Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Shortbread og brennende våt vegetasjon; bråtebrann. Med vann blir røyken renere og ledsages av koriander og malt.
Smak: Litt sur torvrøyk og mose. Med vann er hovedinntrykket røyka korn. Snakk om råvarepreg, hva?
Kommentar: Klart best med vann. Helt aldeles ok, men langt fra den beste Ardbegen jeg har smakt, det er ok at jeg bare har en sample.
Takk til Daniel for sample.
Denne er først lagret på amerikansk eik og quarter casks og så sluttlagret på eks-Pedro Ximenezfat. Pedro Ximenez er en søt sherry, og jeg innbiller meg at det bør funke fint sammen med Laphroaig. Vi får se.
Nese: Torvrøyk og nybakt brød. Med vann får jeg medisinskap og nytt lær.
Smak: Aske og røyk, og noe frukt. Overmoden melon, eller kanskje ekstra søte druer? Jeg føler at den taper seg litt med vann, røykpreget forsvinner og erstattes med dette nye læret.
Kommentar: Best uten vann. Et greit kjøp på tax-free (den er for tiden bare tilgjengelig på travel retail), men det finnes som regel bedre eller mer spennende ting i hyllene.
Takk til Stian for sample.
Batch 27, 60,1 %
Nese: Sedertre, nesten litt gran. Med (mye) vann får den mer fruktpreg, tørkede epler og et hint av malt.
Smak: Eik, svisker og litt gummi. Vann demper gummipreget (heldigvis) og henter fram maltsødme og røde druer.
Batch 39, 59,8 %
Nese: Sødme, tørket frukt. Etter litt tid i glasset mer eikeparfyme. Også her finner jeg tørkede epler med vann tilsatt, og dessuten appelsinmarmelade.
Smak: Eik, tørket aprikos og gummi. Vann demper gummien også her, og jeg får mørk sjokolade og tørkede bær.
Batch 45, 60,2 %
Nese: Melkesjokolade og etterhvert rosiner og gammelt trehus. Vann åpner for et hint av gummi og etterhvert appelsin og eple.
Smak: Eikespon, melkesjokolade, rosiner. Med vann litt malt og mer bitterhet.
Kommentar: Det overrasker meg litt at de oppleves såpass forskjellige, men samtidig har de selvsagt mye felles. Litt foruroligende at jeg finner såpass med gummi på alle, jeg vet jeg har vokst fra en del sherrybomber på grunn av den smaken, men jeg hadde håpet a’bunadh var et unntak. Uten vann foretrekker jeg batch 45, men selv om det går an å drikke a’bunadh bar (sherryfatene demper alkoholstikket såpass) er det ikke nødvendigvis å anbefale og med (nok, hvilket er ganske mye, jeg dobler omtrent mengden i glasset) vann er batch 39 best. Men alle tre er gode. Jeg kommer nok fortsatt til å sørge for å ha en a’bunadh i hus, men det gummispøkelset gjør at jeg ikke kommer til å hamstre, akkurat.
Nese: Smørkaramell og litt frisk frukt i bakgrunnen. Vann henter fram malt og sitronmelisse.
Smak: Malt og smørkaramell (med vekt på smør). Med vann får den mer eikepreg og blir tørrere, og smøret utvikler seg til shortbread på ettersmaken.
Kommentar: En helt grei standardwhisky. Ingenting å hoppe i taket for, men god – om litt kjedelig – valuta for pengene.
Takk til Stian (Tolpis85) for sample.
Nese: Ung, fruktig, gjærdeig. Med vann får jeg mer syrlighet, grønne epler og bakeri.
Smak: Rå, med pepperpreg. Vann åpner for fusel, men også malt og krydder.
Kommentar: Lovende, men for ung. Overraskende krydderpreg på smaken i forhold til lukta.
(Smakt på Whisky-Meet 2014.)
Nese: Pære, fløteis med «swirls of toffee».
Smak: Litt veik. Pærefløteis. Den andre slurken gir mer kraft. «Lyngsukker», ikke honning.
Kommentar: Helt grei.
(Smakt på Dave Brooms masterclass på Whisky-Meet.)
Grant fra Cask Norway synes dette er en helt grei whisky…
Destillert juni/juli 2009, tappet 2012. Lagret på refill american oak.
Nese: Malt og torv.
Smak: Torv! Malt og litt banan.
Kommentar: For ung? Men hvem bryr seg?
Nese: Røde frukter te (fra Lipton), appelsin, litt honning. Med vann mer honning og blomster (jasmin eller syrin).
Smak: Røde frukter te med kunstig søtning i. Med vann dukker honningen opp.
Kommentar: Grei, men litt kjedelig.
Nese: Bål (men svak, svak røyk), bittelitt gummi, mørk sjokolade.
Smak: Lett røkte kandiserte appelsiner. Med litt vann blir den bitrere, med mer dukker mørk sjokolade opp.
Kommentar: Litt for mye fatpreg, men ellers ganske god.
Dette er en tapning for Travel Retail (foreløpig) der whiskyen har fått en finish på nye fat av amerikansk eik (quercus alba). I følge Laphroaig selv gir denne sluttlagringen «en blanding av torvrøyk balansert med varme, krydrede vaniljetoner.»
Nese: Røyk, hint av lakris, kald røyk. Med vann får jeg vanilje og et intenst preg av fyllet i aprikostwist, pluss noe litt blomstrete og gjærbakst.
Smak: Røyka, kald stein. Med vann vanilje og gjærbakst.
Kommentar: Hverken lukter eller smaker Laphroaig, mangler helt det medisinske preget. Den burde også vært sterkere (40 %? Why, oh why?), men ellers er den ganske god.