den gang da, man kan bli rent nostalgisk av mindre.
Nese: Vinterepler, epleskall.
Smak: Vinterepler, epleskall, sprudlende tørrhet.
Kommentar: En heeeelt annen stil enn Oliver’s som jeg drakk rett før, men dette er også veldig, veldig godt. Frisk, men samtidig tørr og tydelig eplepreget. Alternativ til champagne. Denne skal hamstres om vi kommer oss på den sommerferien til Baltikum som vi driver og vurderer.
Nese: Skikkelig scrumpy sider, røde epler, epleskall og tørt eplesiderpreg.
Smak: Tørt, syrlige grønne epler og epleskall, men samtidig mørkerøde, perfekt modne epler. Dekker munnhulen med en herlig tørrhet.
Kommentar: Nam. Oliver’s, altså. Knallgod perry og nå altså knallgod sider. Skal definitivt holde utkikk etter dem ved framtidige turer til det forgjettede land (altså UK). Og de har online shop, gitt. Det skal utnyttes ved egnet anledning.
Kjøpt på Mother Kelly’s, Bethnal Green, London.
Nese: Ganske lett og friskt av eple.
Smak: Epler og epleskall. Lett bittert, faktisk.
Kommentar: Den er ganske søt, men med et bittert stikk. Jeg foretrekker nok syrlig og/eller tørr, så dette er ingen vinner for meg, men drikkelig er det.
Kjøpt i Riga. Ikke så lett å finne noe mer info om denne, siden alt jeg finner ved nettsøk er på Latvisk og Google translate er begrenset hjelpsomt, men produsenten har i alle fall en Facebookside.
Destillert 7. oktober 1991, tappet 8. mai 2003, fat nummer 14159 og 14160.
Nese: Røyk og stekte, litt svidde bananer. Friskere frukt, muligens pære og melisglasur. Med vann får den ett litt jordaktig preg, eller sand og torv, kanskje, for å følge opp bildet av strand som smaken gir.
Smak: Bålrøyk, sødme, vaniljeskuffkake, saltvann og drivved. Hissigere røyk med vann, men det er godt det også. Litt krydder på røyken, chili til og med.
Kommentar: Jeg beklager å melde at denne rett og slett er veldig god. Klassisk Caol Ila with a twist. Det er jo synd, for den ble kjøpt (for 20 pund i følge oversikten vår, bare for å gni det inn) kort tid etter tappedato i 2003 hos Royal Mile Whiskies i Edinburgh, og det er neppe mulig å få tak i en til (men si gjerne fra til meg om du kommer over en kasse). Og dette er slanten. Jeg åpnet den i høst og har hatt den som kosedram noen måneder og bare ikke kommet meg til å skrive smaksnotat før.
Stokkøy bryggeri er så nyoppstartet at de ikke engang er med i Knut Alberts Norsk øl- og bryggeriguide som kom ut i høst. Juleølet deres er det første jeg smaker fra den kanten, så la oss se om de er verdt litt oppmerksomhet:
Farge: Sett opp mot lyset har den lekker, dyprødbrun farge, men uten lys bak ser den svart ut.
Nese: Lett krydder- og humlepreg.
Smak: Krydder, særlig anis og nellik. Maltsødme, men ikke overdrevet mye. Passe bitterhet. Ettersmak av god lakris.
Kommentar: Brukbart fyldig til å være butikkstyrke og god balanse på krydderpreg og bitterhet, en klar kandidat for session-øl i jula.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Nese: Eple, med et tørt preg.
Smak: Tørrish eplesider. Veldig typisk fransk.
Kommentar: Enkel, men god sider av den franske typen, mye lettere og friskere enn engelsk tørr sider pleier å være.
Drukket på Creperie & Logi i Åre.
En tapning gjort i jubileumsåret 2015, kun tilgjengelig for Friends of Laphroaig.
Nese: Pæreis, pasjonsfruktsorbet, fruktpai, paideig, sjampanjebrus og et veldig mildt røykpreg. Med vann får jeg gjærdeig i tillegg.
Smak: Mer røyk på smaken. Urter! Frisk oregano, lett einer. Veldig oregano på ettersmaken, og røyk. Vann henter fram litt bitterhet, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Særdeles drikkelig. Men med tanke på prisen, ville jeg kjøpt en flaske? Nei.