Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Lagret på et bourbon hogshead, tappet mai 2005.
Nese: Vanilje og eik, syrlig appelsin. Litt vann og litt tid i glasset gir fløtekaramell og malt.
Smak: Formkake med vanilje og appelsinsmak. Med vann melkesjokolade og fudge.
Kommentar: Egentlig en ganske enkel whisky, men alt er godt, godt integrert og godt balansert. Jeg liker det.
Aberfeldy 12 år er en annen tapning som er rimelig priset og bredt tilgjengelig på Systembolaget, så det er vel på tide at jeg kjøpte en flaske for å teste. Den finnes forøvrig på Polet også, til 449,90 i skrivende stund, hvilket ikke akkurat er en helt gal pris det heller.
Nese: Sitrustoner og litt skarp vanilje. Maltpreg med vann, mer fruktighet, noe eple.
Smak: Vanilje, lett eik, maltpreg. Appelsinpreget eik på ettersmaken. Mye det samme med vann.
Kommentar: Enkel og grei hverdagswhisky, med klassisk eks-bourbonpreg. Et helt ok kjøp om du først er innom et Systembolag og ikke har en bestilling som venter. I polhyllene ville jeg nok heller plukket opp noe annet, men det kommer jo an på hva man er ute etter.
Nese: Relativt lett, litt floral, sitrus, urter og malt. Med vann får jeg appelsinskall, treverk og einerbær.
Smak: Urter og nyhogd ved. Med vann synes jeg den blir besk, det er noe appelsinskallaktig og fortsatt noe urter, men beskheten er overdøvende og mer vann hjelper ikke.
Kommentar: Nesa var mer interessant med vann, men smaken klart best uten. Med vann havnet den i kategorien ikke drikkelig. At jeg ikke kjøpte en flaske er altså ikke noe jeg kommer til å angre på.
Nese: Kalk, papaya, litt grapefrukt og høy. Mer av det samme med vann.
Smak: Syrlig mango, vanilje og papaya, tørr malt på ettersmaken. Mye det samme med vann, tropisk fruktsalat.
Kommentar: Ikke voldsomt kompleks, men veldig god, jeg synes drammen var for liten.
Modnet på en eks-bourbon barrel, tappet i oktober 2007.
Nese: Malt, vanilje, bourbon-aktig trepreg. Noe blomstrete, syrin eller noe sånt. Litt våt papp med vann, men mest mer malt og noe syrlig, tropisk frukt.
Smak: Heftig på full styrke, mest sprit, men noe eikepreg og en vaniljebitterhet. Hm, når vannet tar bort spriten er det egentlig ikke så mye annet enn bitterhet igjen, det smaker rett og slett ubehagelig og jeg får en fornemmelse av at den svir på tungespissen.
Kommentar: Merkelig munnfølelse. Hadde jeg ikke helt dette fra en whiskyflaske selv hadde jeg lurt på om det i det hele tatt var ment å drikkes. Ikke drikkelig.
Nese: Eik, noe vegetalsk, malt. Med vann tenker jeg plutselig på linoleumsbelegg og strie.
Smak: Malt og eik, en slags rar, besk nelliksmak, litt som å tygge på nellikspiker (bare mindre intenst). Med vann er smaken fortsatt litt besk og føles feil, bak skimtes vanilje og fløte, men følelsen av å tygge på noe det bare er meningen man skal smakssette med vedvarer.
Kommentar: Ikke solgt. Valinch er en batch-tapning, så jeg skal gi den (minst) en ny sjanse om jeg finner en annen batch, men denne var ikke etter min smak i det hele tatt.
Denne åtte år gamle Lagvulinen ble sluppet i vår som ledd i Lagavulins feiring av seg selv i anledning 200-årsjubileet. Jeg synes Diageo skal berømmes for å velge å slippe en åtteåring med aldersangivelse, i rimelig store kvanta (den har vært bredt tilgjengelig og det er fortsatt noen flasker igjen i polhyllene rundt om kring) og til en helt ok pris. 549,90 er ikke akkurat noen upris for en spesialutgave av en av verdens mer populære whiskyer. Du får riktignok den dobbelt så gamle sekstenåringen for bare 60 kroner mer, men det er tross alt standardtapningen, som man må forvente at skal være rimeligere (og den kan du kjøpe neste år også, åtteåringen må du kjøpe NÅ om du vil ha den). Og det er ingen automatikk i at en yngre spesialutgave skal være billigere enn en eldre tapning, som vi skal se (kanskje) med den whiskyen jeg tenkte å smake på etter denne.
Nese: Klassisk Islay-torvrøyk, med en underliggende sødme, en blanding av overmoden banan, vanilje og sukkerbrød. Med vann blir den mer vegetalsk, jeg tenker på reinlav og mose, men også mer frukt, epler, kanskje?
Smak: Torvrøyk, vanilje med en viss beskhet, som å spise en skje vaniljesukker. Det blir bare mer røyk med vann, men det kommer også mer sødme fram; tropisk frukt på grillen.
Kommentar: En ganske ukomplisert røykbombe, men med nok andre ting på gang til ikke å bli kjedelig. En hederlig feiring av 200 års historie, vil jeg si. Jeg kjøpte en flaske ekstra mens den fortsatt sto på polhyllene i Trondheim, og det er jeg glad for.
Årets Ardbeg Day-tapning. Finnes fortsatt på Systembolaget (noen hundre flasker igjen), kommer på polet i juli (tror vi).
Nese: Røyk og banan. Banan grillet, litt svidd, på bål. Badeand, vaniljeformkake, kakeskorpe og glør.
Smak: Typisk Ardbeg-aktig kald røyk, kjøleskapsis og aske.
Kommentar: Erketypisk Ardbeg. Kjedeligere på smak enn lukt. God, men 4-500 kroner bedre enn Ardbeg Ten? Nei, jeg tror ikke det. (Det skal sies at jeg gjorde et tappert forsøk på å finne ut av det, men Raus hadde akkurat gått tom for tiåringen.)
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Fat nummer 1047, tappet juni 2013.
Nese: Roser, tørket aprikos, rødvin, ferskenstein, eik og svovel. Med vann eple, krydder av noe slag, brent gummi, korinter og tørket kirsebær.
Smak: Overeika, eikebitterhet, tørket frukt, svovel og litt brent gummi.
Kommentar: Ikke drikkelig, men mye interessant på lukta. Men for å lukte holder det i massevis med en dram.
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.
Denne whiskyen skal visstnok gi deg essensen av Brooklyns folk, hva nå det skal bety, du kan lese om tilblivelsen på Drinkhacker. Den er modnet på amerikanske eks-bourbonfat og eks-Amoroso sherryfat og så sluttlagret på eks-Pinot Noir-fat.
Nese: Lær, (melke)sjokolade, kokt brokkoli og grillet kjøtt. Med vann får den fruktige toner, men av Four Red Fruits te-typen, snarere enn frisk frukt.
Smak: Røyktoner, noe eik. Underlig og vegetalsk.
Kommentar: Mest underlig, men ikke vond. Slett ikke særlig urban, dog, mer herskapshus og chesterfields, egentlig.
Smakt på smaking med Frode Harring på Raus, 8. juni 2016.