Hop Doc Gastropub, Kaunas, Litauen

Litt lenger inn i gamlebyen fra 2 1/2 Obulio og W1640 ligger Hop Doc. Arve hadde vært der kvelden før og klaget over at de spilte elektronika, men jeg tok sjansen på en tur innom likevel. Når jeg kom inn døren var det ganske riktig sånn elektrisk støy over anlegget, men så ble musikken skrudd av og det var helt stille mens jeg sto ved baren og vurderte utvalget. Herlig. Dessverre kunne det ikke vare, i det jeg satt meg ned med ølen startet bråket igjen. Så. Nei. Det er jo mulig musikkvalget varierer med hvem som er på jobb, men for oss utelukket det i alle fall puben som et blivende sted.

Om du er heldigere med musikken, eller tolererer (eller rent ut liker) elektronika, kan du nok tilbringe noen timer på Hop Doc før du går tom for øl å smake. De har 12 tappekraner og et bredt flaskeutvalg.

Mat finnes også, men den testet jeg altså ikke. Og er du heldig (og det er brukbart vær) kan du jo finne ledig bord utendørs.

Butikknyheter våren 2017

Det er vår og dagligvarehandelen lanserer mange mer eller mindre interessante nyheter. Dette vårslippet treffer også ølhyllene, og jeg skal her ta for meg noen av de jeg har funnet i mine lokale butikker. Det er særlig Carlsberg Norge Ringnes som kommer med nyheter som de har fått fra bryggerier i Carlsberg-sfæren i inn- og utland.

Clausthaler Radler
Clausthaler har lenge blitt lisensbrygget i Norge av Hansa-Borg, men de nyeste variantene er brygget i Tyskland og bare tappet i Norge – så også denne varianten. Radler er en velkjent «øldrikk» i de tyskspråklige landene og kan oversetter til norsk med «syklist» og man antar navnet kommer fra at syklister på tur (og med innlagt barbesøk) ønsket en mer forfriskende og lavalkoholholdig drikk mellom øktene. Vanligvis består drikken av 50/50 øl og brusende limonade og er derfor en slektning av den britisk Shandy.

Dette produktet derimot består av «60% leskedrikk og 40% alkoholfri øl», så ikke nok med at det er nullalkohol der er også mer «leskedrikk» (sukker, vann, kullstyre, sitronsyre og aroma ifølge innholdsdeklarasjonen) enn det er vanlig å tilsette.

Veldig lys og bleik farge med en brusaktig skumtopp. Dufter sitron mot en bunn av daff maltaroma. Smaken er flat og lett sitronpreget med den samme daffe malten i bakgrunnen. Et ikke-produkt for meg, skal man ha maltdrikke med sitronsmak er de mange maltbaserte drikkene fra Nord-Afrika og Midt-Østen (fås hos innvandrerbutikker rundt om i det ganske land) å foretrekke.

E.C. Dahls 500 Lager 4.6%
Mye morsomt og godt har kommet ut fra kjelene på nye E.C. Dalhs Bryggeri etter at Carlsberg Norge Ringnes forsvant ut og Carlsberg tok over eierskapet sammen med Brooklyn. Det har i all hovedsak hittil dreid seg om øl i polstyrke men nå kommer tre forskjellige øl ut i butikkene og kan være å finne også hos de store kjedene.

Navnet spiller på at brygget kom til verden 23. april 2016 på dagen 500 år etter Renhetsloven. Brygget med den klassiske Dahls-gjæren på Münchenermalt og tørrhumlet med Centennial (25 IBU).

Fin og klar ravaktig farge med en klassisk skumtopp. Fruktig duft med ett tørt maltpreg sammen med en lavmælt humlearoma. Humla kommer mer i forgrunnen på smaken og ligger godt oppå den fortsatt litt tørre og kandisaktige maltsmaken sammen med et visst vegetabilsk preg. Mer livlig enn forventet. Fin butikklager.

