øl – Side 4 – drikkelig.no

Sør Øst Høst Hoppy Red Ale 6,5%

Det dukker til stadighet opp nye bryggerier i Norge og et av de nyeste er Sør Øst Bryggeri AS. Ikke mye å finne på interwebben annet en at selskapet ble registrert 31. juli 2015 etter å ha blitt stiftet 1. juni samme år. Det er da ikke ille å få sitt første øl inn på polet allerede i september (særlig med tanke på at anbudsfristen vel gikk ut før bryggeriet ble stiftet). Dette kombinert med at bryggeriets adresse er en villa på Vinterbro utenfor Oslo leder meg til å mistenke at ølet er brygget hos noen andre. Også morsomt å legge merke til epostadressen som oppgis på etiketten er til et domene (sorost.com) som fortsatt er ledig på markedet.

Selve ølet er en opphumlet red ale med Warrior, Columbus, Cascade, Simcoe og Fuggles. Maltoppskriften er Pale Malt, Cara Pils, Amber og røstet bygg. Antar det er en skrivefeil at gjær ikke er med på innholdsdeklarasjonen, da jeg tror ikke den er villgjæret.

Farge: Mørk brun med et lite mørkerødt skjær. Pent og tykt skum med småbobler.

Nese: Malt og lite annet.

Smak: Bittert humlebitt mot en bakgrunn preget av småsvidd malt.

Konklusjon: Ubalansert og ensformig.

Innkjøpt: Vinmonopolet Valentinlyst, Trondheim (56,- / 50cl)

Firedobbel sommer fra Nøgne Ø

Sommerøl i Norge er i all hovedsak en lys lager som er tynnere, mer smakløs og muligens litt friskere enn bryggeriets ordinære pils/lager. I år har Nøgne Ø dratt strikken en smule lenger da de kom med fire separate sommerøl.

Tre av ølene er kommet til verden som en del av bryggeriets frihetsrunde der bryggerne selv får bestemme hva de vil brygge, mens det siste er et samarbeidsøl med spanske Naparbier.

Session IPA 4,7%
Dette er samarbeidsølet som kom til verden etter at Nøgne Ø fikk besøk av Naparbiers Juan A. Rodrigues Pineda. Dette var en gjenvisitt etter at Kjetil Jikun i fjor var i Spania og brygget Black Rain. Han fikk gå igjennom humlelageret og endte opp med en Session IPA utelukkende brygget med humle fra New Zealand (Wakatu, Kohatu og Dr. Rudi). Hvete, havre og byggmalt er gått i mesken.
Farge: Gylden og uklar med en solid skumtopp.
Nese: Lett og fruktig med tropisk preg. Et godt kornpreg som gir en god kontrast til frukten.
Smak: Litt vannaktig fruktighet med et solid, men ikke overdrevet humlepreg.
Konklusjon: Et klassisk lett og fruktig øl med en typisk aroma av New Zealand men likevel rimelig erketypiskt Nøgne Ø.

Rabarbrablonde 4,5%
Denne er det Paul Arvid Håstø som står bak. Han ville ha noe syrlig til en varm sommerdag og derfra var ikke tanken på rabarbra langt unna.
Farge: Uklar halmgul med en hyggelig, hvit skumtopp.
Nese: En viss syrlig fruktighet er det men den er til dels skjult av en innestengt (og muligens lett muggen) kornkarakter. Ikke den mest fristende duften jeg har vært borti.
Smak: God syre til og begynne med, men så kommer det en smak av slanga Cheez Doodles-partikler som forstyrrer en hel del.
Konklusjon: Et godt øl hadde det ikke vært for at noen hadde tømt bunnslammet fra Cheeze Doodles-posene som hadde blitt liggende etter 17. mai-helga.

Sourweisse 3,5%
Rolf Tore Vik har lenge hatt lyst til å brygge en berlinerweisse og nå bød sjansen seg. Det er visstnok ikke en typeriktig varianten, med hr. Viks tolkning av arten.
Farge: Lys strågul, med tynn og elegant skumtopp.
Nese: Lett og nær nøytral med små hint av den syrligheten brygget lover.
Smak: Et lite syrlig annslag lover godt men dabber bort og etterlater seg en smak av brødskive med syrlige drops.
Konklusjon: For daff for meg. Mer syrlighet, ja takk.

