singlemalt – Side 70 – drikkelig.no

Laphroaig Cairdeas 2013 Port Wood Edition

Farge: Vakkert(?) rosaskjær, som man kan forvente seg av en portvinsfatlagret whisky.

Nese: Røyk og spritstikk, tørket frukt. Med vann får jeg frysetørkede bringebær og aprikos, men fortsatt mye røyk.

Smak: Sigarrøyk og sødme. Med vann endrer røykpreget seg til noe mer tradisjonelt, men det kommer også fram et sjokoladepreg og noe bæraktig.

Kommentar: Den slår ikke den første Cairdeastapningen, men dette er også snadder. Godt røykpreg med noe attåt, slik skal det være for en peathead som meg. Det er nesten så jeg er glad det er blitt høst.

Dailuaine 27 år Old Malt Cask 50 %

Destillert februar 1983, tappet februar 2010, refill hogshead, DL ref 5809.

Nese: Jeg får et hint av røyk på denne, og en underliggende fruktighet, eple, kanskje? Med vann blir eplet mer gråpæreaktig, og jeg finner også tropisk frukt.

Smak: Badstuesteiner, varm stein med hint av røyk. Med vann kommer vanilje og fløtekaramell.

Kommentar: Hakket mer kompleks denne. Mulig det er litt urettferdig å sammenligne den med 12-åringen. Samtidig er også denne rett og slett litt skuffende. Ingen usmak her heller, men jeg hadde håpet på litt mer enn «ingen usmak», for å være ærlig.

Dailuaine 12 år Old Malt Cask 50 %

Destilert september 1999, tappet april 2012, sherry butt, DL ref 8442. Var/er tilgjengelig på polet i 20 cl flasker.

Nese: Sitrus, ananas, rosin. Med mye vann får jeg appelsin og appelsinskall, krydder

Smak: Mest spritsmak på full styrke, men et hint av rosin. Den blir rundere med mye vann, og får dypere sødme og litt appelsinpreg.

Kommentar: Kan ikke si det er den beste Dailuainen jeg har drukket, den er litt for enkel. Men det er ingen usmak.

Ardbeg Ardbog 52,1 %

ardbog
Ardbog er årets Ardbeg-day tapning, tappet i rimelig stort kvanta (den er fortsatt tilgjengelig på Systembolaget, men kun i gitte butikker, den kan ikke lenger bestilles).

Nese: Torvrøyk. Jeg får dessuten assosiasjoner til snauskog og vidde, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Med mye vann får jeg Lemsip (litt medisinsk preg blandet med kunstig sitron) og furukvist (ikke furunål, altså, bare kvister).

Smak: Røyk, sitron, vanilje. Med mye vann kommer det fram litt kornpreg. Sødmen fra mazilla-fatene gjør seg også gjeldende.

Kommentar: Tja. Ikke verst, er førsteinntrykket. Men prisen er noe stiv for en Ardbeg uten aldersbetegnelse, synes jeg, så jeg tror nok det blir med den ene flaska.

Highland Park Svein 40 %

Nese: Ungt. Fusel og et hint av røyk. Fuselet dempes og røyken forsterkes med vann. Etterhvert får jeg fram noe fruktig, mulig pære.

Smak: Varm aske, litt piperøykpreg. Varme og litt krydder på ettersmaken.

Kommentar: Ikke helt galt, men ikke noe å hoppe i taket av heller.

Mackmyra Special:09 – Vildhallon 46,1 %

Denne har fått en ‘finish’ på fat som har inneholdt bringebærvin.

Nese: Alkoholstikk. Etterhvert fersken og sitron, samt vaniljepreg.

Smak: Man smaker fatet, ja, selv om jeg er ikke sikker på at det første jeg hadde tenkt på var bringebær. Mer rabarbra, faktisk, og sitrus. Mye vannilin, så at de også har brukt fat av ny svensk eik tror jeg på. I bakgrunnen kan man spore bringebærsyltetøy.