E.C.Dahls Reina Saison 4.6%
Reina var en arbeiderbydel i Trondheim som ble revet for å gi plass til industriformål på 70- og 80-tallet. Navnet henger igjen på gatestubben bak bryggeriet. Byggmalt og karamellmalt er blandet med hvete og humlesortene Ella og Bravi (25 IBU) og gjæret på belgisk ale gjær.

Uklar og gyllen (ufiltrert) med minimalt skum. Lett kjøttaktig aroma med en syrlig fruktighet og litt lyse kryddersorter. Veldig lett til å begynne med men en viss fylde kommer sigende etterhvert. Elegant og snill saison laget for folk flest.

E.C.Dahls York IPA 4.6%
Navnet er et nikk til hjembyen til samarbeidspartner og deleier Brooklyn Brewery. New York, eller New Jorvik som de fantaserer byen kunne ha hett om engelskmennene ikke hadde endret navnet bort fra det norrøne (skjønt New Eoforwic (angelsaksisk) eller New Eboracum (latinsk) kunne også ha vært alternativer). Byggmalt, karamellmalt og hvete er blitt tilsatt humlesortene El Dorado, Mosaic og Cascade (35 IBU) og gjæret med US ale gjær.

Lys halmaktig farge med en fin liten skumtopp. Lett, ren og frisk duft med en smak som ligner. Det er litt humlebitterhet og litt sødme men lite mer. En rimelig typisk session IPA men hele øltypen er for meg et blindspor i ølverdenen. Lager for lett viderekommende.

Hansa Spesial Chili Blonde 4.7%
Hansas mikrobryggeri, Waldemars, kom opp med en Chili Blonde i fjor på 7.4% og jeg antar denne butikkvarianten er en variant av den. Fire maltsorter er brukt sammen med humlene Hallertau Herkules, E.K.Golding og Celeia Styrian Golding.

Ufiltrert er den. Ser ut som ufiltrert eplejuice med litt skum på toppen. Søtlig og fyldig duft med et bittelite krydderstikk som muligens kommer fra chilien. Lett og fruktig blonde med et snikende lite chilistikk. Litt mer sødme på smaken hadde gitt mer balanse mot chilien, slik den fremstår er det først en enkel og greit blonde fulgt av chilismak – lite samhandling.

Tuborg Hvid 4.6%
Tuborg Hvid ble første gang lansert i 2007 sammen med Tuborg Blå, for så å bli trukket tilbake kun 6 måneder senere. I 2015 be Tuborg Hvid igjen lansert sammen med en massiv TV-kampanje. I 2017 dukker brygget opp i Norge. Brygget med malt, maltekstrakt, naturlig aroma, konsentrert appelsinekstrakt og korianderekstrakt.

Bleik halmfarge, Lett søtlig duft med bittesmå hint av sitrus og koriander. Smaken er mer av både koriander og appelsin men sammen med den kunstig tilsatte kullsyren har det hele en veldig kunstig smak, ikke behjulpet av smaken av kunstig søtning. Styr unna.

Kronenburg 1664 Blanc Fruits Rouge 4.5%
Er vel standard Kronenburg Blanc med tilsatt røde frukter. Innholdsdeklarasjonen sier at brygger kommer fra «Kronenburg Supply Company», ikke helt tillitsvekkende for oss som liker øl brygger på et bryggeri. Samme deklereasjon sier brygget inneholder sukker, glukosesirup, aroma, konsentrert hyllebærjuice, konsentrert bringebærjuice og sitronsyre i tillegg til de forventede ingrediensene vann, malt, hvete, humle, koriander og appelsinskall.

Fargen er uklar og lys rav mens duften er juice med bringebær og hyllebær, dog med en daff bitone som tyder på at det ikke er ferskpresset, men heller kjemisk framstilt. Smaken er daff wit med et preg av kunstig søtning og halvkunstige fruktsmaker. Gå gjerne en omvei for å styre unna.

