The Dark Expedition – del 6

Del 5: Highland Park.

Etter besøket på Highland Park ble vi lastet ombord i en turistbuss og kjørt til Yesnaby, som ligger på vestkysten av Orkney Mainland, sør for Skara Brae. Området er hovedsakelig kjent for spektakulære klipper i old red sandstone, og det var de vi var kommet for å se. Selv om tiden var knapp ville arrangørene selvsagt at vi skulle se litt av Orkenøyenes natur, utenom whiskyen er jo nettopp naturen hovedattraksjonen for turister til øyene. Sånn sett kan man vel anse det som vellykket reklame, det var fler av oss som konkluderte med at man nok måtte komme tilbake til Orkenøyene og gå noen turer, for eksempel langs Yesnaby Coastal Path. Vel, dere kan jo se selv:

Yesnaby, Orkenøyene

Flickr Album Gallery Powered By: WP Frank

Del 7.

Highland Park (The Dark Expedition – del 5)

Del 4.

Jeg beklager forsinkelsen, jeg ble sidetracked av å forsøke å finne en galleriplugin som gjorde det jeg ville, dessuten skulle jo alle bildene ha en fornuftig tekst. NB: Dette innlegget forteller litt om det som er spesielt med Highland Park, men forutsetter egentlig at du allerede vet hvordan whisky lages. Vet du ikke det anbefaler jeg å lese Whiskyskolen del 4 først.

Vi ble hentet av Highland Park sin minibuss ved hotellet og kjørt opp til destilleriet. Først fikk vi se en liten film om destilleriets historie (dette er formodentlig en del av standardturen også), og så ble vi delt i to grupper for omvisning, der Martin tok den ene gruppa og Patricia viste oss andre rundt.

Halve gjengen klar til filmvisning.
Halve gjengen klar til filmvisning.

Turen startet selvsagt i malteriet. 15000 tonn bygg per år maltes på destilleriet, og det utgjør 20 % av all malten destilleriet bruker. De benytter byggtypen Concerto og byggen er “importert”, det vil si fra Skottland, noe som selvsagt øker utgiftene.

Man får selvsagt teste å snu malten.
Man får selvsagt teste å snu malten.

Når malten hentes fra maltgulvet har den ca 40 % fuktighet, så tørkes den med torv i kilnen i 22 timer og deretter med ren koksvarme for å tørke ferdig. 35-50 ppm i malten etter kilning gir bare 2 ppm igjen i nyspriten.

Patricia forklarer kilningen.
Patricia forklarer kilningen.

Highland Park har 12 washbacks, noen i oregonfuru, noen i douglasgran og noen sibirlerk. Gjæringen foregår i minimum 56 timer og resulterer i et øl med 7-8 % alkohol som smaker fruktig, søtt, nøtteaktig og røykpreget.

Ølprøve hentes opp til oss.
Ølprøve hentes opp til oss.

2 washstills gir en low wine med 25 % alkohol, og i den prosessen mistes 60 % av volumet. “Smells like mushroom soup in the stillhouse”, i følge Patricia. Det fikk vi ikke sjekket, for vi fikk faktisk ikke komme inn i stillhouse i det hele tatt (de jobbet der, må vite), vi måtte stå ved døren og se inn.

Nuvel. De kutter fra hodet til hjertet ved 75 % og til halen ved 63 %, det gir ca 4500 liter nysprit fra 30.000 liter øl.

Lovely stills, all in a row.
Lovely stills, all in a row.

Til gjengjeld for at vi ikke fikk komme inn i stillhouse fikk vi klatre opp på taket, og fikk en fantastisk utsikt.

På toppen av verden!
På toppen av verden!

Der fikk vi også se inne i kilnen, der malten faktisk ligger når den tørker. Og vi fikk kikke inn i den kilnen de hadde tent på til glede for oss (så vi skulle få hive torv på flammene). De hadde ikke noe korn å tørke den dagen. Men det luktet godt likevel.

Her kan du marinere i torvrøyk.
Her kan du marinere i torvrøyk.

Så klatret vi ned igjen og fikk komme inn i det aller helligste: Lageret.

IMG_2183

Rundturen ble avsluttet med en smaking ledet av Martin, der vi fikk to vikingrelaterte Highland Park tapninger (selvsagt); Leif Eriksson og Drakkar, og så Dark Origins som jo hele turen var til ære for, og så avsluttet vi med en Highland Park 21 år. Følg lenkene for smaksnotater for de tre andre, Dark Origins har jeg skrevet om før, men denne gangen noterte jeg sherry, brent gummi, svidd popcorn og appelsinskall på nesa, svidd fat, tørket frukt og vanilje på smaken, og jeg synes fortsatt den er god.

Martin og HP 21 år.
Martin og HP 21 år.

Glade og fornøyde (og slitne, vi hadde tross alt først kommet til land samme formiddag) avsluttet vi besøket på destilleriet med en tur i butikken.

Flere bilder:

Highland Park

Flickr Album Gallery Powered By: WP Frank

Del 6.

