Stikkord: smaksnotat

Glenmorangie Finealta 46 %

Visstnok basert på en «oppskrift» fra 1903, denne skal være «lightly peated» og lagret på amerikansk og oloroso sherry eik. Jeg kjøpte den for en ganske billig penge på båten mellom Larvik og Hirtshals som reisedram på vei til i Billund i november.

IMG_1780

Nese: Tørr ved, litt aske, noe frukt; epler og aprikos, og frukttrær. Fruktpreget blir kraftigere med vann, det beveger seg mer i retning av tørket frukt, og det dukker opp litt vanilje.

Smak: Vannilin og varme, tørket frukt, pepper eller noe annet krydder. Ovnsstekt eller grillet frukt med vann, definitivt litt stekeskorpe. Ellers mye det samme

Kommentar: Jeg liker den ganske godt. Ikke allverdens kompleksitet eller oompf, men en ganske god kosedram, og den fungerte i alle fall utmerket til formålet. En reisedram skal gjerne være ganske lettdrikkelig og fin å dele med andre og de kriteriene mener jeg denne oppfyller med glans. Jeg kjøper gjerne denne igjen gitt at prisen er ok.

Myken ung malt ungarsk eik 47 %

(Merk: Smaksprøven er mottatt vederlagsfritt fra produsenten. Produsenten har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om smaksprøven eller for hva jeg skriver.)

Spriten har ligget fem måneder på 10-litersfat av ungarsk eik.

Nese: Mye fusel, vanilje, litt kanel og aprikos. Det blir noe mer vegetalsk over fuselen med vann, fortsatt finner jeg kanel, men nå også litt svart pepper.

Smak: Risengrynsgrøt med kanel og sukker. Fusel også. Røffere med vann, men kanelen er fortsatt påtagelig.

Kommentar: Fremstår som veldig ung, men det er den jo også. Kanelen kommer fra eika, antar jeg. Det blir nesten litt mye av det gode. Mindre fusel på nesa hadde trukket denne opp mer, som det er er det godt, men ikke noe jeg vil gråte bitre tårer over at jeg ikke kan kjøpe på flaske (ennå).

Brora 35 år 48,1 %

Diageo Special Release fra 2012, en blanding av fat fra 1976 og 1977, begrenset til 1500 flasker. Smakt under ikke-optimale forhold etter middagen på Myken, men siden jeg neppe får fler muligheter tar jeg med notatene likevel.

Nese: Skifer, marmelade, eplekompott, snev av røyk. Ganske mye spritstikk. Røyken blir tydeligere med vann, dessuten kommer fatbitterhet.

Smak: Langt tydeligere røyk på smak enn på nese. Skifer, noe syrlig. Fatbitterhet også på smaken med vann.

Kommentar: Joda. Godt, og jeg er takknemlig for at jeg fikk smakt denne, men hadde jeg satt like pris på den i en blindsmaking? Jeg tror kanskje ikke det. Overraskende mye spritpreg alderen tatt i betraktning.

Grand Old Parr 12 år 43 %

Nese: Eik, vanilin, litt rå ved, tørket banan. Trepreget blir enda litt råere med vann, og den får hint av lakris.

Smak: Førsteinntrykket er «generisk whisky». Rund, litt eikepreg og en del vanilje. Synes jeg får lakris også på smaken med vann.

Kommentar: Denne ble så snill at den definitivt faller i kategorien kjedelig. Jeg kunne sikkert vært med på å drikke opp en flaske på en hyttetur, men med mer å velge i ville jeg umiddelbart sett meg om etter noe mer spennende. Det skal den ha, jeg synes det er god drikke, til tross for at det er en blend.

Mackmyra Preludium: 03 52,2 %

Denne Preludium-utgaven har blitt lagret på eks-sherryfat og inneholder Mackmyras røkte whiskyvariant.

Nese: Malt, lett røyk og lakris. Med vann dukker frukt opp, både frisk, tropisk frukt og noe tørket frukt, muligens aprikos. Også et litt skarpt fuselpreg gjør seg gjeldende.

Smak: Lakris og lett røykpreg, men også et litt ullent, urent preg av «kjemikalier». Med vann får jeg fortsatt en del lakris, men også noe rosin, og fortsatt en del fusel.

Kommentar: Dette er nok den beste Preludiumen jeg har smakt. Inntrykket mitt av serien er generelt dårlig (mens jeg er fan av mye av det Mackmyra har sluppet i senere år). Røyk og sherry kamuflerer mye, men også denne bærer preg av et litt ungt og uferdig produkt, likevel er den langt fra udrikkelig.

Hardanger saft- og siderfabrikk Dronning Sider (2014) 8 %

IMG_1522

Nese: Ganske tørt og friskt av eple og vokset epleskall, men med en viss assosiasjon til mozell

Smak: Tørrere enn forventet, eplekart og en bismak som er en blanding av grapefrukt og sitron.

Kommentar: Ganske god, og det er vel like greit, siden den kommer i magnumflaske.

Maley Cidre du Mont Blanc Classicum 7,5 %

Denne er tilgjengelig på polet i to forskjellige årganger akkurat nå. 2012-årgangen har bestillingsnummer 696801, mens 2014-årgangen kom som nyhet nå i januar (sammen med Cidre du Jorasses) og har bestillingsnummer 3658401. Jeg tenkte jeg skulle sammenligne dem, for å se hvor stor forskjell årgang og/eller lagringstid gjør.

IMG_1502

2012

Nese: Vinterepler lagret i tørr, men gammeldags kjeller.

Smak: Vinterepler, tørt epleskallpreg, hint av bitterhet, litt eplekart også, faktisk.

Kommentar: En av de beste franske siderene jeg har smakt. En helt annen stil enn engelsk «scrumpy», som jeg elsker, nesten så det ikke er sammenlignbart, men veldig god, rett og slett.

2014

Nese: Lukter mye mindre enn 2012, lett eplepreg, bare, og litt… tannkrem?

Smak: Frisk og fin, tørt preg og smak av Granny Smith epler.

Kommentar: Helt ok, men langt kjedeligere enn 2012-årgangen.

Konklusjon: 2012 skal jeg bestille noen fler av. Og da tar jeg nok med et par 2014 også, og setter i kjelleren et par års tid, så får jeg se om det er lagringen eller årgangen som er hovedårsaken til forskjellen her.

Maley Cidre du Mont Blanc Jorasses 2014 7,5 %

IMG_1489

Nese: Litt honning, uten å være søt.

Smak: Tørrhet og syrlige epler.

Kommentar: Litt endimensjonal og lett, men samtidig veldig god. Mye tørrere enn forventet, men av den lettdrikkelige typen, ikke munnsnerpende tørr. Kan godt finne på å kjøpe flere av denne.

Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.