Brooklyn Naranjito 4.5%
Et øl som er brygget med tanke på all den meksikanse maten som folk i New York lever og ånder for. Appelsinskall (naranjito=liten appelsin) er tilsatt en pale ale for å matche stamkosten for mange New Yorkere og derfor selges dette brygget kun utenfor USAs grenser…

Lys gyllen farge med eminent skumtopp. God maltkarakter med et lite sitrushint lokker meg til å smake. Da ble lysten slokket ved at smaken er veldig tynn og preget av utvannet humle og emmen appelsinsaft. Skjønner godt at de ikke vil selge dette i New York.

Gausa Ølbryggerlaug Bayer 4.7%

Gausa Ølbryggerlaug består av hobby-bryggerene Kjell Ove Slyngstadli, Bernt Bleken, Knut Ivar Wiegaard og Terje Opsahl. Og dette brygget vant i klassen «Hjemmebrygg under 4.7%) på StavsBrygg 2015 (årets arrangement arrangeres forresten i morgen). Premien var blandt annet å få det brygget kommersielt hos Laagen Bryggeri, et bryggeri som på den tiden drev med utvidelser og fikk nytt bryggverk på plass på vårparten i år. Og dette brygget er da også premierebrygget til dette bryggverket. Lauget holder til i Follebu, ikke langt fra Lillehammer.

Muligens det har gått litt kjapt i svingene hos Laagen Bryggeri, evt. så har de hatt leveranseproblemer. Gausa-etiketten (forøvrig designet av Krible Design på Ringebu) er klistret utenpå en Laagen Pilsner-etikett.

GausaBayerAMLFarge: Klar og gyldenbrun, med en god skumtopp med lett brunlig karakter.

Nese: Røstet malt med et bitte lite hint av tørkede frukter.

Smak: Litt brent anslag med tørre kaffe- og sjokoladetoner. Litt mer fruktig og søtlig sjokolade er også å finne i bakgrunnen. En lett pirrende smak blir liggende igjen på tunga, uten at jeg klarer helt å sette fingeren på det, så vi kaller det en lett og kompleks smak.

Konklusjon: En god og litt annerledes bayer. Mer røstet malt og gode råvarer som gir karakter enn å bare bruke cara- og sjokomalt. Kan godt drikkes igjen.

Innkjøpt: Ølkjillærn, Grimsbu

7null4 Pilsner Øl 4.7%

Saloon 7null4 og Bryggeri 7null4 ligger i Follebu oppe i Gausdal. Stedet oppsto etter at Rune Heggeni 2012 kastet ut dyra fra fjøsen og lagde festlokaler og pub på låven mens melkerommet ble til bryggeri. Med seg i dette hadde han kompisen Vidar Kalløllen. Selskapet som drev brygging ble i starten drevet som et DA og alt de brygget ble solgt i saloonen. I 2015 bestemte de seg for å satse litt mer og gikk over til å drive som AS og gikk fra et 250 liters anlegg til et 2000 liters. Navnet spiller på gårdens gamle meierinummer: 704.

Økningen skal skje gradvis og distribusjonen øker sakt men sikkert og vil etterhvert å få på en ølbutikk nær deg. Det er da pils og lager som er hovedproduktene, men mye annet brygges også. Deres motto er «For folk flest», så jeg forventer ikke ekstremøl herfra.

7null4PilsnerAMLFarge: Lys og bleik med et tynt og pent skumlag.

Nese: Lett og fruktig og med klassiske pilsnertoner.

Smak: Veldig fruktig anslag som renner ut i fruktvann etterhvert. Litt bitterhet i bakgrunnen og sitrustoner frisker litt opp men det blir flatt. Kullsyren forsvinner også litt i kjappeste laget.

Konklusjon: En fin og fruktig pilsner, men mer humle hadde gjort seg. Bedre integrert kullsyre hadde heller ikke vært feil.

Innkjøpt: Ølkjillærn, Grimsbu (Folldal)

Fjord Bryggeri

Fjord Bryggeri ligger i Vinjeøra i Hemne kommune, Sør-Trøndelag – omlag halvveis mellom Trondheim og Kristiansund – og består av nær 300 innbyggere. Grunnleggelse skjedde 7.april 2015 mens tilvirkningsbevillingen er datert 30.november 2015. Første offisielle brygging fant sted januar 2016 og senere på våren kom også bevilling på plass for salg ut fra bryggeriet.

