Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Destillert 17. mai 1997, lagret på et hogshead.
Nese: Noe frukt og litt eik. Ganske lukket nese, i grunnen. Kokt kål med vann, melis, mer eik, støvete krydderhylle, muskat, muligens (i så fall utgått på dato for lengst og mistet piffen).
Smak: Eik, sedertre, tobakk, vanilje. Mer bitterhet med vann, sitrus også og eikeplanker.
Kommentar: Det viser seg at jeg har smakt denne før, heller ikke da var jeg fryktelig imponert, men jeg tror jeg liker den bedre nå.
Takk til Stian for smaksprøven.
Destillert desember 1981, lagret på en cream sherry butt med fatnummer 1522, tappet august 2006.
Nese: Sherrypreget er tydelig, det lukter overmodne plommer og sviskekompott, et hint av tørr røyk har den og et preg av mørk sirup. Mer mørk sirup og dessuten mørk sjokolade med vann, nederlandske kaffedrops, frukta har nesten forsvunnet.
Smak: Lettrøkt fruktkompott med kirsebær i. Mørk sjokolade, og eikepreg på ettersmaken. Sjokoladekarameller (mørke) med vann, fortsatt eik på ettersmaken.
Kommentar: Fatet har vært snilt med denne, her er det mengder av sherrytoner, men ingen gummi. Det eneste jeg har å utsette på denne er at den er litt kort, fantastisk nese, nydelig sammensatt smak, men så *poff* er den ganske snart bare ett minne. Uansett en hederlig Brora, god nok til å tippe over i særdeles drikkelig, selv med den korte ettersmaken. Tilgjengelig på polet til en helt ok pris den gang da, man kan bli rent nostalgisk av mindre.
Farge: Lys strågul
Nese: Vanilje, gule epler, formkake, tørr eik, lett metallisk. Med vann kommer det pæreis og urter, og jasmin.
Smak: Varme treplanker (badstue), vanilje. Mer krydder med vann, men av det ubestemmelige slaget, noe pepper kanskje? Også et litt beskt/bittert preg på ettersmaken, som trekker ned litt for meg.
Kommentar: Fatstyrke, minst 50 %. Bourbonfat. Ingen anelse om hvor eller hva. Highlands? Ikke helt fornøyd med smaken, så ikke noe jeg ville kjøpt.
Fasit: I didn’t see that coming. Clynelish fra 1997 tappet av Wemyss som Cayenne Cocoa Bean. Min første tanke var faktisk at her må Håvard ha rotet med flaskene, men etterhvert ser jeg jo at det er visse Clynelish-clues, selv om det ikke akkurat var hverken cayenne eller kakaobønne som utpekte seg i mine øyne (eller nese og munn). Jeg bommet totalt på styrken, jeg kunne sverget på at den var nærmere 60 enn 40, og glemte å gjette på alder. Jaja. Dommen står, jeg ville ikke kjøpt en flaske.
Nese: Torvrøyk og lett kunstig sitron. Brødskorpe på nystekt grovbrød. Litt mer frukt med vann, epler, kanskje?
Smak: Tydelig røyk, maltsukker og krydder. Litt uggen på ettersmaken. Det ugne forsvinner med vann, ellers er det lite utvikling
Kommentar: Trenger mye vann. Forholdsvis enkel, og mye røykpreg til en Clynelish å være. Enkel, men ganske god.
Takk til Daniel for smaksprøven.
Nese: Sherry, rosiner, tørket aprikos, lett hint av gummi. Lakrishubbabubba, brent gummi og svart pepper med vann.
Smak: Sykkelslange og tørkede røde bær. Brent clutch. Vann hjelper ikke, om noe fjerner det bærene og etterlater bare brent gummi.
Kommentar: Ikke drikkelig. Beklager. Lukta er ok, men er en advarsel om smaken, og smaken er bare rett og slett ikke god. Dette må du være veldig glad i eks-sherry for å like.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Nese: Koriander og kardemomme, epler, sitrus og melon, tørt treverk. Vann trekker fram St. Hansbål (ikke mye røyk, bare veldig tydelig bål, om det gir noen mening), fortsatt frukt i bakgrunnen.
Smak: Litt skarpt, noe krydder og vanilje. Med vann tenderer smaken mort urter med litt bålpreg.
Kommentar: Førsteinntrykket var at lukta var veldig god, men med vann tapte den seg litt. Smaken er ok, men ikke noe å hoppe i taket av. I det hele tatt er jeg “underveldet”.
Takk til Stian T for smaksprøven.
Nese: Kraftig spritpreg, stikkelsbærbusk, vaniljeis, møbelpolish, mørk sjokolade. Med vann får jeg assosiasjoner til kirsebær, men også et vagt spypreg. Med enda mer vann finner jeg grillet kjøtt, hermetisert fersken og nystekte rosinboller.
Smak: Møbelpolish, fuktig (nesten råttent) treverk, babyspy, melkesjokolade og nøtter på ettersmaken. Vann endrer ikke smaken noe videre, men med nok vann forsvinner i alle fall spypreget.
Kommentar: Skuffende. Helt greit at jeg bare har en sample. Slett ikke det jeg er blitt vant til å forvente hverken av Brora eller av Rare Malts. Med nok vann blir lukta ganske god, men smaken blir jeg ikke venn med (og nå har jeg vannet den ned til under foretrukken drikkestyrke).
Takk til Ivar A for smaksprøven.
Nese: Smørbukk med koriander. Med vann endrer sødmen seg til maltsukker, sitron dukker opp og krydderpreget henger i.
Smak: Det første jeg tenker på er reinlav, ellers er det noe røde epler og noe karamell og en lett uggen tone. Det uggne forsvinner heldigvis med vann,
Kommentar: God, men ikke fantastisk. Nesen uten vann var veldig interessant, men smaken levde ikke helt opp. Men hadde jeg takket ja til en dram til? Oh, yes.
Takk til Ivar A. for smaksprøven.
Denne tapningen er vintage på flere måter. Ikke bare er det en ganske ærverdig dram, med sine 27 år, men den ble kjøpt inn for over ti år siden. Jeg har skullet skrive smaksnotat for den en stund, før innholdet i flaska blir for slunkent, og hva passer vel bedre enn bursdagen min, 74-årgang som jeg tross alt er.
Destillert 18. februar 1974 (litt eldre enn meg, altså), tappet 25. september 2001, fat nummer 2570.
Nese: Vanilje, pære , voks og lett jasmin. Mer voks med vann, og litt lyng.
Smak: Vanilje, eik og voks. Litt grønne kvister. Eikebitterhet med vann, men også krydder (koriander?) og et lett pepperpreg på ettersmaken.
Kommentar: Trenger en del vann. En rimelig bra Clynelish, men jeg kjenner noen som er mer begeistret for den enn jeg er akkurat nå. Det kan tenkes jeg skal helle av en «arkivsample» og donere bort resten av flaska. Kanskje har den allerde tapt seg og var bedre før (jeg hadde forventet et «særdeles drikkelig» på denne), kanskje er det jeg som ikke har dagen.
Nese: Peis, vanilje, tørket aprikos. Eik og kanel med vann, støv og krydder, gule epler og voks.
Smak: Eik og vanilje glir over i voks og grillet kjøtt. Får mer bitterhet med vann, men også noe fruktig og litt syrlig. Det er røyk her, men den er ubestemmelig og lurer i bakgrunnen.
Kommentar: Tar mye vann, og trenger det for å roe seg på smaken. Ikke en dum Clynelish.