Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Vanligvis kjøper jeg ikke kjendisvin, men når jeg vant i vinlotteriet på nyjobben (typpisk nybegynnerflaks) og denne Montepulciano d’Abruzzo’en med Morten Abels navn på etiketten var et av valgene falt jeg for navnet.
Nese: Tanniner, solbær.
Smak: Solbær, andre mørke bær.
Kommentar: Litt enkel, men forsåvidt ganske god. Balanserer hårfint på grensen til «solbærsaft», men har tydelig nok rødvinspreg til at jeg ikke føler at alkoholen er helt bortkastet.
Visste du at det var Verdens Mabec-dag i dag, 17. april? Ikke jeg heller, før jeg leste om det på Godt i glasset, men det slo meg som et passende utgangspunkt for fredagens vinshopping.
Farge: Tydelig fiolettskjær i det røde.
Nese: Blåbær og litt kirsebær, litt tørt, jordaktig preg,
Smak: Blåbær, litt mørk sjokolade og hint av lakris. Syrlig.
Munnfølelse: Tørrhet i hele munnhulen og god fyldighet.
Kommentar: En helt grei fredagsvin. Kan fort bli kjøpt igjen.
Dagens vin ble anbefalt på iglasset som påsketips som var tilgjengelig på de fleste pol (og med mine planleggingsevner når det gjelder vinkjøp er det en fordel).
Farge: Dyprød med et hint av lilla.
Nese: Lær, røde bær, syre og noe krydder.
Smak: Tørre tanniner, røde bær, lær.
Munnfølelse: Tanninene dekker munnhulen, ellers er den kanskje litt lettere enn jeg egentlig kunne ønske.
Kommentar: God, men ikke helt fulltreffer for meg. Litt mye tannintørrhet i forhold til fylde og fruktighet.
Denne ukens vinhandel ble basert på tips fra diverse nettsteder, dagens vin er anbefalt av godt.no.
Farge: Lett lillaskjær i det dyprøde.
Nese: Rosmarin og krydret foccacia. Blåbær og bringebær.
Smak: Blåbær og krekling. Litt lakris, nærmest, på ettersmaken.
Munnfølelse: Tørrhet i hele munnhulen, både fyldig og intens.
Kommentar: Ikke dum, ikke dum. Funker fint alene, selv om godt.no anbefaler tagliatelli med steinsopp og det hadde jeg ikke takket nei til.
Det er underholdende å følge Ingvild rundt i verden. Nå har turen kommet til Chile, og i kveld er jeg med. Først en rimelig hvit som jeg ikke tror jeg har testet før (selv om jeg selvsagt har vært innom andre Casillero del Diablos, de er en smule vanskelige å unngå).
Casillero del Diablo Chardonnay 2013
Farge: Blek strågul
Nese: Sitron og litt stikkelsbær.
Smak: Sitron. Umoden fersken eller syrlige, umodne gule plommer.
Munnfølelse: Slank og ikke videre intens.
Kommentar: «Lettdrikkelig» kaller Ingvild den og det er det vanskelig å krangle på. Jeg ønsker meg sommerkveld på terrassen for å få den perfekte stemningen, riktignok, men det kommer, det kommer.
Deretter en rød, til en noe høyere pris, men fortsatt innenfor hva man kan bruke på en hverdagsvin med rimelig god samvittighet.
Leyda Canelo Single Vineyard 2013
Farge: Mørk burgunder mot lilla
Nese: Lett støvete samling røde bær. Et hint av voks og så gammeldags skolelimstift når jeg trekker duften dypt inn.
Smak: Passe tørrhet. Røde bær. Etter å ha lest Ingvilds notater kjenner jeg bjørnebær, ja, men også, hm, tranebær? Krekling? Sistnevnte er ikke røde, men er til gjengjeld ganske tørre.
Munnfølelse: Ganske fyldig, vil jeg si, og passe intens.
Kommentar: Slett ikke dum. Kan fort bli kjøpt igjen.
Selv om det er morsomt å følge med rundt i verden var det jo ren øvelse i å smake og huske jeg egentlig hadde tenkt meg. Siden Skål! beleilig nok kom på Mammutsalget har jeg nå gått til innkjøp (jeg har lest den før, men da i lånt eksemplar). Jeg har derfor tenkt å gå tilbake til grunnprinsippene og jobbe meg gjennom boka vin etter vin. Så får vi se om jeg husker noe bedre når jeg er ferdig. Jeg skal nok plage dere med arbeidsnotater underveis.
Farge: Mørk rød mot fiolett.