Bryggeriet ligger nær E39 og er skiltet fra denne. I tillegg er de finne på de på de fleste ølfestivaler i regionen og andre festivaler og arrangementer i nærområdet. Sist sett på Bryggerifestivalen i Trondheim, og vil først helg i september være å finne på Buvik Ølfestival der de også står for festivalølet (en IPA).

FjordBryggeriAML

Vinjefjord APA – 4.7% (Batch #4 – Flasket 9/4-16)
Ølet er oppkalt etter fjorden bryggeriet ligger ved og er bryggeriets signaturøl. Mosaic-humla er det som skal sette sitt preg på brygget.

Skummer mye i glasset og begynner også å boble over flaskekanten når den blir satt ned igjen. Legger seg etterhvert et tykt og godt skumlag over den gylde og uklare væsken. Lett og fruktig aroma med en litt fruktvannaktig og jordaktig smak. Hyggelig humlebitterhet som frisker opp. God og grei men uten den store fylden.

Snillfjord Hvete – 4.7% (Batch #1 – Flasket 14/2-16)
Snillfjord er nabokommunen til Hemne og også navnet på en fjord som er en avstikker fra Hemnfjorden. Hveteølet er av tysk type (ufiltrert og med minst 50% hvete) og humlet med Mittelfrüh.

Klar og ren ved første sjenking (har stått stille en stund) men med litt hjelp (av frigjort kunnsyre) ble noe av bunnfallet skutt oppover og vi får en erketypisk utseende hveteøl i glasset (gyldengul med solid skumtopp). Lett og elegant med ett lite bananpreg. Tørt og fruktig smak med et markant humlebitt i bakgrunnen. Fin, fyrrig og med både litt fylde og eleganse.

Hemnefjord – 4.7% (Batch #3 – Flasket 5/3-16)
Hemnfjorden starter i sundet mellom Hitra og Fastlandet, like ved Hemnskjela, og går inn til Kyrksæterøra, kommunesenteret for Hemne kommune. Ølet er en klassisk engelsk brunøl med East Kent Golding, noe som øyeblikkelig gir plusspoeng i boka mi.

Veldig ivrig på å komme ut av flaska og det tar et drøyt fem-minutt før jeg kaqn begynne å smake. Fin lys og matt brunfarge med fin farge på skumet. Tørre og typiske maltaromer med et lite fruktig tilsnitt fra tørket frukt – jeg har tanker mot engelsk julekake. Smaken er tørr og fruktig med tørket aprikos og korinter sammen med en god maltsødme. Grei fylde med tanke på styrken men den er i enkleste laget.

Innkjøpt: Gulating, Trondheim

Härjedalens Bryggeriaktiebolag – Härjebrygg

Härjedalens bryggeriaktiebolag (Härjebrygg) ble startet av fire venner som satte pris på godt øl. Starten var i mai 2014 med eksperimentell bryggeristart i august. De første to ølene var klare for sjenking i desember samme år (Härje og Lossen). I februar 2016 kommer lageren Mellankröket og i juni var alt klart for premiere på Systembolaget med salg i de to nærmeste utsalgene: Sveg og Funäsdalen.

Bryggeriet ligger i bygda Tännäs (9 mil østover fra Røros) som med sine 114 innbyggere ikke er av de største bryggeribyene i Sverige, men kan by på skisenter, fiskesenter, moskussenter (15% av overskuddet til Härjebrygg går til moskusen) og kombinerte lokaler for bibliotek, badstu og bio (kino).

HarjebryggAML

Mellankröket Otämjd Ljus Lager – 4.5%
Ifølge de gamle sagnene og Tännäs var det en gang en jotne som ble sur over at det ble bygd en kirke i bygda. Han sto med føttene sørpå i Dalarna og kastet fjell og for å knuse kirka, men bommet og Tännäs ble beæret med tre nye fjell. Det ene fikk navnet Mellankröket og er visstnok en utmerket skibakke (de andre to heter Hemkröket og Östestkröket).

