Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Dette er også en ganske ny tapning, en uten aldersangivelse og en slags «lillebror» til Longmorn 15 år. Det er brukt tre forskjellige fattyper i The Distiller’s Choice, hogsheads, eks-Oloroso sherryfat og eks-bourbon barrels.
Nese: Fruktig, epler her også.
Smak: Litt mye ung sprit i kombo med litt mye eik.
Kommentar: Lukter godt, faller totalt gjennom på smak. Styr unna, kjøp en Scapa Skiren i stedet.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Scapa Skiren (som jeg ikke klarer la være å kalle skirenn, eller til og med barneskirenn) ble lansert i 2015 som et tillegg i Scapas standardrekke. Det mest spesielle med Scapa som destilleri er at de har den eneste Lomond-pannen som fortsatt er i operasjon. Navnet Skiren kommer visstnok fra gammelnordisk for «skinnede blank himmel» eller noe i den duren. Whiskyen er uten aldersangivelse og har vært lagret på ferske amerikanske bourbonfat.
Nese: Epler og pærer, tørt maltloft. Den unge alderen gjør seg gjeldende med vann.
Smak: Malt, gule epler, epleskall, litt bitterhet på ettersmaken.
Kommentar: En positiv overraskelse; enkel, men helt grei, hverdagswhisky.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2016.
Denne tredje utgaven av Arrans The Devil’s Punchbowl har fått navnet «The Fiendish Finale» og er en vatting av åtte sherry butts, åtte fransk eik barriques (fat på rundt 300 liter, mye brukt til vin og cognac, kan visstnok beskrives som «butt-shaped hogsheads») og fem bourbon barrels. Ingen alder er oppgitt, og det er nok sannsynligvis en blanding av røkt og urøkt malt.
Nese: En merkelig nese. Frisk frukt – epler – øverst i glasset og krydder lenger ned, men også et fremmed preg som ikke sier whisky i det hele tatt. Jeg fikk Arve til å lukte og han foreslo at de måtte ha brent noe fruktbrennevin og ikke rengjort utstyret skikkelig etterpå (og da hadde han ikke nettopp lest fatsammensetningen, i motsetning til meg). Det er egentlig en god beskrivelse. Med vann roer den seg og blir mer helhetlig, fortsatt med tydelig fruktpreg, men nå av den mer kjente typen i whiskysammenheng. Det er krydder også, fortsatt, litt pepper, og tørket appelsinskall.
Smak: Smaken er nesten like rar, det smaker nærmest en vatting av eplebrennevin og whisky. Godt krydret, men med et tydelig preg av fruktbrennevin. Vann hjelper ikke på smaken, den får et litt vaskemiddelaktig appelsinskallpreg og smaker i tillegg bittert.
Kommentar: Et merkelig vesen. Spennende å smake, men jeg klarer meg langt med den ene smaken, tror jeg nok. Om det er de franske eikefatene som gjør det hele så merkelig aner jeg ikke, men det er vel den mest sannsynlige forklaringen.
Denne tapningen, som gjør sin entré på polet i morgen (fredag 4. mars 2016), er den første offisielle tapningen fra maltwhiskydestilleriet bygget inne på området til Girvan grain destilleri, på samme sted som Ladyburn en gang sto. Destilleriet er bare åtte år, og tapningen er uten aldersangivelse. Spriten er av den tungt røkte varianten, destilleriet produserer hele fire forskjellige stiler, de tre andre er ester-rik, fruktig og nøtteaktig. At det er den røkte de slipper først er neppe tilfeldig, røyk kan maskere mange «synder», blant annet ung sprit.
Nese: Sitronolje og fusel, et ganske lett anslag av røyk, som blir tydeligere etter en stund i glasset. Rosmarin også. Vann henter fram mer ungt treverk og urter brent på bål.
Smak: Røyken gjør seg tydelig gjeldende, og har noe askeaktig over seg. Litt rustent jern finner jeg også, og i bakgrunnen grener nylig brukket av bjørk. Det er fusel på smaken også, men den er ikke påtrengende. Først med vann kommer vaniljen fram, og røyken dempes og får et mer torvaktig preg og de samme urtene brent på bål som på smaken, men nå med et tillegg av svart pepper.
