Stikkord: singlemalt

Cragganmore 1998 Noorbohandelen 42 %

cragganmore_times_twoNese: Pære, litt eik, hint av svart pepper.

Smak: Emmen, lakkert eik og litt aceton.

Kommentar: Ikke særlig god. Nesa er ok, men svak og lite spennende, smaken er rett og slett ekkel. Jeg helte ut mesteparten av drammen, og sendte flaska over til Arve, som drakk en dram eller to mens han røkte pipe. Når pipa var slukket og han tok en slurk oppdaget han hvor lite god den egentlig var. Konklusjon: Drikkelig, men bare om du røyker pipe (sigar funker sikkert også) samtidig. Altså generelt ikke drikkelig.

Highland Park 1989 22 år van Wees 46 %

Destillert 4. desember 1989, tappet 1. august 2012, lagret i en sherry butt med fatnummer 11854, som ga 660 flasker.

Nese: Kirsebær og eik. Med vann: Honning, sitron og lyng. Et streif av røyk.

Smak: Hint av røyk, søt eik, lakris.

Kommentar: Now we’re talking. Et godt fat som demonstrerer hvor bra Highland Parks destillat kler sherryfat.

Takk til Daniel for sample.

Highland Park 18 år Duthies Cadenhead 46 %

Nese: Smørkaramell og gummi. Med vann får jeg ganske gummiaktig lakrishubbabubba.

Smak: Gummi. Sånne ballonger som smaker så mye gummi at du nesten ikke klarer å blåse dem opp. Vann gjør fint lite for å hjelpe.

Kommentar: Udrikkelig. Med nok vann dempes riktignok gummipreget såpass på både nese og smak at jeg kunne drukket den opp, men det dukker ikke opp noe annet i stedet, så jeg sitter i grunnen igjen med utvannet gummismak, og det er ikke verdt det.

Takk (tror jeg) til Daniel for sample.

Highland Park 18 år 43 % (gammel utgave)

Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.

hp_18Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.

Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk  – mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.

Longmorn 1996 17 år van Wees 57,5 %

Destillert 1. mai 1996, tappet 11. oktober 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 72323.

Nese: Tørket frukt, sigarrøyk og varmt lær. Med vann blir lukta dypere og får hint av lakris og av mørk sjokolade, gamle trekister og varmt, støvete loft.

Smak: Svisker og sykkeslange med et hint av røyk. Bedre med en del vann, mindre gummipreg da, men fortsatt smaker det mest «gammelt sherryfat».

Kommentar: Nesa er himmelsk, smaken er litt mer på det jevne. Litt mye sherryfatpreg, rett og slett. Faller gjennom siden jeg helst vil drikke whiskyen min, ikke bare lukte på den.

Takk til Daniel for sample.

Springbank Vintage 2000 for Jon Bertelsen 58,5 %

Tappet i 2008, fat nummer 401 ga 322 flasker.

Bottle kill. Much sadness.
Bottle kill. Much sadness.

Nese: Potetgull med paprika. Malt og vanilje med et snev av røyk. Med vann finner jeg litt pepper og en dose grillet kylling.

Smak: Røyk, aske og malt. Med vann, mye det samme. Ikke at dette er noen røykbombe, røyken er svært dempet, men tydelig. Litt salt kjeks og på ettersmaken noe vegetalsk.

Kommentar: Bottle-kill. Det har vært en ganske liten slant på flaska en stund, så lufta kan ha påvirket smaken. Tar mye vann. Dette var den første Springbanktapningen jeg likte godt nok til å kjøpe en flaske av, og er derfor en slags milepæl i min private whiskyhistorie. Litt vemodig, derfor, å tømme flasken.

Caperdonich 1994 18 år Signatory 46 %

Destillert 9. juli 1994, tappet 9. juli 2012, fra et hogshead med fatnummer 96519.

Nese: Banankaramell med et hint av sitron. Malt og furuskog med vann. Litt bål og et blaff av sommerregn.

Smak: Eik, syltet sitron, vanilje. Litt bitterhet med vann, men også litt maltkaramell og litt furubark.

Kommentar: Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne, men mens jeg tenker forsvinner drammen faretruende fort, så det er mulig jeg må konkludere med at jeg likte den…

Takk til Daniel for sample.

Arran 1997-2013 Sherry Cask #937 55,8 %

arran_sherrycaskNese: Tørket aprikos, melkesjokolade og timian. Med vann får jeg honning, lett sitronpreg og korn. Det er også noe blomstrete på nesa, nesten syrinaktig uten å føles som parfyme.

Smak: Appelsinmarmelade og så bitter eik, mykner kraftig i munnen og blir til fløte og melkesjokolade på ettersmaken. Fascinerende. Vann endrer ikke på det, men tilfører et lett blomsterpreg her også, og kornet dukker opp på ettersmaken.

Kommentar: Dette er «the shit». Jeg smakte nylig en av årets tapninger fra denne serien (ikke listeført på polet, mulig den bare er tilgjengelig for Horeca), og den var også knallgod. Rett og slett et av de bedre kjøpene på polet for tiden til rett under tusenlappen, og siden importøren er hyggelig nok til å linjeføre hvert fat separat (og tro meg, det koster penger) vet du akkurat hva du får når du bestiller.

Bunnahabhain Liddesdale Batch #6 21 år Adelphi 46 %

adelphi_liddesdaleNese: Nytent fyrstikk, tørkede røde bær. Vann gjør lukta syrligere, jeg får sitron, men også noe svovelaktig og hint av lakris.

Smak: Maltpreget er ganske tydelig, selv om det er mye fat her. Nytent fyrstikk, eik og tørr sherry. Vann gir bitter sjokolade og tørr skog. Tørr kakao og kornstøv på ettersmaken.

Kommentar: Jeg er mer positiv i dag enn når jeg drakk den som del av en smaking for et par dager siden, da opplevde jeg den som bitrere. Men jeg savner forsatt litt sødme, det er noe med det overliggende sherry-preget som gjør at jeg føler den burde vært søtere. Mulig det er urimelig av meg, men det er det som stopper denne fra å nå helt opp. Som det er ligger den i det øvre mellomskiktet. Med andre ord drikker jeg den gjerne igjen.