Highland Park 21 år 40 %

100 % eks-sherryfat av amerikansk eik, 20 % av dem first fill.

Martin og HP 21 år.
Martin og HP 21 år.

Nese: Kanel, menthol, nesten litt tigerbalsam. Litt blomstrete; lyngblomster. Lett røyk, mer frukt (eple og pære) etter en stund i glasset.

Smak: Krydret, fruktblomster, honning, eik og vanilje, lett metallisk.

Kommentar: Litt i overkant på full styrke, skulle gjerne hatt litt vann. En whisky jeg gjerne fordyper meg i ved en annen anledning.

Highland Park Drakkar 40 %

15-20 % first fill europeiske eks-sherryfat.

IMG_2195

Nese: Melkesjokolade, litt svett sådan. Tendens mot gummi som dempes etter en stund, hint av røyk, tørket aprikos, eik, lett mintpreg.

Smak: Veldig oljete, litt aske, litt skarpt tre.

Kommentar: Tar seg opp. Litt for skarp/bitter på ettersmaken, men lukta er veldig god når gummien demper seg.

The Dark Expedition – del 4

Del 3.

Kirkwall, 22. august 2014

Vi ble møtt av et filmcrew i motorbåt i innseglingen til Kirkwall og måtte selvsagt gjøre noen demonstrasjoner av våre ferdigheter for dem, ved å ta ned fokk og sitte på bommen på rad og rekke og slikt. Noen av ablegøyene kan du se i videoen i The Dark Expedition – preamble.

Jeg snek meg til noen bilder jeg også. Her: Mesterlig bretting av fokk.
Jeg snek meg til noen bilder jeg også. Her: Mesterlig bretting av fokk.

Så la vi til kai og det første som skjedde var at Martin og Karl grov fram to flasker HP 18 og nok glass til alle så vi kunne skåle for oss selv. Jeg har vel aldri noensinne følt at en dram var mer velfortjent, eller smakte så godt.

Skål, Kirkwall!
Skål, Kirkwall!

Deretter pakket vi oss ut av båten og sjekket inn på hotellet og de fleste av oss hoppet nok rimelig rett i dusjen. Vi hadde avtalt å møtes til lunsj, men før vi kom så langt brukte jeg noen minutter på å booke meg fly hjem via Aberdeen og hotel i Aberdeen, siden flyene fra Kirkwall korresponderte dårlig med flyene til Oslo (ikke at en natt i Aberdeen er å forakte).

Bilder studeres under lunsjen på Skipper's.
Bilder studeres under lunsjen på Skipper’s.

Lunsj ble inntatt på Skipper’s, en utmerket porsjon Fish & Chips for min del. Etterpå hadde vi tid til å gå oss en liten runde i Kirkwall før vi skulle busses til destilleriet for omvisning.

Kirkwall Cathedral
Kirkwall Cathedral
Memento mori. Katedralen var full av slike symboler, gjerne i kombinasjon med maritim symbolikk, vitner om mange liv tapt på sjøen.
Memento mori. Katedralen var full av slike symboler, gjerne i kombinasjon med maritim symbolikk, vitner om mange liv tapt på sjøen.

Og så skulle vi endelig få se Highland Park, årsaken til hele seilasen. Destilleriet er verdt et eget innlegg, så her får vi nok si: Fortsettelse følger.

Del 5: Highland Park.

Highland Park 1990 16 år Signatory 56,1 %

Destillert 13.12.1990, tappet 12.06.2007, fra fat nummer 15688. 1st fill sherry butt.

highlandpark1990sampleNese: Ganske lukket. Litt vanilje og bakte pærer. Med vann dukker røyken opp, men også appelsinskall og hvite blomster.

Smak: Røyken er fraværende på lukta, men svært tydelig på smaken. Kald bålrøyk. Ellers nybakt grovbrød med honning. Med vann får røyken et preg av kalk. I tillegg finner jeg blomsternektar og honningmelon.

Kommentar: Først en merknad om fargen. Det synes ikke så godt på bildet, men denne er ikke mye mørkere i fargen enn den jevne hvitvin. What’s up with that? Førstegansfylte eks-sherryfat har da tendens til å sette en del farge, uavhengig av hva slags sherry som var på fatet før? Ikke smaker eller lukter den nevneverdig av sherry-typiske ting heller. Kjøper man denne fordi man elsker sherryfatstapninger blir man garantert skuffet.

Men ellers: What’s not to like. Et riktig, riktig godt Highland Park-fat Signatory har fått tak i her.

Også en sample jeg ikke helt vet hvor jeg har fra. Jeg må skaffe meg et bedre system for oppbevaring av samples!

Highland Park sett fra luften

Jeg holder på å gå gjennom bildene jeg tok i løpet av The Dark Expedition. Det ble noen bilder, kan du si. Så det kommer, det kommer. Men her er en liten smakebit.

Kirkwall fra luften
Kirkwall fra luften

Tatt fra flyet til Aberdeen lørdag ettermiddag.

Utsnitt av Kirkwall fra luften, med Highland Park som hovedmotiv.
Utsnitt av Kirkwall fra luften, med Highland Park som hovedmotiv.