Det er tilsatt 10% hvetemalt og brukt Mosaic og Amarillo.

Fin gylden farge med stor skumtopp bestående.. God bitterhet på nesa med et lite hint av litt fruktig maltsødme. Litt skarp kullsyresmak til å begynne med so går over i en fruktig og enkel lager med et over gjennomsnittlig godt humlepreg. Bittesmå hint av ananas og mango kan finnes om man leter litt. Helt kurrant lager som man trygt kan støtte seg til om man befinner seg i området.

Härje Skogsvild Pale Ale – 5.6%
Ølet er oppkalt etter moskusoksen Härje som lever i innhegningen ved Myskoxecenteret i Tännäs. Han stammer fra Ryøya ved Tromsø og ble overført til Tännäs i 2009 for å gi nytt blod og sterkere gener til flokken som holder til der. Han er også far til kalven Idun (f.2011) som i 2013 ble sluppet fri for å gi nytt blod til villmoskusen i Härjedalen (som på det tidspunktet besto av seks individer – restene etter en flokk på fem dyr som vandret over fra Dovre i 1971 og som på det meste besto av 34 individer).

Lys og gyldengul med en pen liten skumtopp. Fruktig og aromatisk på nesa med en god underliggende bitterhet. God smak med en viss fruktighet i anslaget med mørkere toner av sjokolade og gammelt bål. Litt emmen på smaken men noe bitterhet kommer sigende etterhvert. Høvelig god fylde og ganske moreish. Etter en stund dukker litt sitrus opp også. En god pale ale som med litt ekstra fylde stikker seg litt ut av pale ale jungelen.

Lossen Kraftfull India Pale Ale – 6.8%
Lossen er navnet på innsjøen som ligger langs riksväg 84 like ved Tännäs. Denne innsjøen er toppmagasin for elva Ljusnan som til slutt ender opp i Bottenhavet etter å ha passert 18 vannkraftverk.

Halmaktig gulfarge med en liten og lekker skumtopp. Sitron og lime er dominerende tone på nesa mens smaken er lett maltaktig med litt appelsin. Lett, enkel og frisk IPA man kan drikke mye av uten å bli for mett. Dog litt misvisende med ordet «Kraftfull» på etiketten.

Innkjøpt: Systembolaget, Funäsdalen (26:90 / 30:90 / 32:80 SEK – 33cl)

Tre fra Svalbard Bryggeri

Svalbard Bryggeri ble grunnlagt i Longyearbyen i 2011 med det sjokkerende formål å brygge øl. Problemet var bare at dette var strengt ulovlig på Svalbard, etter en lov av 1928 (antageligvis skrevet for å ha kunne ha kontrollen overgruvearbeiderne på øygruppa).

Mange år med telefoner, brev og kontakt med presse og myndighetspersoner ble det suksess i 2015 ble storstilt åpning og bryggestart. Nå har boksene også funnet veien sørover og inn i hyllene hos Gulating (ihvertfall i Trondheim).

SvalbardBryggeriOlAML

Spitsbergen Pilsner 4.7%
Ufiltrert og upastaurister står det på boksen, positivt. Lys gul farge, uklar og fin. Lite skum å skryte av. Rene dufter av malt og humle. Lett fruktighet med littegrann bitterhet og en grei sødme. Ingen smaksmessig bombe, men som en enkel og god lager er det mer enn godkjent.

Spitsbergen Weissbier 4.7%
Veldig lys gylden farge med fine uklare toner. Dog lite skum til weissbier å være. Banan og litt sitrus er å finne på nesa så det lukter rimelig korrekt. Det er lette toner det er snakk om. Lett og litt vannaktige banansmak på smaken, som det som oftest blir når man forsøker å lager en hefeweissen i norsk butikkstyrke. Litt for mye kullsyresmak for meg men ellers et helt kurrant butikkøl.

