Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Lagret på en refill butt med DL ref #10033.
Nese: Pæreis, hint av røyk og Love Hearts. Med ganske mye vann dukker det opp litt treverk.
Smak: Lett røyk, grønt tre, vanilje og tørkede tranebær. Med vann blir den adskillig bitrere og får smak av tørt tre og… sand? Jeg får assosiasjon til utendørs lekekasse eller -bod i barnehagen.
Kommentar: Ikke helt fullklaff, men langt fra udrikkelig. Best uten vann.
Lotnummer L12-263-1B-12.
Nese: Lett eim av peis og tørr ved. Med vann dukker honning opp på nesa også, og litt furuskog.
Smak: Litt sot, litt besk eik og svart pepper. I bakgrunnen lurer honningaktig sødme. Vann forsterker honningen, både sødmen og det litt skarpe, intense preget som særlig lynghonning kan ha.
Kommentar: Den oppleves litt lukket. Jeg ga den litt tid i glasset for å se om det hjalp, men den endret seg ikke nevneverdig. Godt er det, for all del, men jeg kunne vel ønsket meg litt mer action. Jeg har, utelukkende grunnet egen sløvhet, endt med to samples av denne, så jeg får ta meg en runde til en annen dag.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Tappet 2001.
Nese: Pæreis, bakte pærer, vaniljekrem og malt. Epler og appelsiner med vann, men også noe krydder, rosmarin vil jeg mene.
Smak: Malt, maltsukkertøy, tregulv, pepper. Mer krydderpreg med vann, ellers mye det samme.
Kommentar: Her er det verken alder, røyk eller fat som overdøver alkoholstyrken, så denne trenger vann. Med vann blir den herlig tåkete, her har ingen utført kuldefiltrering med andre ord. En behagelig dram (når den har fått nok vann), men ikke fryktelig spennende.
Takk til Geir Tore for smaksprøven.
Tappet i juni 2012.
Nese: Marsipanbrød med mørk sjokolade. Fruktre. Blir fruktigere med vann, hermetisk fruit coctail, men med mynte og sjokolade blandet i.
Smak: Plomme i madeira, mørk sjokolade, litt After Eight. Kornpreget dukker opp med vann, eik og et hint av pepper.
Kommentar: Skikkelig, skikkelig godt, rett og slett.
Tappet januar 2003, fat nummer 6182.
Nese: Grillede marshmallows, eik, vanilje, plommesyltetøy. Med vann får den tydeligere kjekstoner, både shortbread og kornkjeks; kornmo med ekte smør og brunost. Men det dukker også opp røde epler og et hint av honning.
Smak: Søte pærer, lett eikebitterhet. Med vann utvikler den en litt kvalmende sødme, mulig jeg tenker på marshmallows igjen. Ikke vondt, men følelsen av at det fort kan bli for mye. Det er også noe einertre og noen søte epler.
Kommentar: Trenger åpenbart vann. Mer spennende nese enn smak, men tross den lunkne tonen er jeg faktisk ganske solgt på denne. Litt trist at jeg bare har en sample (ikke husker jeg hvem jeg fikk den av, heller, så jeg vet ikke hvem sitt barskap jeg skal raide, men jeg tror det kan ha vært Morten).
Dette er den gamle standarden fra Glenmorangie, pre-LVMH-tiden.
Nese: Rips og appelsin, vanilje og lett eikeparfyme. Ingen nevneverdig endring med vann.
Smak: Badstue og frukt. Litt mer krydder med vann.
Kommentar: En anstendig standardtapning. Lettdrikkelig og ukomplisert.
Håndtappet fra fat på destilleriet av Snorre (på bestilling fra meg). Destillert 21.11.1995, tappet 08.07.2010, lagret på bourbonfat nummer 2851.
Nese: Alkoholstyrken er merkbar, ellers lukter det vanilje, treverk og tørkede tranebær. Vann åpner for mørk sjokolade, brente mandler og korn.
Smak: Krokanis av god kvalitet. Vann henter fram mer trepreg, men vaniljen og krokanen henger på. Ettersmaken sitter i lenge og er først og fremst preget av søt, men ren lakris.
Kommentar: Trenger i aller høyeste grad vann. Jeg tror jeg liker den bedre nå enn når jeg først smakte den, så det er mulig litt luft har hjulpet. Ikke den beste Pulteneyen jeg har smakt, men den skremmer meg slett ikke fra å ville tappe en flaske selv om jeg noensinne kommer meg til destilleriet.
Dette er en gammel tapning av Dalmore 21 år, plukket opp på Kastrup i hine hårde dager til en latterlig lav pris. En sånn hvorfor-kjøpte-vi-ikke-ti-stykker type pris. Men vi hadde vel sikkert kofferten full og skulle gå på rødt og dette var den gangen man bare kunne ta med seg 5 liter per pers selv hvis man gikk på rødt.
Nese: Eple- og pærekompott, men en ganske syrlig en. Lett preg av eik og vanilje. Et hint av mentol. Mentolen blir tydeligere med vann og får følge av andre urter og einertre.
Smak: Vanilje og tørkede aprikoser. Tørt treverk på ettersmaken. Med vann får den mentol også på smaken, grønt tre og barnåler (muligens fra einer).
Kommentar: En ganske lekker 21-åring. Rart flaska har stått mer eller mindre urørt i flere år, egentlig, tror vi må gjøre noe med det.
Nese: Sitrus, bål, mye sprit. Med en del vann blir det mer frukt, melon og søte pærer.
Smak: Kald røyk, sitrondrops pakket inn i vokspapir, eik. Med vann kommer et varmt krydderpreg fram, en del eikebitterhet også og gjærdeig.
Kommentar: Denne har stått en stund som slant, og har nok tapt seg litt. Den trenger også ganske mye vann for å bli behagelig å drikke, jeg tipper på lite aktive fat siden spriten er så lite kamuflert etter 20 år. Det er mye godt her, desverre skjemmes smaken av en litt for fremtredende bitterhet som jeg ikke kan huske at var der når flasken var nyere. Et eksempel på at vi burde rydde litt i skapet?
Nectar d’Or har fått sluttlagring på Sauternefat. Smakt blindt.
Nese: Aceton og eik, lett parfymert og ganske bourbon-aktig. Etterhvert: Bringebærsyltetøy og pannekaker. Med vann får jeg lett vokspreg, plastelina og litt brent fyrstikk.
Smak: Eikeparfyme, lett bitterhet, brent sukker. Malt og appelsinmarmelade. Mer bærsyltetøy med vann.
Kommentar: Jeg var skeptisk ved første slurk, men etter en stund i glasset er den ikke så verst. Ikke noe jeg ville kjøpt, men jeg hadde nok takket ja til en dram til om det ikke var noe mer spennende tilgjengelig.