Kommentar: Dette tøyer grensene litt for hva man kan kalle whisky, noe den har til felles med en del andre ‘finisher’. Det er ikke dermed sagt at det er et dårlig produkt, for det er det på ingen måte.

Mannen sier lufting har tatt lurven av bringebærene, som var langt tydeligere fra nyåpnet flaske.

Talisker Distillery Only 2007 Edition 53,9 %

Denne flaska er kjøpt på destilleriet, og så vidt jeg husker var det en tiåring på fatstyrke. Den er i alle fall tappet i 2007 bare for salg fra destilleributikken, og partiet var utsolgt sist vi var innom. Det er flaske nummer 3839, men det står ikke hvor mange flasker som ble tappet totalt.

Nese: Lett røyk, hint av pepper, tendens mot røyka kjøtt. Med vann får jeg mer krydder, noe kanelaktig, korn og muligens eple, jeg begynner i alle fall å tenke på eplekake. Eplekake med pepper? Tja, hvorfor ikke?

Smak: Endel spritpreg, men fyldighet bak, med sødme, vanilje og pepperpreg. Røyken kommer fram med vann, det samme gjør kornpreget. En viss bitterhet finnes, men er ikke overdøvende.

Kommentar: Dette er noe ganske annet enn 57° North. Desverre, får man vel si, siden det ikke er mulig å få tak i flere flasker. Også denne vil jeg ha ganske mye vann i.

Talisker 57° North 57 %

Nese: Røyk, vanilje og noe krydder. Med litt vann dukker det opp noen ganske blomstrete dufter, men også noe som ligner på lær. Enda mer vann og jeg finner et hint av tropisk frukt, men fortsatt en del røyk.

Smak: Røyk, sødme, en litt emmen bismak. Med vann blir den lettere å like, og får etterhvert det karakteristiske pepperpreget som ofte finnes i Talisker. Desverre er pepperpreget blandet med en viss bitterhet og noe som bare kan karakteriseres som alkoholstikk (selv når prosenten må nærme seg 20-tallet).

Kommentar: Jeg vil ha ganske mye vann i denne, men den blir aldri voldsomt spennede på smaken og har et bitende preg helt til jeg har hatt så mye vann i at den drukner. Mulig det er min gane i kveld, men jeg er ikke imponert.

Audny Series 1 Cask 39, 46 %

Nese: Vademecum. Med litt vann demper det seg og blir mer normalt krydderpreg med et hint av menthol.

Smak: Vademecum’en kommer på smaken også, malt i bunnen, eikebitterhet.

Kommentar: Trenger litt tid i glasset. Til å begynne med faller Audny i samme fella som en del andre ikke-skotske whiskyer, altså «det er jo godt, men er det whisky?» (har blant annet drukket en New Zealandsk en som smakte pærelikør for en god del år siden nå), men etter litt vann og litt luft begynner jeg å synes at dette er helt ok. Ikke noen «Norvege douze points», kanskje, men et hederlig første forsøk (og jeg vil heller drikke mer av denne enn den Blair Atholen jeg nettopp drakk).

Blair Athol 22 år Whisky Broker 50,6 %

Hogshead nummer 2934, destillert 1. juni 1989, tappet 20. april 2012.

Nese: Ganske lukket og spritpreget på full styrke, noe sitron eller sitrongress. Med vann får jeg fram einerbær og noe annet krydder, samt malt og høy.

Smak: Hoi. Trenger helt klart vann. Malten skinner gjennom, men ellers er det mest sprit. Med vann får jeg treverk og en litt emmen sødme, det bedrer seg igjen med enda mer vann. Pepper og kornpreg kommer fram til slutt.

Kommentar: Tar MYE vann, har i hvert fall doblet mengden i galsset nå og er ikke sikker på at det egentlig er nok. Den fikk en rar bismak der et sted, men den forsvant heldigvis igjen. Likevel er dette nok ikke noen favoritt, den er hverken spesiellt spennende eller noe fantastisk god.