Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Dette er også en ganske ny tapning, en uten aldersangivelse og en slags «lillebror» til Longmorn 15 år. Det er brukt tre forskjellige fattyper i The Distiller’s Choice, hogsheads, eks-Oloroso sherryfat og eks-bourbon barrels.
Nese: Fruktig, epler her også.
Smak: Litt mye ung sprit i kombo med litt mye eik.
Kommentar: Lukter godt, faller totalt gjennom på smak. Styr unna, kjøp en Scapa Skiren i stedet.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Nese: Syrlig sitron og grønne epler med hint av blåbær.
Smak: Mye det samme som nesa, litt mer blåbær, men også rips-/husholdningssaft, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Godt og friskt, perfekt i vårsola som endelig har kommet til Trondheim, men det kunne godt vært litt spenstigere, og i det minste hatt mer tydelig blåbærkarakter.
Nese: Tørr malt med et tydelig karamellpreg.
Smak: Litt tørr brent malt, ganske lett karamell og en bismak av noe vegetalsk. I tillegg får det meg til å tenke på appelsiner, uten at jeg egentlig synes det smaker appelsin.
Kommentar: For lett og intetsigende til å funke i sjangeren juleøl. Fullt mulig det passer til julemat, men til å drikke for seg selv blir det kjedelig.
Tappet i 2014, fatreferanse 7279.
Nese: En god del sitrus og appelsinskall, bitter vanilje. Mer mot bakte epler med vann, dessuten hint av lakris.
Smak: Malt og lakris (eller sisselrot).
Kommentar: Litt overraskende og veldig god.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Nese: Grønne epler, malt og sitrus.
Smak: Malt og høy, men mye smak. Vingummi på ettersmaken.
Kommentar: Klassisk lowland, «milde», men tydelige smaker. Veldig god.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Flasken er merket «Batch 1». Flor d’Lees har også blitt lagret på eikefat.
Nese: Syrlig, men også veldig fruktig, fersken og appelsinskall.
Smak: Veldig spesielt, mye appelsinskall, særlig på ettersmaken. Ellers frisk fruktighet og dempet syre. Ikke like mye in your face surhet som de andre Crooked Stave ølene jeg har smakt i det siste.
Kommentar: Jeg er litt ambivalent til dette ølet. Det er mye å like her, men jeg er ikke noen stor fan av appelsinskall og her gjør det at jeg ubevist begynner å lete etter andre toner som ofte følger med appelsinskall i amerikansk humle som jeg liker enda mindre, og det forstyrrer smaksopplevelsen. Det er et rimelig subjektivt problem, riktignok, og objektivt sett vil jeg nok hevde at dette er et bra øl.
Kjøpt i Riga.
Origins er (selvsagt) et surøl og det har blitt lagret på eks-burgund eikefat.
Nese: Syrlig med toner av røde bær og bringebærdrops.
Smak: Surt, ja. Bærtoner også på smaken.
Kommentar: Tja, vel. Jeg kunne ønsket meg tydeligere fatpreg. Ølet er litt endimensjonalt. Surt og godt, men litt kjedelig, likevel.
Tappet i 2014, 24 år, fatreferanse 5716.
Nese: Frukt av typen med en stor stein; frisk aprikos, kanskje? Jeg lukter steinen også. Med vann heller det mer mot epler, med et støvete innslag.
Smak: Fruktkompott av fersken med eikespon som krydder. Nellik dukker opp med vann, og et litt underlig, vagt urtete sitronpreg (om det gir noen mening?). Eik på ettersmaken, og etter en stund malta korn. Det siste henger i lenge.
Kommentar: Godt, forsåvidt, dette også, men jeg er ikke helt solgt. Ingen løp og kjøp for min del. Mer i klassen «jeg kan hjelpe deg å tømme flaska». Jeg savner litt… oomph.
Tappet i 2014, 23 år, fatreferanse 3513.
Nese: Fruktig, pære, lett eik. Pære- og vaniljeis med vann, og de lyse av vingummiene.
Smak: Pære med eikesmak, lett lakris på avslutningen, også den med eikepreg. Litt bitrere med vann, eika er fortsatt mest fremtredende av alle smakene.
Kommentar: Nesa er ganske frisk, men fatpåvirkningen er tydelig i eikepreget på smaken. Det er godt, det holder seg på rett side av grensa til «som å tygge treflis», men kanskje kjedeligere og mer endimensjonalt enn man kunne ønske.
Tappet oktober 2014, modnet på bourbon barrels.
Nese: Grønne epler og vanilje. Med vann Conference pærer, appelsinbrus.
Smak: Vaniljesaus, litt uggent treverk, sukkerspinn. Mer bitterhet på smaken med vann, kandiserte pærer og litt toffee på ettersmaken.
Kommentar: En helt grei Arran. Ingenting å hoppe i taket over, men god, fruktig nese og helt ok smak, med bare litt mye bitterhet.