øl – Side 34 – drikkelig.no

Founders All Day IPA

Dette er første gang jeg kom over øl fra Founders Brewing Company i Norge. Tidligere har man måttet dra til utlandet for å få fingrene på brygg fra dette håndtverksbryggeriet i Grand Rapids, Michigan, USA.

Har tidligere drukket Porter og Breakfast Stout fra dette bryggeriet, begge solide øl som viser solid håndverk men uten det lille ekstra som gjør den store forskjellen.

Flasken ble funnet hos Bunnpris Elgeseter i Trondheim til den nette pris av 41,90 om ikke minnet mitt svikter meg helt. Litt stivere enn i Sverige (24:40 SEK), men det må man i tillegg bestille en hel kasse om man vil kjøpe den.

Farge: Lett uklar lys kobber.

Nese: Humle. Mye aromahumle som balanserer bitterhumlen godt. Litt sitrus og modne bær er det også plass til.

Smak: Lett og humledominert, noe vannaktig karakter. Ganske tynt og lite maltpreg. Lett og frisk bittersmak henger igjen.

Konklusjon: Et godt brygget session ale som man lett kan drikke mange av, med mindre man ikke liker humlepreg.

Iki Beer Yuzu

I jakten på Dutch Beer Week-merke hos Untappd har turen kommet til produktet Iki Beer. Dette ølet er tilsatt grønn te og yuzu – en sitrusfrukt fra det østlige Asia.

Det er et nederlandsk selskap som står bak ølet, men det brygges i Belgia (det er registrert som nederlandsk på Untappd) hos Liefmans om man skal tro den norske importøren – Ratebeer sier den er brygges hos De Proefbrouwerij (og siden Iki Beer selv har en lenke til De Proef på sin hjemmeside skal vi ikke se bort fra at Ratebeer har rett).

Åkke som det skal da være et asiatisk-inspirert øl, brygget i Belgia på oppdrag av et nederlandsk selskap. Det holder 4.5% og er tilgjengelig i velassorterte dagligvarebutikker, og er nesten økologisk.

Farge: Uklar gul

Nese: Lett, frisk og sitruspreget.

Smak: Emment og flatt anslag med hint av grønn te og sitrus. Smaken av yuzu er det som blir igjen i ganen. Fint lite annet å finne.

Konklusjon: Et lett og delvis fruktig øl uten de store smakene. Passer sikkert greit til sushi, men nå er ikke det noe jeg spiser i noen særlig stor grad. Blir neppe noe gjenkjøp av denne.

Tuborg Sommerøl

Neste brygg ut blandt sommerølene er Tuborg Sommerøl – et friskt og lettdrikkelig øl med lav maltsødme, svak syrlighet og lite bitterhet. Så med andre ord et øl med minimalt av det som gjør et øl til øl.

Farge: Klar, lys gul

Nese: Hint av sødme og kullsyre, ingenting annet.

Smak: Lett, emmen maltsødme og markant særs kunstig kullsyrepreg. Emmen ettersmak som nesten tvinger en til å ta en slurk til.

Konklusjon: Her har Ringnes nærmet seg med stormskritt hvordan få betalt for øl når man selger farris. Fargen er det som minner mest om øl. Smaksmessig er dette helt på høyde med (eller på bunn med) Bud, Coors, Corona, Sol og andre storselgere fra Nord- og Sentral-Amerika.

Emelisse Espresso Stout

Som svoren Untappd-bruker følger jeg med når spesialmerker lanseres. Denne uken er det Dutch Beer Week og for å få det merket må man drikke tre forskjellige nederlandske øl i perioden 15.-25. mai. Antallet lett tilgjengelige øl fra Nederland er ikke stort, men noen er det da: Grolsch, åtte La Trappe-varianter og Emelisse på Vinmonopolet og Iki Beer og de store glassflaskene med Heineken (øvrige Heineken-tapninger i Norge er brygget av Hansa) på velassorterte dagligvareforretninger. Andre finnes sikkert også, men dette var de jeg fant på en kort runde før helga.

Men først ut i denne nederlandske uken er Emelisse Espresso Stout, produsert av Brouwerij Emelisse i Kamperland, beliggende i sør-vestlige Nederland. Der er både bryggeri og restaurant. Ølet er tilsatt italiensk-brent espresso bestående av 90% Arabica og 10% Robusta,

Farge: Svart (EBC 87)

Nese: Tørr kaffe, brent malt, mørke ristede krydderurter, sjokolade og et visst nøttepreg i bakgrunnen.

Smak: Alkoholsterk, tørr, kaffe, mørk bittersjokolade, melkesjokolade og litt syrlige toner på ettersmaken. Ikke all verdens av fylde, hadde det ikke vært for alkoholen kunne det nesten kvalifisert til session ale.