Nese: Kirsebær og lett krydder. Også noe vegetalsk, grønt treverk?
Smak: Som nesa, røde bær, litt krydder. Heller nesten mot gløgg, men holder seg på rett side av grensen.
Munnfølelse: Fyldig og ganske intens.
Kommentar: Jeg liker nok rieslingen bedre, om det går an å sammenligne, men dette er helt klart en grei vin å plukke med seg når man ikke helt vet hva man skal ha. Funker fint for en lørdagskveld på sofaen.
Sist jeg drakk australsk Shiraz og tok notater var i november 2013. Denne gangen har også begge vinene vært i Ingvilds vinspalte, en forrige fredag og en uken før det. Jeg er som vanlig ikke så god til å planlegge, så det ble de to som var tilgjengelige hos min lokale pusher i dag.
Peter Lehmann Weighbridge Shiraz
Farge: Rødlilla, som mørke røde plommer.
Nese: Ungt. Røde bær, tanniner,
Smak: Tanninbitt, mørke plommer og litt kirsebær.
Munnfølelse: Ganske slank, ikke fryktelig intens. Det er tannintørrheten som merkes mest.
Kommentar: Helt ok, men virker litt vel ung og enkel. Litt før røff i kantene.
Yellow Tail Shiraz
Farge: Klin lik Weighbridgen
Nese: Røde bær, søtlige urter.
Smak: Kirsebærsaus til riskrem lagd av ekte kirsebær. Blåbær, pepper og noe urtete.
Munnfølelse: Litt fyldigere (kjennes lengre ut i kanten av tungen) og middels intens.
Kommentar: Oppleves mindre ung, men det kan være en illusjon på grunn av sødmen. Kirsebær er en crowd-pleaser (når man snakker om denne massen av en person), så jeg liker denne sånn passe. Det er litt for mye kompott eller rød saus over den til å bli noen ny favoritt.
Konklusjonen blir nok at jeg ikke synes de er bra nok i sitt prissegment, man får mye annet som er bedre til 125 kroner.
Druetyper: Barbera 85 %, Nebbiolo 10 % og Dolcetto 5 %.
Jeg innbiller meg at denne har vært på en av Ingvilds lister, for noen uker siden. Det var definitivt en Wongraven-vin fra Italia, i alle fall. Men det er fredag kveld, jeg har tenkt å se Doobidoo på SVT1 og deretter Nytt på nytt før jeg ramler i seng (det har blitt litt lite søvn siste uka) og jeg orker ikke å grave i Ingvildarkivet mitt for å sjekke. Men et kjapt smaksnotat skal jeg få til, så langt strekker energien seg. Såvidt.
Farge: Burgunder med lett lillaskjær
Nese: Jeg synes ikke den lukter så mye. Tørt, mørke kirsebær. Etterhvert lukter det plutselig melkesjokolade, og jeg får sterke assosiasjoner til Cadbury’s Fruit & Nut. Spesifikk får man være.
Smak: Lett fruktig med godt tanninbitt. Mørke kirsebær. Noe som minner om blader fra epletrær eller noe sånt.
Munnfølelse: Ganske fyldig, men ikke så veldig intens.
Kommentar: En ganske perfekt vin for formålet akkurat nå, sløving på sofaen en fredagskveld. Nok tørrhet til at jeg regner med at den tåler mat, i alle fall pasta eller noe sånt. Kanskje jeg plukker fram litt ost etterhvert. Ikke fryktelig spennende eller utfordrende, kanskje, men god.
Nese: Nybakte boller, rips og blåbær.
Smak: Veldig tørre plommer i Madeira. Mørke kirsebær, tørt trepreg, noe steinaktig på avslutningen, skifer skulle jeg mene.
Munnfølelse: Dekker hele munnhulen med tannintørrhet,
Kommentar: Mulig jeg må teste denne på en kollega som ikke liker italiensk rødvin – for fruktig synes hun – for dette var… Vel, la oss si at den vanlige fruktigheten ikke er der. Altså, det er frukt i bunnen, bevares, men det er mye annet som foregår også. Helt klart en vinner.
Nese: Mørke, røde bær. Et slags bålpreg.
Smak: Krydder (rosmarin), tanninbitt, blåbær.
Munnfølelse: Fyldig, middels intens.
Kommentar: På Vivino er toppkommentatorene enige om at det er mye smak for penga her. Og, joda, den smaker en del. Men det den hovedsakelig smaker er tanniner og tørt blåbærpreg. Og det er faktisk begrenset godt. Mulig den ville vært bedre til mat?