«Premium French Cider». Jodda.
Nese: Søte, røde epler, hint av honning.
Smak: Eplemost med alkoholpreg.
Kommentar: For søt til å være noen høydare, men helt på linje med de søtere av de kommerse engelske siderene.
Tilgjengelig på Systembolaget.
Stikkord: smaksnotat
Port Ellen 1978
Her har gubben sirlig notert destillasjons og tappedato, men unlatt å få med tapper. Joda.
Men med såpass mye info er Google vår venn. Det må da være denne?
I så fall kan du kjøpe den hos Caskwood for CHF 550. La oss se om den er verdt prisen:
Nese: Sitrus, ananas og røyk. Røyken blir mer fremtredende med vann, etterhvert får den et anslag av grillmat.
Smak: Kald røyk, kull og appelsin. Vann trekker fram en bitterhet som ikke er helt bra, men ettersmaken er god og sitter i lenge.
Kommentar: En helt grei Port Ellen, men ikke verdt noe i nærheten av de 3500 kronene Google forteller meg 550 sveitserfranc er verdt.
Clynelish Distillers Edition
Samplerydding på gang. Denne er merket Clynelish DE, men desverre uten årsangivelse. Mest sannsynlig fra 2011.
Nese: Fersken, treverk, lær. Mer sitrus med vann, maltpreget skinner også gjennom.
Smak: Ganske heftig uten vann. Treverk, krydder. Mer sitrus med vann også på smaken.
Kommentar: En ganske god standarddram, men jeg er usikker på om den er verdt de ekstra kronene i forhold til ‘vanlig’ Clynelish.
Klostergården håndbryggeri
Dere trodde vel ikke vi var på Tautra uten å snakke om og smake på litt øl?
Så mye tid til prat om selve bryggeriet ble det ikke, så her blir det mest bilder. Jeg talte 9 Speidel gjærekar, og de har akkurat tatt i bruk et nytt meskekar. 4 brygg har de brukt det på foreløbig, men hvor mange liter det var på fikk jeg ikke med meg…
Vi skulle til Åre for å hente et par ting på Systemet etter at vi hadde vært på Tautra, så vi kunne ikke handle øl i gårdsbutikken, desverre. Der har de selvsagt også bare det ølet som holder butikkstyrke, men vi hadde nok fyllt en kasse eller to om vi ikke hadde skullet krysse grenser senere på dagen. Litt dårlig planlegging fra vår side, det der.
Men i restauranten kan man både få mat og øl. Fem tappekraner har de der, og utvalget varierer selvsagt noe. Vi valgte å smake på to øl som ikke er i standardutvalget. Det første var en wit laget med bare kamille som krydder, og altså uten koriander, med litt Saaz-humle.
Klostergården Kamille Wit 4,7 %
Nese: Merkelig lukt på denne, jeg forsøkte meg med Vademecum, Pomac (brus) eller muligens champagnebrus. Noe bær var det også.
Smak: Malt, syrlighet, multer.
Kommentar: Annerledes er den i alle fall, og svært god. Ypperlig sommerøl, vil jeg si.
I det andre glasset valgte vi en «small beer», brygget på skyllevannet etter en batch barley wine (det høres strengt tatt ikke så godt ut når man sier det på den måten, gjør det vel?).
Litj øl 6,2 %
Nese: Appelsinskall
Smak: Bittert, appelsinskall
Kommentar: God lukt, men litt for bittert for min smak.
Siden det var lunsjtid fikk vi også testet restauranten, vi delte en porsjon feskball (tre baller delt på to ble akkurat passe lunsjporsjon), og kan rapportere at maten var utmerket.
Eller lunsj måtte vi bli med en snartur inn på bryggeriet igjen og teste barley winen som forårsaket Litjølen. Den har ligget en stund på ex-bourbonfat, og sto nå og godgjorde seg på en tank. Helt ferdig var den nok ikke, men det nærmer seg. Forhåpentligvis blir den å få på Bryggerifestivalen i august.
Bourbon cask aged barley wine (rundt 13 %)
Nese: Bourbon, honning.
Smak: Kirsebærsyltetøy, bourbon, honning, malt.
Kommentar: Godt, men litt uferdig. Håper å få testet den til mat.
Brora 26 år Old Malt Cask 50 %
Destillert november 1974, tappet april 2001, en av 258 flasker. Ref L6205.
Nese: Sitrus. Men vann kommer det fram røyk, men også krydder og etterhvert banan og noe av voks-preget som ofte dukker opp i Brora/Clynelish.