Konklusjon: Alkoholen ble for fremtredende for meg i dette brygget. Det er mulig at dette vil behjelpes ved lagring, det får vi se på etterhvert. Et greit øl.

Aass Ankerpils

Det er sol og sommervær på mange kanter av landet denne helga og vi er på vei inn i den sesongen der mange nordmenn går bort fra sine lyse og lette lagere/pilsnere til fordel for enda lysere og lettere lagere/pilsnere.

Alle de store bryggeriene slenger seg med på dette kjøret hvert år, og befolkningen kjører med. Først ut er Aass Ankerpils – et strågult, friskt og undergjæret øl med et hvitt skum. Skal ifølge bryggeriet passe godt til brokkoli (ok, antar brokkoli-bildet skal representere grønnsaker).

Farge: Strågul

Nese: Lett syrlig kornsødme. En emmen kornaroma og hint av frukt.

Smak: Lett utvannet bitterpreg, en viss sødme og hint av syrlige fruktdrops.

Konklusjon: Lav bitterhet og fravær av fylde gjør at dette ølet er et man kan drikke bøttevis av uten at smaksløkene utfordres i noen som helst grad.

Lesestoff til helga #26

The interwebz: Cutty Sark har lansert blogg. For å kunne lese den må du gå inn på Cutty Sarks hjemmeside og oppgi alder, men det later til å funke å legge den til i rss-leseren også. Ikke at jeg er så sikker på at du vil det, i følge pressemeldingen de har sendt ut, til for eksempel Whisky Intelligence, er bloggen «provocative». Eller «at Cutty Sark, we pride ourselves on being brave, bold and daring, so, what better way to talk frankly about attitude, lifestyle and whisky than through a blog?» – de skal altså være modige x3 (flinke til å bruke synonymordboka er de i alle fall) og snakke om «attitude, lifestyle» og whisky. Så langt er det kommet seks innlegg, hvorav det aller første handler om gamle whiskyklisjeer de mener er nonsens (her føler jeg de sparker inn åpne dører), ett om en kampanje de har gående (Cutty Cargo), et om gatekunstneren Clet Abraham, et handler om Cutty Sark og banning i film, et om fotball (tror jeg, akkurat det leste jeg ikke så nøye), et om fotografen Tod Seelie, som skal ta bilder på oppdrag fra Cutty Sark og et om at de hater beige. Det er mulig det er sistnevnte som skal være modig x3. Eller er det banninga? Jeg vet ikke. Det jeg derimot vet er at de ikke er så konsekvente av seg. Ingen beige, nei?

Så langt er det også fint lite om whisky, men det er vel egentlig begrenset hvor mye man kan skrive om det hvis man representerer én (litt kjip) blend, så det er kanskje ikke så rart.

Skottland: Whyte & Mackay er solgt til et phillipinsk selskap, Emperador Inc. Det betyr at Dalmore, Jura, Tamnavulin og Fettercairn skifter eiere, det vil vise seg i hvilken grad det har noen praktisk betydning.

Speyside: The Alchohol Professor forteller historien om Cardhu og de to kvinnene Helen og Elizabeth Cumming som var essensielle faktorer i destilleriets historie på 1800-tallet.

Skottland: Og når vi snakker om historie; Whisky Intelligence er i gang med en serie profiler av nedlagte destillerier. Så langt kan du lese om Lochside, Caperdonich, Port Ellen, Tamnavulin og Dallas Dhu.

Wigtownshire: Potensielt veldig gode nyheter for oss Bladnochfans denne uken. En gruppe investorer som inkluderer Arran Brewery har lagt inn bud på Bladnoch, melder The Spirit Business. Hvorvidt budet er akseptabelt blir forhåpentligvis klart i løpet av de nærmeste ukene.

Mer interwebz: Hva er din whiskysjelefrende? I anledning at mai 2014 tydeligvis er «whisky month» i følge Homecoming Scotland kan du teste deg selv på whiskymonth.co.uk. Jeg fikk Dailuaine 16, som var et langt mindre opplagt svar enn forventet.

Norge: Jørn Idar Almås Kvig som var med å starte ølportalen og blogget der inntil nylig, jobber med bok om skandinaviske øltradisjoner. Ølboka – En guide til øl i Skandinavia kommer på Font forlag i juli. Han er intervjuet – på Ølportalen, naturligvis.

Sierra Nevada Kellerweiss

Sierra Nevada har lenge vært et av mine favorittbryggerier og de skuffer sjelden når jeg smaker noe nytt derfra. De er ikke de mest spennende, nyskapende eller ekstreme der ute, men lager gode, solide håndtverksøl – litt som Kinn i Norge og Jämtlands i Sverige.