Kommentar: På mange måter en ganske snill røykwhisky. Den unge alderen merkes, men som vanlig gjør det ikke meg noe, jeg synes det er godt. Godt, men ikke fantastisk. Prisen er stiv nok, 848 kroner, men i dagens marked slett ikke hårreisende, det er tross alt 70 cl vi prater om. I det hele tatt får jeg et ganske godt førsteinntrykk av Ailsa Bay, og gleder meg til å følge dem videre.
Visstnok basert på en «oppskrift» fra 1903, denne skal være «lightly peated» og lagret på amerikansk og oloroso sherry eik. Jeg kjøpte den for en ganske billig penge på båten mellom Larvik og Hirtshals som reisedram på vei til i Billund i november.
Nese: Tørr ved, litt aske, noe frukt; epler og aprikos, og frukttrær. Fruktpreget blir kraftigere med vann, det beveger seg mer i retning av tørket frukt, og det dukker opp litt vanilje.
Smak: Vannilin og varme, tørket frukt, pepper eller noe annet krydder. Ovnsstekt eller grillet frukt med vann, definitivt litt stekeskorpe. Ellers mye det samme
Kommentar: Jeg liker den ganske godt. Ikke allverdens kompleksitet eller oompf, men en ganske god kosedram, og den fungerte i alle fall utmerket til formålet. En reisedram skal gjerne være ganske lettdrikkelig og fin å dele med andre og de kriteriene mener jeg denne oppfyller med glans. Jeg kjøper gjerne denne igjen gitt at prisen er ok.
2014-utgaven av Cairdeas bla først lagret på first-fill eks-bourbonfat før den fikk ett år på Amontillado (en type sherry som er mørkere enn Fino, lysere enn Oloroso) hogsheads.
Nese: Marsipan med pasjonsfruktsmak, kvistved, einerkvist, geletopper. Med vann kommer det masse kanel, og dessuten lakris, krydderkake og tobakk.
Smak: Pasjonsfrukt og røyk. Med vann kommer mer røyk, søtlig smak, muligens marsipan, kaldt ildsted, sistnevnte henger også igjen på ettersmaken, sammen med litt bitterhet.
Kommentar: Rar, men god.
Farge: Lys strågul.
Nese: Pærer og tropisk frukt, vanilje og kryddertørrhet, det kan være et snev av røyk. Med vann finner jeg pære, appelsinskall og krydret såpe.
Smak: Vanilje og eikebitterhet. Frukt og malt i bakgrunnen. Trenger vann. Egentlig mye det samme med vann, men ikke så agressivt spritpreg. Eika kan ha snev av røyk i seg. Frukten er pære og nektarin.
Kommentar: Dette var en merkelig sak. Jeg pratet om at virgin oak ofte gir et krydderpreg som jeg tolker som røyk på Facebook i går, og denne er litt sånn: Er det krydderpreg fra eika eller er det faktisk litt torvrøyk her? Med nok vann synes jeg den ble ganske god, selv om det virkelig lukter litt «Lush-aktig», dvs. sånn «hjemmelagd» såpe som lukter mest frukt og krydder og som man nesten er fristet til å smake på. Bitterheten på smaken forsvant med vann, og det er bra.
Men hva det er? Jeg er fristet til å si at dette ikke kan være skotsk. Altså, det KAN selvsagt være skotsk, men det er såpass «udde» at jeg tipper heller Mackmyra eller noe slikt. Formodentlig 46+ prosent, siden spritpreget var så påtvingende på smaken, ikke fryktelig gammel, men med kreativ fatbruk.
Fasit: Hmmmm. Burde jeg levere tippekupong denne uka mon tro? Mackmyra Spesial 04. Jeg undervurderte styrken, den er faktisk 53 %. Og først modnet på store eks-bourbonfat for så å få sluttlagring på ombygde småfat, også de eks-bourbon. Det er vel kreativt nok, om enn ikke det mest kreative Mackmyra har funnet på.
