særdeles drikkelig – Side 19

Glendronach Allardice 18 år 46 %

Nese: Fiken og eikefat, litt trelakk, plommesyltetøy. Et hint av babyspy når jeg har oppi vann, men det forsvinner heldigvis fort. Tørket frukt og eik er gjennomgangstema, med enda mer vann tenderer den mot appelsinmarmelade.

Smak: Eik og tørket aprikos. Litt mer krydderaktig eikepreg med vann, litt allspice og nellik. I kombinasjon med tørket frukt blir det noe chutney-aktig.

Kommentar: Jeg var umiddelbart litt skeptisk, men den «vokser på meg» som det heter på nynorsk. Det er tydeligere trepreg enn jeg normalt setter pris på, men mengden tørket frukt og sødme balanserer, og jeg tror jeg må konkludere med at dette faktisk var skikkelig godt.

Takk til Stian for smaksprøven.

Aspall Premier Cru Cyder 7 %

Kjøpt på en Sainsbury’s Superstore i London.

Nese: Frisk, tørr eplelukt med et hint av sitron og stikkelsbær.

Smak: Tørre gule epler (om slikt finnes). Kandisert, men syrlig, sitron og en smule grapefrukt-beskhet.

Kommentar: Veldig ren og klar både på nesa og smaken. Noe av det beste jeg har smakt fra Aspall (og de pleier ikke å være dårlige).

Wemyss Gooseberry Mocha 46 %

En Glen Garioch fra 1989, lagret på hogshead, tappet i 2015. Smakt blindt.

Nese: Litt innesluttet, tørr, noe syrlig tropisk frukt, litt pepper og chili, gress. Med vann sitronskall og sitron og stikkelsbærsyltetøy.

Smak: Eik og pepper. Med vann utvikler den kandisert sitronskall, skifer og mørk sjokolade.

Kommentar: Fryktelig vanskelig å plassere, men steingod.

Wild Beer + Burning Sky + Fork Brewing Shnoodlepip 2015 6,5 %

Her er det navneforvirring ute og går. Fork Brewing later ikke til å eksistere, men det finnes noe som heter Fork and Brewing som har Fork Brewing logo. Og i følge teksten på etiketten til ølet er det et samarbeid mellom Wild Beer, Burning Sky og Good George. Så hva som har skjedd mellom første versjon av ølet (som har Good George på fronten også) og 2015-utgaven som har Fork Brewing logo foran er vanskelig å si…

Nese: Aromatiske, krydderaktige blomster, sannsynligvis hibiskus ut fra beskrivelsen av ølet. Lukta vekker assosiasjoner i hjernen som jeg ikke klarer å plassere, men jeg mistenker de er Gambia-relaterte.

Smak: Hibiskusen (om vi nå kaller den det) er fremtredende på smaken også, men her finnes også syrlighet og syrlig frukt. Etter at jeg har svelget sitter jeg igjen med peppersmaken fra det rosa pepperet.

Kommentar: Ikke helt velbalansert, men forunderlig godt.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet, Trondheim.

Bowmore 2001 13 år Blackadder Raw Cask 59,2 %

Nese: Torvrøyk og pasjonsfrukt. Med vann, mer røyka pasjonsfrukt og litt aprikos eller noe slikt, appelsinmarmelade og ristet brød også.

Smak: Torvrøyk, malt og pasjonsfrukt. Fin fruktighet og mengder med røyk også med vann.

Kommentar: Det er sjelden jeg får så rene «Eureka!»-opplevelser når det gjelder å plassere fruklukt som jeg fikk her. Nesten synd ikke Wemyss fikk kloa i dette fatet, en «toasted passionfruit» kunne man jo sett for seg. Ingen stor, komplisert dram, men veldig god likevel.

Takk til Daniel for smaksprøven.