Stikkord: NAS

Lesestoff til helga #34

The interwebz: The Spirits Business har en interessant artikkel om no age statement (NAS) tapninger og hvordan forskjellige produsenter forholder seg til dem, med blant annet et ofte glemt poeng, nemlig at alder på whiskyflasker faktisk er et ganske nytt konsept, fram til midten av 80-tallet ble det meste av whisky solgt uten (og gjerne med beskrivelser som «Old and Rare» på flaska i stedet, beskrivelser som garantert ofte skjulte en relativt ung whisky).

Islay: Stephen fra The Malt Impostor har besøkt Kilchoman.

USA: Småskaladestillerier er på moten, også i USA. Men er det du kjøper faktisk produsert på det destilleriet flasken gir inntrykk av? Hvordan kan et selskap som ble startet i 2009 ha 15 år gammel fatlagret sprit? Les The Daily Beast om «jukset», de henviser også til en blogg – Sku’s Recent Eats – som vedlikeholder en ganske komplett liste over amerikanske whiskeytapninger og hvem som faktisk har laget spriten. Sku har publisert en oppdatering om listen i etterkant av artikkelen, den er det også verdt å lese, men mer som en analyse av reaksjoner på hobbyvirksomhet på internett enn nødvendigvis om whiskeyindustrien (noen av kommentatorene er med på leken og er ganske fornøyelige).

New York: Det finnes selvsagt dem som gjør det skikkelig, også. Coppersea Distilling har nettopp lagt sin første sprit på fat for det som ligger an til å bli den første whiskeyen fra New York siden forbudstiden. Selv fatene er kortreist. Les mer hos The Spirits Business.

I glasset: Øl-cocktails? Ja, hvorfor ikke? Godt drikke gir deg fire oppskrifter å prøve mens vi fortsatt har sommer.

Highland Park Dark Origins 46,8 %

Highland Park lanserer en ny whisky ved navn Dark Origins. I følge pressemeldingen er den «inspirert av den listige ånden og modige personligheten til grunnleggeren, Magnus Eunson.»

Magnus var ganske riktig en listig sjel. Han jobbet i kirken på dagtid, men som smugler om natten, og har blitt assosiert med starten til Highland Park som destilleri, selv om historien på destilleriets hjemmeside er mer forsiktig i sine utalelser enn pressemeldingen om Dark Origins.

Uansett er en ny, bredt tilgjengelig tapning av Highland Park interessante nyheter. Det eneste som har dukket opp på nett om tapningen før pressemeldingens publikasjonssperre utløp 00.01 første juli – altså i dag – er etikettdesignet som var kommet The Whisky Ledger i hende.

hp-dark-originsDark Origins holder ganske riktig 46,8 %, er ikke kuldefiltrert og ikke fargejustert og det er benyttet en god andel førstegangsbruk eks-sherry tønner i lagringen, dobbelt så mange som for 12-åringen. Det kan kanskje være nødvendig, siden vi snakker om en tapning uten aldersangivelse, en NAS, og sherryfat kan brukes for å kamuflere mye rart, blant annet ung whisky.

Jeg har vært heldig nok til å få en smak av Dark Origins, og her er mine smaksnotater:

Nese: Melkesjokolade, fudge, nytent fyrstikk og ganske subtil røyk. Varmt tre og krydder, jeg tror det er spisskumin som kommer nærmest. Nesa blir mindre søt etter en stund i glasset og gir mer syrlige og fruktige toner, som forsterkes med vann. Syrlig mango? Med vann trer også sherryfatet tydeligere frem og jeg kan lukte brent fyrstikk og lær, men også grillet kjøtt, spareribs?

Smak: Overraskende lite søt. Aske, lyng og sitron. Litt svovel. Vann åpner for fatpreg her også, tørr sherry, brent eik og gammelt lær. Røykpreget er tydelig, men ikke overdøvende.

Kommentar: Denne kommer mange til å like. Noen vil bli skuffet over mangelen på sødme, men jeg er positivt overrasket i så henseende. Jeg smakte den opp mot Arran sherrycask (sherry øywhisky mot sherry øywhisky) og likte den faktisk enda bedre da enn når jeg først prøvde den. Dark Origins slår ikke den ganske suverene enkeltfatstapningen, men den er god også i kontrast mot den, og noe mye mer kan man ikke forlange av en NAS. God kandidat til fast inventar i skapet for kosedram og «noe å ta med i festlig lag».

Dark Origins vil bli rullet ut internasjonalt fra og med nå, og for å skape litt blest skal Highland Park ha The Dark Expedition i andre halvdel av august. Jeg har blitt invitert til å være med, og siden jeg liker seilbåter nesten enda mer enn jeg liker whisky satte jeg saker og ting i sving for å rydde kalenderen. Båten er ikke full ennå, er du lysten på en seiltur på Nordsjøen kan du følge instruksjonene i dette innlegget hos whiskynyt.dk.

Addendum: Da har Highland Park skrevet om tapningen på egne sider, og man kan se endelig etikettdesign.