Spitsbergen Pale Ale 4.7%
Fin rødbrun farge med en veldig markant karamellduft. Lett smak av karamellaktig sødme uttynnet i vann. Ingen videre suksess med andre ord.

To av tre er vel innenfor godkjentskalaen, det må da være greit. Så får vi håpe at Pale Ale’en var brygget på en dårlig dag.

Samtlige er innkjøpt på Gulating Trondheim.

Morsom importsommer

Det er ikke få øl som krysser norskegrensa iløpet av et år, mange av dem forsvinner ut omtrent like fort mens andre blir gjengangere. Det er både importører og private som importere og særlig de sistnevnte kan ta med seg mye sært.

Stödbensöl 5.2%
StodbensolAMLCavaletta Wines står oppgitt som leverandør av dette brygget, men det er Hellefors Bryggeri som er produsent. Hellefors er et bryggeri som har spesialisert seg på å produsere egenmerkevareøl for alle og enhver – mer eller mindre utelukkende lyse lagere.

Mens Norge har ankerdram og styrepils for båtfolk er svensker på ferie tradisjonellt å finne i en campingvogn, eller Husvagn om du vil. Så når man har parkert campingvognen senker man (eller setter på) støttebenene slik at vognen står trygt og stabilt. På svensk blir støtteben til stödben og når disse er låst i posisjon er det tid for en «Stödbensöl».

Lys gylden farge men klassisk skumtopp – nesten som et reklamebilde. Lett maltsødme med et sitrushint langt der bak. Smaken er lett og nøytral, litt maltsødme og enda mindre bitterhet hinter om at det er øl – men et generisk og intetsigende brygg.

Innkjøpt: Systembolaget Järpen (BU) – 11,90 SEK (33cl) + pant

Monaco Blonde 5%
BrasserieMonacoBlondeAMLBrasserie de Monaco ble opprinnelig grunnlagt i 1905, men ble lagt ned på 70-tallet. I 1998 gjenoppsto bryggeriet og leverer i dag i all hovedsak til lokale restauranter og luksushoteller. De lager ufiltrert og upasteurisert øl i lett gjenkjennelige flasker som skal fange «this spirit of Monaco, this image of luxury, and this unique lifestyle».

Bryggeriet har også en restaurant samt at man også kan få en runde på bryggeriet, få brygge ditt eget øl og litt mat for den nette sum at €150 for 1-3 personer (€50 ekstra per person utover dette). Mer informasjon om dette for de som kan fransk (eller har tilgang til en oversetterside): http://www.bar-brasseriedemonaco.com

Brygget er en pilsner som kommer i bryggeriets lett gjenkjennelige røde flaske, og en spesialflaske i aluminium er også tilgjengelig om man er i bryggeriets nabolag.

Veldig lys farge, på god vei mot gult. Lett, lys og ren duft av klassiske pilsnerdufter (lys malt og bitterhumle). Smaken er lys og lett med maltsødme og en god bitterhet med en liten sitrustone (lime?) i bakgrunnen. Godt integrert kullsyre gir en klassisk øl utført godt. Ingen smaksbombe, men fin i varmen.

Innkjøpt: Vinmonopolet Bankkvartalet (BU) – 49,90 NOK (33cl)

Sommernytt i butikk

En tur innom mine lokale Coop-butikker (Extra og Mega) resulterte i 4 nye brygg som sikkert skal passe fint til sommervarmen som ligger over Trøndelag om dagen.

SommerNyttAML

Mack Isbjørn Sommer 4.5%
Mack Isbjørn var en stor satsning fra Mack for å fremme sitt eksotiske opphov som gikk i bakken og heleprosjektet ble lagt i graven i 2007. I 2014 ble Isbjørn igjen gravd fram og relansert, nå med en mer designpreget framtoning enn tidligere (gammel etikett kan ses her). Sommerølet i Isbjørn serien er en 2016-nyhet. Det mest spesielle som fremheves på boksen er bruken av Citra.