De har et lagerhus eller to. Om du myser kan du se pagodetakene (de har to kilns) nederst til høyre i bildet bak de to lange grå bygningene (som huser maltgulvene).

Highland Park 12 år 43 % ganger tre

Jeg mistenkte nok at den gamle HP’en jeg smakte sist hadde stått for lenge med for mye eksponering mot luft. Dessuten oppdaget jeg når jeg skulle begynne å lete etter detaljer om den nye at den uåpna flaska jeg hadde oppdaget i eget skap ikke var ny tapning, men forrige utgave (altså, det burde jeg jo ha visst fra flaskedesignen, men det klikket ikke). Etter en liten prat med Morten ofret han derfor enda en 3 cl av sin gammel-gamle HP 12 for at jeg skulle få tatt en ny runde. Det har jeg nå gjort, i to omganger. Nedenfor følger notater for alle tre, et bonusnotat for Dark Origins og en oppsummering. Puh.

Highland Park 12 år ganger tre pluss Dark Origins til høyre
Highland Park 12 år ganger tre pluss Dark Origins til høyre

Highland Park 12 år 43 % (ca. 1985-1990)

Nese: Eik, honning, hint av aske, mørk sjokolade, fyr på peisen, bivoks, timian og “krydder” generelt. Med vann kommer mer bål, urtemarinert og så grillet kjøtt, appelsinmarmelade, trekull og laubærblad.

Smak: Mørk sjokolade, tørr eik, lyng, noe krydder – mot anis og nellik, tørket frukt. Med vann kommer lakkert eik, den blir mindre søt og får skarpere krydder, syltet appelsinskall og tørkede jordbær.

Kommentar: Denne kan man snuse på (og forsåvidt drikke av) i timesvis. Best uten vann, men god samme hva. Særdeles drikkelig uten noen som helst tvil.

Highland Park 12 år 43 % (2003)

Nese: Appelsinmarmelade, møbelpolish, tørket eple, aske og bålrøyk. Med vann kommer ristet korn, bålrøyk og krydder. Etter en stund kommer vokspreg.

Smak: Brent sukker, tørt treverk, lynghonning, bål og bitterhet. Med vann kommer appelsinskall og melkesjokolade.

Kommentar: Oppnår også klassifiseringen særdeles drikkelig. Helt greit at vi har nesten en hel flaske igjen.

Highland Park 12 år 43 % (2014)

Nese: Rått tre, melkesjokolade, våt lyng, vanilje, gjærdeig, støvete kanelstang. Med vann kommer vått lær, appelsinskall, litt brent gummi.

Smak: Honningglasert trekull, litt bitterhet. Med vann kommer appelsinskall og rosmarin, bål, tørt treverk, hint av lakris og mørk sjokolade.

Kommentar: Slett ikke dum, skjenk gjerne en dram til. Mangler det lille ekstra som løfter til særdeles drikkelig, men er bra standardutvalg i skapet.

Highland Park Dark Origins 46 %

Nese: Klart mer fatpreget, litt brent clutch, tørkede røde bær, timian og noe skarpere; mentol? Med vann kommer karamellpudding; fløte og vanilje.

Smak: Lett brent gummi, melkesjokolade, bål på ettersmaken. Med vann kommer appelsinskall og tørt tre.

Kommentar: Fortsatt god.

Den lovede oppsummeringen:

Jeg kan uten å nøle gjenta hovedkonklusjonen fra forrige sammenligning: Jeg blir ikke lei meg om du serverer Highland Park 12 år (samme hvilket tiår du kjøpte flasken). Den eldste er i en særklasse, den yngste virker yngst (det høres det jo ut som den burde, men siden de begge er tolv år skulle det ikke spille noen rolle hvilket tiår de var tappet). Det har nok flere årsaker, hovedårsaken er utvilsomt at jeg ikke er alene om å like maltwhisky. Markedet har nærmest eksplodert og mange destillerier som før tappet 10 % som single malt og 90 % i blends har nærmest reversert det forholdet. Det sier seg selv at når du kan plukke de 10 % beste fatene dine blir resultatet bedre enn når du bare kan “forkaste” de 10 % dårligste. Så lenge alternativet er å skru opp prisene på selv ung singlemalt til et helt idiotisk nivå må jeg vel si at jeg foretrekker status quo. Og jeg har hatt 2014-utgaven av Highland Park 12 år som reisedram i sommer. Det har fungert utmerket. Det kan til og med finne på å gjenta seg en annen sommer (eller høst, vinter og vår, for den saks skyld).

Highland Park 1989 22 år van Wees 46 %

Destillert 4. desember 1989, tappet 1. august 2012, lagret i en sherry butt med fatnummer 11854, som ga 660 flasker.

Nese: Kirsebær og eik. Med vann: Honning, sitron og lyng. Et streif av røyk.

Smak: Hint av røyk, søt eik, lakris.

Kommentar: Now we’re talking. Et godt fat som demonstrerer hvor bra Highland Parks destillat kler sherryfat.

Takk til Daniel for sample.