Strandhogg 4,0%
Rune Karlsen er mannen bak dette ølet og han beskriver det følgende: «Tenk deg en varm dag. Det er stille. Du kjenner en svak bris av sjø. Solen steiker. Du lukker øynene og tar en slurk…» Nå sitter jeg i Trondheim så varme dager er det ikke mange av. Stillheten er det også så som så med. Sjøen er litt langt unna og sola er ikke den mest hyppige gjesten i regionen. Men vi lar det stå til likevel.
Farge: Den er mørk rød, med et tynt rosa skumlokk.
Nese: Bjørnebærsyltetøy med saltkaramell.
Smak: Syrlig og frisk bjørnebærpreg med et lite sitronmarmeladepreg. Hint av salt i form av saltkaramell er også der bak.
Konklusjon: Selv om jeg hverken har varme, sol, sjø eller stillhet å by på når jeg sitter å smaker på denne er det aftenens vinner. Frisk og med et morsomt hint av salt.

Innkjøpt: Samtlige er kjøpt hos Gulating inne på Mathall Trondheim.

Stjørdalsbryggeriet Brygg #1

Dette er det første kommersielle brygget (det er brygg #5) som Stjørdalsbryggeriet brygget på eget anlegg som skulle slippes for publikum. Og med tanke på hjemstedet er det naturlig at det er brukt røykmalt (Stjørdalsmalt) i dette brygget som for øvrig er inspirert av skotsk brown ale.

Resultatet ble dog ikke som forventet og ølet ble liggende på tank mens andre øl ble sluppet på markedet. Etter noe tid ble nok en smak tatt av tanken og plutselig hadde det magiske skjedd. Ølet som tidligere var ubalansert og ikke helt bra hadde modnet og vokst seg stor og klar til å slippes løs på publikum.

Farge: Lys brun med et oransje preg. God skumtopp som legger seg kjapt med ett tynt lag over brygget.

Nese: Tørt preg som forsøker å harmonere med den veldig klassiske aromaen av brown ale. En bitteliten røykaroma ligger i bakgrunnen og gir dybde til duften.

Smak: Røyken kommer litt mer fram på smaken, men er fortsatt demped og spiller andrestemme. Klassisk britisk brown ale, tørr og med en liten fruktighet som harmonerer godt med røyken.

Konklusjon: Et velskapt øl som jeg gjerne ser som en del av stambryggene til Stjørdalsbryggeriet. Elegant, klassisk og med litt ekstra (Stjørdalsmalt) for å pirre ganen. Helt i toppen blandt butikk-brown ale. Og den blir bedre når den tempereres.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Det Lille Sørlandsbryggeriet Sør 4,7%

I serien markedsvilledning har Scandza meldt seg på i konkurransen som om dagen går med Sagene Bryggeri i foreløpig ledelse. Dette brygget framstår som brygget av det Lille Sørlandsbryggeriet, et for alle et ukjent bryggeri. Sannheten er at det er brygget hos Arendals Bryggeri, som langt fra kan regnes blandt de små på Sørlandet. Scandza sto også bak Little Norway-ølet – der de fant et kanadisk mikrobrygg de likte og endret omtrent 99% av innholdet for de solgte den som lys lager da kölsch (som orginalen var) ble for skummelt for nordmenn.

For de som lurer på hvordan en såpass marginal produsent som Scandza klarer å få innpass med sine tvilsomme lyse lagere i stort monn hos dagligvaren bør huske at herrene bak selskapet har lang fartstid hos henholdsvis Ringnes (Jan Bodd) og Carlsberg Sverige (Stig Sunde) og har dermed kontakter langt inne i kjedene. At selskapet deres også bl.a. eier Synnøve Finden og Sørlandschips.

Brygget i seg selv ser ut til å skal ta seg an Corona og Sol i norsk dagligvare. Mais er brukt, selv om det på innholdsdeklarasjonen på baksiden kommer mais etter maltet bygg (på framsiden er mais nevnt først).