Lys halmaktig farge med klassisk industriskum (mange små bobler som forsvinner forholdsvis fort). Lett aroma med en liten fruktighet (fersken?) nedi der en plass. Ikke mye smak å skryte av. En slurt tatt rett etter opphelling preges av kullsyra mens den etter noen minutter forsvinner og det hele blir en flat og lett fruktig/søtlig affære. Ettersmaker er umiskjennelig Mack, selv om den er rimelig dempet.

Ægir Sommar Red Lager 4.7%
Fjorårets sommerøl fra Ægir, Hlésey Sommer Red Lager,mente jeg var «Flat, emmen og tynn» – så jeg får håe årets brygg faller meg bedre i smak.

Fin gyldenrød farge med lite skum (passende for en som ikke er glad i for mye kullsyre). En lett og liflig aroma med krydderiet og humlebitterhet er å finne i glasset og frister sansene. Smaken er pilsneraktig med en viss ekstra maltdybde å spore. Flat er den ikke, men litt vannaktig, med hint av en frisk fruktighet der bak. Som en pilsner+ fungerer den greit nok, men vil nok ikke bli en gjenganger for meg i sommer.

Som en siste test forsøkte jeg å drikke rett fra boksen, noe som er mer behagelig enn ordinære bokser da Ægir har gått for 360 End-patentet. Nå kommer den friske sommerfrukten bedre fram og brygget er mer behagelig å drikke. Så konklusjonen er å drikke rett fra boksen, ikke slå det i glasset.

Frydenlund Session IPA 4.5%
Carlsberg Norge Ringnes har de siste årene begynt å bruke Frydenlund-merket til å lansere litt morsommere øltyper enn vanlige lagere. Det er ikke ekstremøl det er snakk om men drikkbare saker man kan stole på.

Lys brunlig farge med klassisk skumtopp. Frisk og syrlig humleduft med en liten søtlighet i kanten. Smaken er lett humlepreget oppå en daff maltkarakter med litt sødme i bakgrunnen. Ingen direkte höjdare men et helt kurrant brygg man kan nyte på verandaen i varmen.

Brewdog Ace of Chinook 4.5%
Dette er en del av Brewdogs enkelthumla øl sombrygges for å feire deres favoritthumler. Dette skjer i begrenede utgaver, så når det er tomt er sjangsene gode for at det ikke kommer tilbake igjen. Brygget er en Session-IPA som naturlig nok kun er humlet med Chinook.

Nydelig gylden sommerfarge med pent og hvit skumtopp. Lett duft men med markant preg av lettkrydrete furunåler og grapefrukt. Malten kommer mer fram i smaken og gir en god fylde for en såpass svakt øl, men uten å ta fokuset bort fra hovedbestanddelen – humla. Grapefrukta er mest tydlig i smaken men noen lette kryddertoner og furuaroma lurer i bakgrunnen. Gode greier med mindre man har noe imot Chinook-humla (noe jeg heldigvis ikke har).

Nytt & Norskt i butikk

 

Mange nye øl har funnet veien til norske dagligvarebutikker den seneste tiden og det er på tide at jeg får smakt på dem også. Ølene er innkjøpt i forskjellige butikker: Meny, Coop Extra, Gulating og Bunnpris.

NyttNorsktAML

Ringnes Lite Mørk Pilsner 4.3%
Jeg kan ikke utstå bruken av ordet «lite» i den norske ølverdenen. Jeg skjønner at det var en enkel transkribering av amerikanernes «light/lite» som bruker der borte ikke om lavalkoholøl (lettøl) men lavkarboøl, men her til lands har jo «light» vært brukt om lettøl i alle de år – og når ordet «lite» i seg selv har en helt annen betydning på norsk synes jeg det blir litt dumt.

Grei farge, nesten bayeraktig på denne lite mørke pilsneren. Litt maltsødme (karamellmalt) er alt jeg klarer å plukke opp på nesa. Smaken har en liten brent karakter med en markant sødme. Ingen bitterhet å snakke om som kunne ha gjort det til en grei pilsner – dette er en standard lager uten karakter.