(Feilen med idéen om å levere tippekupong er selvsagt at jeg ikke kan noe om fotball, mens jeg innbiller meg at jeg kan litt om whisky.)
Farge: (Lys) rav
Nese: Grillet kjøtt, pepper og spisskummen. Med vann får den noe fruktighet – pære? – og grillede maiskolber.
Smak: Torvrøyk, pepper, etterhvert grillet kjøtt. Ikke så stor endring med vann, men den mister litt piffen.
Kommentar: Neppe mer enn 43 %, synes smaken datt helt sammen med vann. Ellers lukter det så mye grill at det er lattervekkende. En helt ok dram på full styrke, men ikke noe jeg kommer til å anstrenge meg for å få tak i (og jeg ville droppet vannet neste gang). 14ish år, sannsyligvis bourbonfat og… Ikke Islay, tror jeg. Og de fleste røyka Speysidere er mer røyka enn dette. Highland Park tror jeg ikke det er, det kunne ellers vært en av deres utallige travel retail-tapninger. Da er det kanskje heller Talisker, med tanke på pepperet, men da er vel aldersgjetningen min feil. Talisker NAS for travel retail? Er ikke de 40ish prosent?
Fasit: Jaggu. Talisker Dark Storm. 45,8 %, selvsagt, jeg burde jo husket at Talisker er sære på akkurat det. Men det må man kalle høvelig blink.
Farge: Lys rav
Nese: Plommer, malt, lett streif av eddik, appelsinmarmelade og noe fryseraktig som kanskje er et hint av røyk. Tydeligere at det er røyk med vann, og jeg får også et hint av banan og mer «preserves» av det mindre søte slaget, plommechutney, kanskje.
Smak: Melkesjokolade, appelsinmarmelade, litt fruktkake eller sukat, lett bålrøyk. Med vann: Eplekake med appelsinmarmelade (hm, lurer på om det er godt som kakevariant?). Tørre eikeplanker,
Kommentar: Denne var god. Her mistenker jeg i alle fall innslag av sherryfat. 43-46 %? Ikke veldig gammel, men ganske «voksen» i preget. Mistenker godt lagret tiåring heller enn en på det jevne tjueåring. Appelsinmarmeladen fikk meg til å tenke i retning Highland Park, men jeg ble i tvil når jeg hadde hatt oppi vann, for jeg synes ikke den utviklet seg i den retningen HP normalt går, så da kan det være, vel, ikke hva som helst, men det er mange å ta av. Noe relativt kystnært?
Fasit: Nikka NAS på 43 %, altså? Jeg må slutte å tenke bare på Skottland, skjønner jeg. Kystnært? Vel. Yoichi er jo ikke direkte langt fra kysten.
Farge: Lys strågul
Nese: Toner av sitron og tropisk frukt, ananas tror jeg nok. Vanilje og eikekrydder og noe som kan være hint av røyk. Mer frukt med vann, ananas, definitivt, men også umoden banan, grønne epler og bruspulver.
Smak: Lett bålpreg, vanilje, et streif av noe surt, appelsinmarmelade. Tydeligere eikepreg med vann, et litt bittert stikk, litt mer vann og jeg finner bruspulver og hermetisert fersken.
Kommentar: Ut fra fargen forventer jeg eks-bourbon-preg, og finner det, så kan man jo diskutere om det er en selvoppfyllende profeti eller ikke. Jeg tipper moderat alkoholstyrke, 46 % eller så, middels tenåra i alder og, vel, ingen anelse når det kommer til destilleri. Noe sier kyst, men jeg vet ikke helt hva. Clynelish? IB Highland Park?
Fasit: Den årvåkne leser vil ha lagt merke til at det er en whiskybase-id på den ellers anonyme etiketten. Tallet er 17138 og jeg var ikke så veldig nær geografisk: Craoi na Móna NAS, irsk, tappet av Berry Brothers & Rudd i 2007, og på bare 40 %.