Nese: Støvete, malt, jordaktig, blomster. Etter at jeg har luktet på IPA’en lukter denne lakriskaramell og nesten kaffe.
Smak: Søt malt, humle kommer etterhvert.
Kommentar: Kjempegod.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Støvete, malt, jordaktig, blomster. Etter at jeg har luktet på IPA’en lukter denne lakriskaramell og nesten kaffe.
Smak: Søt malt, humle kommer etterhvert.
Kommentar: Kjempegod.
Nese: Melon, tørt humlepreg.
Smak: Syrlig, hvete.
Kommentar: Jeg har blitt mer tolerant for humle siden jeg sist drakk Bastogne, og dette var særdeles lite utfyllende smaksnotater, men jeg synes fortsatt det er et knakende godt øl.
Lagret på et refill hogshead, tappet i 2012.
Nese: Malt, ananas, appesin og pasjonsfrukt. Eik og hint av einertre. Vannet åpner for vaniljesukker og noe andre ting fra krydderhylla, dessuten får jeg assosiasjoner til bål, men det er ikke røyk, heller noe, hm, grillaktig?
Smak: Malt og pasjonsfrukt. Betraktelige mengder vanilje. Eikestøv. Ikke mye endring med vann, en liten forsterking av eika, bare.
Kommentar: En heeeeelt kurant Imperial, og det er jo i seg selv bedre enn det meste annet. Hadde slett ikke vært lei meg om jeg hadde en flaske i skapet.
Takk til StianT for smaksprøven.
Lagret på en refill butt, tappet i 2013.
Nese: Røyk, kvae, vanilje og noe vinøst. Etter litt vann tenker jeg at her er det definitivt noe barskog. Grankvist og mer kvae. Litt småsvidd barskog, riktignok. Noe karamellaktig dukker også opp.
Smak: Røkte, tørkede bær. Aske. Mer ren aske og røyk med vann, og et metallisk preg.
Kommentar: På smaken er dette ganske klassisk Caol Ila, men den nesa… Ja, hva skal man si? Her kan jeg bli sittende resten av kvelden.
Takk til Håvard for smaksprøven.
Lagret på et eks-bourbon hogshead, tappet desember 2013.
Nese: Røyk, appelsinmarmelade og einerbær. Sitron, malt og frisk koriander med vann. Etterhvert også svart pepper.
Smak: Røyk, nystekt brødskorpe og mint. Med vann dukker det opp rustent jern, saltvann og metall. Mørk sjokolade og ristet korn på ettersmaken.
Kommentar: Mye uvant her til Caol Ila å være, men mye kjent også. En god, gammeldags Islaywhisky, men med nok kompleksitet til å få meg til å sitte og lete lenge etter de riktige ordene for å beskrive hva jeg lukter og smaker. Dette må kalles en fulltreffer.
Takk til Are for smaksprøven.
Tørr, ufiltrert, musserende eplesider fra Gotland, laget på eplesortene Aroma, Signe Tillisch og Discovery.
Nese: Røde epler, men likevel syrlig og tørt. Litt sitron. Litt kjeller.
Smak: Granny Smith, så tørr at første slurken er et lite sjokk for tunga. Bra fylde fra eplene som balanserer det tørre, også på smaken tenker jeg på røde epler selv om det altså er langt fra søtt.
Kommentar: Dette er sider. Sannsynligvis den beste svenske jeg har drukket, og den slår det meste jeg har drukket utenfor Storbritannia. Skulle gjerne hatt en kasse eller tre.
Nese: Honning, sedertre, granskuddssirup og tørr eik. Med vann får den eukalyptuspreg.
Smak: Honning, eik, tørket frukt og grantre. Eukalyptus og nellikspiker med vann.
Kommentar: Sånn skal det gjøres! Gammelt sherryfat uten et snev av gummi, og med et eikepreg som kler whiskyen i stedet for å overdøve. Synd prisen er såpass stiv, ellers hadde jeg nok kjøpt meg en flaske (ikke at jeg ville forventet å få 73-årgang for en pris jeg er villig til å betale, det er jeg som er gnien, ikke tapperen som er urimelig).
All-In Brewing er svenske gjøkbryggere og ølfestivalgründere fra Göteborg. En tur til Norge og Stavanger resulterte i ikke mindre enn tre brygg hos Lervig.
Pale, British Brown, Caramel (2 typer) og Chocolate er malttypene og det er også brukt røstet bygg, havre og brunsukker i tillegg til forskjellige humletyper.
Farge: Svart med ett tynt og brunt skum.
Nese: Sjokoladelakris, kaffe, brent malt og en viss vanillinsødme. Brentpreget blir litt mer markant med økende temperatur.
Smak: Mektig og rik med preg av det samme som nesa fant. Brentkarakteren er litt mer framtredende og en viss fruktighet ligger der bak. God fylde som fortsetter ut i ettersmaken. Kaffepreget (bittert brentpreg) ligger som en hånd over det hele.
Konklusjon: En heftig porter som samtidig er nesten skumelt lettdrukket i kald tilstand. Temperering gir mye mer smak, men uten at den blir tung. Snadder.
Innkjøpt: Systembolaget BU (48,50SEK / 33cl)
Nese: Nystekte rundstykker, lett sitronpreg, tørr halm og vag menthol. Med vann mye det samme, men litt gule epler også.
Smak: Solvarm malt, menthol. Lite endring med vann.
Kommentar: Klassisk Rosebank, og en av de bedre jeg har smakt på en stund.
Takk til Ivar A. for smaksprøven.
Destillert mars 1996, tappet desember 2013, refill hogshead med fatnummer 10125.
Nese: Røkt smørbukk. Ganske subtil røyk. Modne bananer og noe kakeaktig. Tydeligere røyk og skifer med vann. Stekte bananer og vaniljeis.
Smak: Tydeligere røyk, kald peis og aske, men også granskudd og rød pepper. Oppleves mer harmonisk med vann, uten at jeg reflekterte over at den var uharmonisk før.
Kommentar: Nam. En passe kompleks Bowmore som leverer for både peat-freaken og «noe mer enn bare peat er helt ok»-whiskynerden i meg.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2015.