Farge: Veldig lys gul. Tynt, hvitt skum som dog blir liggende som et lokk.

Nese: Lett søtlig med et lite hint av vann fra en boks med hermetisk mais.

Smak: Lett sitrus frisk med en lett maltsødme og en emmen bismak.

Konklusjon: Ikke så værst for de som insisterer på øl med minimalt ølpreg. Minuspoeng for å late som de er mikrobrygg dog.

Innkjøpt: Obs! Lade, Trondheim

Lillehammer Bues Stout 4,7%

Siste øl i kottet fra Lillehammer Bryggeri er deres stout. Flasken har stått litt lenge (gikk ut på dato 03.02.15 / Batch #12/14), men av erfaring er best før datoen på en del stouter heller en best etter dato – lav alkoholstyrke derimot kan dog være et faretegn.

Ølet er oppkalt etter Erik Bue som var oppfinner av rang i Lillehammer på 1800-tallet, han var også ansvarlig for å bygge Lillehammer Brenneri og Bryggeri i 1847.

Farge: Mørk, mørk rødlig brun. Så nær svart man kan komme. Solid skumtopp med fin skittenbrun farge. Rimelig ivrig skum, men det kom ut av flaska i et bedagelig tempo.

Nese: Sjokolade er det som dominerer. Lett hint av innstengt kjeller langt der bak sammen med en kaffeaktig tørrhet.

Smak: Lett og sødmefylt med preg av lys sjokolade, røde frukter, vanilje og litt sitrus.

Konklusjon: En lettdrukket stout. Grei og god uten å imponere.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim (59,90 / 50cl)

Hansa Vienna Lager 4,6%

Hansa har ikke tatt for seg de heftigste bryggene når de skulle lansere nyheter nå i vår. Etter Appelsin-radleren har jeg ikke de største forhåpningene. Det hele minner litt om Aass’ Lyse Bayer som jeg ikke var særlig begeistret for. Vienna Lager oppsto kanskje i Wien men ølsorten lever i dag hovedsaklig i Mexico der Østerikske immgranter tok den med seg.

Farge: Lys kobber med en lett og hvit skumtopp som legger seg raskt.

Nese: Lett maltsødme og lite annet.

Smak: En lett maltsødme med en emmen bismak av gammel malt og humle. Smaker litt som om de har brygget en ordinær lager og tilsatt litt karamell. Den industrielle kullsyretilsetningen er såpass markant og nesten overdøvende at det blir ubehagelig.

Konklusjon: Et greit nok brygg i utgangspunktet, men kullsyren bli alt for dominerende og gir meg en ubehagelig opplevelse.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Hansa Lyst øl med hint av appelsin 4,1%

«Vi har laget et øl som passer god på varme sommerdager. Appelsin har en naturlig syrlighet som balanserer ølets sødme og bitterhet.

Smaken av appelsin er nedtonet – du skal kjenne et hint av appelsin som gir et friskt og sommerlig øl.

Nyt den iskald»

Denne bevingede tekst er å finne på boksen (i hvit tekst på lys, sølvgrå bakgrunn – nærmest uleselig i sollys). Jeg kjenner at jeg inntar en svært negativ posisjon ovenfor dette brygget allerede.

Hansa har satset en del på å nå ut til de som drikker annet enn lys lager de siste årene, ikke minst med oppkjøet av Nøgne Ø friskt i minnet. Denne sommeren er det tilbake til gamle trender og den tiden like etter at Norge ble tvunget til å oppheve renhetsloven grunnet EØS-avtalen. Da kom de fleste norske bryggerier som fortsatt eksisterte ut med øl med tilsetninger av frukt, sjelden med stort hell. En av de siste til å prøve seg var Carlsberg Norway (Ringnes) som tok inn Tuborg Lime Cut, ble vel heller ingen storselger.

Farge: Svært lys strågul. Tynt skum med store bobler som raskt forsvinner.

Nese: Appelsin-pez. Skulle nesten tro at en pakke appelsin-pez er pulverisert og tilsatt boksen, rimelig intens.