Men når jeg kom over en flaske hefeweizen fra dem dukker skeptikeren opp, kan de virkelig takle dette ekstremt tyske tradisjonsølet? Det korte svaret er ja.

Farge: G Sierra Nevada Kellerweiss ylden uklart. Ufiltrert og med rimelig solid bunnfall som seg hør og bør.

Nese: Lett hvetekarakter med en god syrlighet og en diskret bananaroma.

Smak: Banan, hvete, sitrus og en ganske aktiv karbonering. Er det muligens litt humle som spiller i bakgrunnen? Noe bitterhet er det ihvertfall.

Konsklusjon: Et god hveteøl som ikke skiller seg merkbart fra de tyske, det er muligens noe friskere (humla?). Smaksmessig ligger det nok nærmere Paulaner enn Erdinger, noe som for meg trekker litt ned.

Haandbryggeriet Blåbær

Haandbryggeriet Blåbær ble opprinnelig lansert i mai 2013, men dukket aldri opp ved det slippet og jeg satt lenge og ventet på at den skulle dukke opp. Til slutt ga jeg opp og glemte den mer eller mindre før den var å finne i hyllene til Vinmonopolet i Bankkvartalet i Trondheim.

Det er her snakk om et sør-belgisk type ale med tilsatt blåbær og som er gjæret ved hjelp av villgjær. Blåbær er en del av HBs «Haand Special Berry Collection» som også inneholder Rips, Krekling og Tindved.

Farge: Rød-rustbrun

Nese: Syrlig frisk, lett preg av frukt og bær (kirsebær), knust druestein og noen sjokoladenoter.

Smak: Tørr, lett syrlig og bitter med hint av bærsødme. Ikke utpreget blåbærsmak, Litt som et utvannet surøl.

Konklusjon: Må si jeg ble litt skuffet av denne. Den havner langt nede på listen over mine favorittøl fra Haandbryggeriet. Men de skal ha for forsøket og håper at neste utgave blir bedre.

Austmann Onkel i Amerika

Etter 15 listeføringer på Vinmonopolet (ok, 4 av dem er sesongvarer i form av juleøl og påskeøl) er tiden kommet for å forsøke seg på dagligvarehandelen. Naturlig nok er Meny Lade stedet man først finner butikkøl fra Austmann i Trondheim.

Først ute er en IPA (kategorisert på Ratebeer som Session IPA) med det klingende navnet Onkel i Amerika. Etiketten lover store mengder humle av typene Centennial og Cascade.

Farge: Uklar oransje – herlig ufiltrert.

Nese: Appelsin (både kjøtt og skall), sitron, sukat og hitn av krydderier.

Smak: Lett med et markant humlebitt som vedvarer. Lette toner av friske (sitrus)frukter og urtevekster. Svakt hint av gjærbakts i bakgrunnen.

Konklusjon: Definitivt en session IPA som kan drikkes i mengder. Vil nok bli en klassiker i sommervarmen for de som er glad i et lite humlebitt.

Kinn Manna

Manna er ifølge de kristnes hellige bok gudegitt eller åndelig næring, noe som passer for et næringsrikt øl. Manna er et Mildt Øl, en Mild Ale. Dette er et tradisjonelt engelsk alkoholsvakt øl (selv om Mild over 6% er registrert) som hadde sin storhetstid på 60-tallet. Walisiske gruvearbeidere var den siste store kjernegruppen for øltypen. Camra har i de seneste årene forsøkt å gjennopplive øltypen ved å fokusere på Mild i mai måned (May is Mild Month).

Kinn er solid forankret i den britiske bryggeritradisjon og Mild var en tidlig ølsort de produserte. Men med utvidet etterspørsel etter de sterke øltypene ble Mild lagt på is inntil vdere. Nå er den igjen tilgjengelig til stor glede for de av oss som kan foretrekke litt svakere øltyper enn Russian Imperial Stout.

I Trondheim er den tilgjengelig hos Meny og også hos Bunnpris Elgeseter. Meny ser ikke ut til å ha innsett av Manna har en lavere alkoholstyrke enn øvrige Kinn øl og priser den deretter (86,90), mens Bunnpris Elgester har den priset til 69,90 (eller deromkring, prisene er tatt ut av hukommelsen).

Farge: Mørk, klar brunfarge.

Nese: Lett brent, karamell, kaffe og malt.

Smak: Sjokolade, kaffe, karamell og demererasukker. Lett på kroppen men fortsatt rimelig intens.

Konklusjon: En ganske typisk mild, men med mer råvarepreg. En passende fyldig øl som passer godt til både drikking og mat.