Little Norway Pale Ale 4.7
Det er dagligvareselskapet Scandza som står bak ølet som er brygget hos Arendals Bryggeri. Dette er en videreføring av deres første øl hos Arendals, Little Norway Pale Lager. Dette var et øl basert på et kanadisk øl fra Sawdust City Brewing, men der orginalen var en kölsch som Scandza endret til pale lager da nordmenn lett blir skremt av fremmede ting. De hadde egentlig tenkt å kopiere det kanadiske ølet og endre bare maltinnholdet, humla, gjærtypen og naturlig nok vannet. Hva Sawdust City Brewing har bidratt med i dette ølet er for meg ukjent, men logoen deres er med på framsida av boksen og ølet oppgis å være «Canadian type craft beer» – ja for ingenting roper kanadisk som en pale ale.

Fin farge, bare hakket lysere enn den lite mørke fra Ringnes. Ikke mye å finne på nesa her annet enn et marginalt hint av bitterhet. Smaken er emmen med et visst bitterpreg som bryter igjennom men ellers bærer det mest preg av kullsyreholdig vann (type: hjemmelaget) med noen dråper humleekstrakt i. Litt maltpreg kommer sigende etterhvert, men endrer ikke ved at dette er et lettglemt og pregløst brygg.

Lervig Fat Earl 4.5%
Lervig har kommet med flere brygg i butikker den senere tid, men dette er foreløpig det eneste jeg har rotet meg til å kjøpe.

Lys og sommerlig på fargen. Her er det faktisk noe å finne av dufter. Sitron, lime, grapefrukt og maltsødme møter nesa. Smaken er litt tynn og vannaktig men et godt sitruspreg som balanserer mot humlebitterheten kompenserer litt. I bakgrunnen er det også en viss fruktsødme sammen med den litt sure smaken av kullsyrevann. Fin og grei lager, som lett tar en forløpig ledelse i denne bloggposten.

Hansa White IPA 4.6%
White IPA er rett og slett en opphumla hveteøl. Hansa har vært i C-hylla på humlelageret og hentet Cascade, Chinook, Citra og Crystal. Og selv om det er en IPA reklamerer Hansa selv med at den har mye sødme og fruktighet (3/4 paraply) og ikke så veldig heftig på bitterheten (2/4 paraply). Dette skulle bety en søt, fruktig og forholdsvis daff IPA – men de skriver at det er en lys, frisk og humlerik IPA.

Ufiltrert lys halmfarge. Sitrusduft med mye innslag av aromahumle og hvetesødme. Søthet er det som dominerer på smaken med en viss sitrusfruktighet som kommer etterhvert. Selv om det er litt bitterhet i smaken er det den lett kvalmende sødmen som er det dominerende aspektet i dette brygget. Ikke særlig godt.

Austmann Hoppy Blonde 4.5%
AustmannHoppyBlonde45AMLNå har allerede Austmann hatt et øl som også het Hoppy Blonde, men dette var på 5.6% og dermed poløl – dette er butikkstyrke og ble offisielt lansert fredag 27.mai på Gulating i Trondheim. Blonde-øl kan være gode, friske og fruktige men ekstra humle kan gi en ekstra dimensjon.

Uklar og blond i fargen som seg hør og bør. Fruktig bitterhet på nesen, definitivt det ølet som har luktet mest så langt. En litt sur bitterhet og et litt rotete smaksbilde. Nå skal det sies at jeg smakte det samme ølet fra fat tidligere i dag (på Work-Work, tror ihvertfall det var 4.5%-utgaven) og den hadde ikke dette preget – derfor mistenker jeg kanskje at det har gått litt for kort tid mellom tapping og drikking. Bortsett fra det er den en frisk fruktighet (tropisk) med en liten bitterhet i bakgrunnen. Med et slikt navn hadde jeg gjerne hatt mer bitterhet, selv om fatølet fra tidligere i dag hadde mindre bitterhet.