Highland Park Cask Strength Edition 56 %

Dette er en Highland Park tapning som ble lansert eksklusivt for Sverige i 2013, på halvflasker. Det er en NAS og den har vært lagret utelukkende på europeiske sherryfat. Den er fortsatt bredt tilgjengelig og koster 299,- SEK.

hp_csNese: Melkesjokolade, brent eik og fløteis. Styrken er veldig tydelig merkbar uten vann. Med litt vann tilsatt kan jeg stikke nesa lenger ned i glasset og finner tørkede appelsinskiver, honning og gammelt, tørt lær. Litt lakris og et mildt blaff av menthol. En skvett til med vann og den utvikler plutselig et behagelig blomstrete preg. Litt søt syrin krysset med røsslyng.

Smak: Hint av røyk, brent eik og også et hint av brent gummi. Med vann kommer grillet appelsinskall og urter, og gummien forsvinner. Det ligger et streif av røyk i bakgrunnen og lurer.

Kommentar: Kanskje en kandidat til reisedram i sommer? Det er en meget habil brukswhisky, den når ikke de store høydene, men til gjengjeld kan man drikke dram etter dram uten å bli lei, og 35 cl er et hendig format.

Old Pulteney Noss Head 46 %

Fra Old Pulteneys Fyrtårnserie som kun er tilgjengelig på Travel Retail. Denne er fra eks-bourbonfat. Smakt blindt.

Nese: Curry, koriander og garam masala. Med vann får jeg også grønne epler, malt og steinstøv.

Smak: Noe curryaktig over smaken også. Men også malt og vanilje.

Kommentar: Uventet lukt- og smakskombinasjon må jeg si, men det er jo ikke vondt. Skulle gjerne hatt en dram til en annen dag for å bekrefte at det ikke bare er nesa mi som er helt skeiv i dag. Og er det slik den lukter og smaker skulle jeg muligens gjerne hatt en flaske, for dette var ganske uvanlige – men gode – saker…

Lost Spirits Leviathan II 53 %

Leviathan II har i følge Lost Spirits en ppm på 110 (i malten, går jeg ut fra) fra amerikansk torv og er modnet på eks-Semillion fat, altså fat som har vært brukt til å modne hvitvin.

Nese: Nysprit (svovel og maltsprit). Søte, gule rosiner. Eplekake og tykk vaniljekrem.

Smak: Røyk, men finurlig pakket inn. Rosiner, torvrøyk og mokkabønner, særlig på ettersmaken.

Kommentar: Rett og slett merkelig. Litt splittet personlighet, enten trenger den fler år på fat (vel, nyspritpreget tilsier vel det) eller så har de vattet fat og ikke latt vattingen sette seg («marry») før de tappet på flaske. Eller noe. Og jeg vil stille seriøse spørsmål ved om de ikke burde bruke andre fat, i alle fall noen andre fat i blandingen. Men det er ikke vondt på noen som helst måte. Snarere tvert i mot. Mokkabønner med rosin- og røykpreg? Hvem ville ikke kjøpe det, liksom? Nyspriten på nesa ødelegger litt, og trekker ned. Og de 110 ppmene har forsvunnet underveis, dette er langt fra noe peatmonster.

Takk til Daniel for sample.

Bruichladdich Octomore 5.1/5_169 59,5 %

blogging_octomore

Nese: Heftig røyk, men kanskje ikke så heftig som man skulle ventet. Sommerhonning og voks. Urter og granskudd. Det vegetalske ved røyken blir mer markant med vann, jeg får bråtebrann og nyhesjet høy.

Smak: Bålrøyk og lyngbrann. Melkesjokolade og bjørkeved. Flater seg ut med vann, men får et blaff av syrin midt i røyken.

Kommentar: Det er mye å ta tak i på nesa og jeg er farefullt nær å stikke nesa dypt i glasset ved fatstyrke for dermed å (sannsynligvis) ødelegge luktesansen for resten av kvelden. Mest spennende uten vann, men udrikkelig på den styrken. Likevel en knakende god dram, kommer seg inn i kategorien «særdeles drikkelig» med god margin.

Takk til Daniel for sample.

Bunnahabhain Darach Ùr (batch 9) 46,3 %

darach_urNese: Smørbukk, nøtter og syrin. Med vann blir det mer malt og syrlige epler.

Smak: Malt, krydder og bittert appelsinskall. Med vann får jeg mer sødme og litt fløtekaramell. Smaken sitter i lenge for en såpass ung whisky.

Kommentar: Jeg har ikke vært like overstrømmende til senere batcher som jeg var til batch 1, men dette er fortsatt noe av det beste jeg får til en rimelig penge på taxfree, og noe jeg kommer til å fortsette å ha som mål å ha en flaske av i skapet som brukswhisky.

Laphroaig Cairdeas Ileach Edition 50,5 %

Nok en blind sample fra Leif Olav.

Nese: Røyk, fullkornsbrød, aprikos og et lite hint av anis. Mer banan med vann, og havregrøt (uten melk).

Smak: Bålrøyk, aske og malt. Vann henter fram litt krydder, pepper og brent plast.

Kommentar: Forutsigbart nok synes jeg dette er veldig godt. Jeg er en enkel sjel. Selv om jeg ikke smaker sjø tror jeg på Islay, og det kan godt være en Laphroaig. Så det er sikkert en peatet BenRiach eller noe.

Dæven døtte, Laphroaig it is.