Smak: Emmen maltsmak som forsøkes tildekkes av utvannet appelsinsaft (god gammeldags, uten kunstig søtning). Det hele blir vannaktig og emment. Lite å sette fingeren på ellers smaksmessig da det ikke er noe annet å smake.

Konklusjon: Nå tviler jeg på at jeg er i nærheten av målgruppen for dette produktet, og like greit er det. Jeg tror resten går i vasken.

Innkjøpt: Rimi Valentinlyst, Trondheim (29,90 pluss pant / 50cl)

Bartestout 4,7%

En ølbutikk kan vel ikke eksistere uten å ha sine egne øl. Noe annet hadde vel vært uhørt. Og ølkjeden Gulating har flere forskjellige brygg tilfeldigvis brygget av dem selv. Men kan man være daglig leder i en av Gulatings butikker uten å ha et eget øl? Selvfølgelig ikke.

Daglig leder på Gulating Trondheim, Tommy Holen Helland, har vært hos Ølve på Egge i Steinkjer sammen med Gulating Håndverksbrygg og kreert en dry stout som skal være litt mer engelsk i stilen. Dette innebærer en mykere og ikke så stram brentsmak i min bok.

Innholdsdeklarasjonen hevder at det er brukt krystallmalt og mariss otter palemalt (mistenker at det skulle ha stått maris otter) mens humla er norton brewer (her mistenker jeg at det skulle stått northern brewer).

Farge: Mørk, dyp brun (nær svart) med et særs pent og pyntelig skumlokk med lekker lysebrun farge.

Nese: Melkejokolade, kaffe og sødme fra stuede frukter.

Smak: Lett og sødmerik med en god tørrhet som danner bakteppet. Frisk med et lett brentpreg som leder en videre mot hint av lune fersken, pærer og rosiner. Mens man sitter og koser seg med de lette og liflige smakene ligger en mørk og dyp smak av malt og gir en god fylde.

Konklusjon: Absolutt drikkbart og «moreish» som engelskmennene sier. En leken og lett stout som godt kan bli en gjenganger på verandabordet i sommer. Stilmessig ville den passet godt inn på engelsk pub (denne på håndpumpe hadde ikke vært feil). Av butikkstouter ligger den høyt oppe.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim (74,90 / 50cl)

Ægir Hlésey 4,7%

Hlér er et annet navn på den norrøne havguden Ægir. Dette nevnes i både Snorres Skaldskaparmål (Yngre Edda) og den norske skapelsesberetningen Fundinn Noregr (Islandsk opphav). Hans bosted var Hlésey som på mer moderne skrivemåte er Lesø (ligger i Kattegat).

Brygget er en sommer red lager.

Farge: Gylden mot kobberfarget. Lett og eggeskallhvitt skum.

Nese: Veldig lett og nøytralt. Litt maltsødme med en tørr, innestengt aroma.

Smak: Veldig lett og balansert. Litt sødme, bitterhet og en dæsj med emmen fruktighet (appelsin, fersken og svisker).

Konklusjon: Muligens det ølet fra Ægir jeg har likt minst.

Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim

7 Fjell Sommer Pale Ale 4,7%

I fjor fikk jeg meg en liten smak av 7 Fjells sommerøl på Bryggerifestivalen i Trondheim og ga den 4 stjerner på Untappd. I år har den dukket opp på min lokale Rimi – noe som naturlig nok medførte et kjøp.

Brygget er en laget på Pale Malt, Carapils og Caramalt og humlet med Summit, Amarillo og Centennial. Dette er batch #54 og har to års holdbarhet (visste ikke at sommerene var så lange i Bergen).

Farge: Gylden med et pent og hvitt skum som legger seg raskt.

Nese: Fruktig og søtt med preg av tropisk nektar. Litt bitterhet er å finne bak den voldsomme veggen av fruktsødme.

Smak: Lett, bitter og vannaktig anslag. Overraskende med tanke på den voldsome dominansen av tropiske frukter på nesa. En viss sødme er å spore på smaken også, men den minner mer om veldig utvannet nektar (4:1 minst).

Konklusjon: Et friskt brygg som nok fungerer godt i solveggen, men det blit litt for tynt og vannaktig på smaken for min del.

Innkjøpt: Rimi Risvollan, Trondheim