Smak: Mer røyk enn jeg normalt ville ventet. Vann trekker fram mer dybde, noe krydder og eikebitterhet. Etter en stund i glasset får jeg grillet kjøtt og sommerhonning.
Kommentar: Denne trenger både vann i store mengder og tid i glasset, men så åpner den seg og blir i grunnen riktig så god.
To tårn oppfølging
Et lite gjensyn i kveld med To tårns Cream Ale og Rug-Ipa, for å se om jeg har skiftet mening når jeg ikke er grepet av stundens alvor (forårsaket av nettopp å ha blitt vist rundt i bryggeriet og ikke minst ha klatret i leidere. Riktignok har jeg ikke høydeskrekk, men klatring er klatring).
Cream Ale: Dette er fortsatt godt, men litt kjedelig. Det egner seg forsåvidt godt som sommerøl, så sesongmessig er det kanskje på høyden. Jeg testet først uten «bunnfall», og da blir det i letteste laget for meg, etter å ha virvlet opp litt gjær og slikt og helt resten av ølet i glasset synes jeg straks det får mer karakter.
Rupa: Etter å ha uttrykt sånn entusiasme for Cream Ale med gjær i under smakingen fikk jeg gjær i resten av ølene mine også. I kveld tester jeg derfor Rupaen først uten sedimenter. Den har en langt mer spennende nese enn Cream Alen, men i dag får jeg mer av de normale, blomstrete notene og mindre bær og bærbusk. Det er godt med syrlighet også, og jeg vil notere appelsin som ny lukt for meg i dag. Smaken er som før balansert, men også denne blir litt kjedeligere uten sedimenter. Litt gjær gjør susen, og også på nesa blir det en anelse mer dybde. Smaksmessig oppfatter jeg det som hakket mindre balansert med gjær, men også mer spennende, så kan man jo velge hva man foretrekker. Syrligheten fra rugen er tydelig, og her heller det faktisk mot sitron, men det ligger noe vegetalsk fra humla og balanserer dette.
Fortsatt godt øl, altså.
Gwatkin Yarlington Mill Medium Farmhouse Cider 7 %
Også i polets basisutvalg med varenummer 222902. Yarlington Mill er eplesorten, siderepler tradisjonelt fra Somerset.
Nese: «Farmyard». Eplelukt med litt preg av gjødsel, jordgulv og rustne redskaper.
Smak: Epler og tørrhet, men også noe som minner om kongen av danmark.
Kommentar: Denne varierer noe i batchene, noen er så tørre at munnen snurper seg sammen, denne var sånn passe. En langt røffere siderstil dette enn Dunkertons’en, men også mer spennende (nettopp av den grunn?).
Dunkertons Premium Organic Cider 6,8 %
Tigjengelig på polet i basis (juhuu!), varenummer 8048802.
Det har gått noen flasker av denne i heimen, men jeg har ikke skrevet smaksnotater før.
Nese: Melne, ikke for søte, røde epler.
Smak: Tørre, grønne epler. Eikepreg.
Kommentar: Fryktelig kompleks er den ikke, men godt er det i alle fall. Og økologisk i tillegg. Dessuten lett å få tak i. Hva mer kan man be om? (Man kunne kanskje bedt om at en og annen bar tok i denne, i alle fall som supplement til Magners eller Bulmers. You may say that I’m a dreamer, og så videre.)
Aldin Musserande Eplecider 2010 10 %
Nese: Friske, grønne epler, krydret eplebrennevin.
Smak: Tørr og bitter, på grensen til det ubehagelige (men på rett side av grensen, nettopp der det skal være). Krydret eplebrennevin her også. Hint av jorkjeller og tørt treverk.
Kommentar: I følge etiketten er denne sideren faktisk lagd av ekte siderepler, dyrket i Balestrand «for første gong i norsk jord». Det merkes. Dette er en ekte europeisk sider.
Caol Ila Distillers Edition 43 %
Nok en dårlig merket 5cl. Her mangler opplysning om år/batch. Jeg tror prøven er fra sommeren/høsten 2011, men er slett ikke sikker. Uansett, selv om det er batchforskjeller på Diageos Distillers Editions er de ikke så store at jeg ikke like gjerne kan skrive smaksnotater.
Nese: Røyk, sitrus, hermetisert frukt.
Smak: Røyk, bittert treverk, litt løsemiddelpreg eller noe slikt.
Kommentar: Det er mulig det er ganen min denne uka, men dette ble også litt mye røyk og litt lite annet. Men der gårsdagens Laphroaig var riktig så god er denne mindre imponerende. Røyksmaken skjemmes av for mye bitterhet og noe som minner om løsemidler. Det er drikkelig, men ikke noe mer.