En «triple decoction double maple coffee stout». Marlobobos Megabear og Ondt Blod vant fjorårets (altså 2019) hjemmebryggerfestival med denne. En del av premien var brygging i større skala og her er resultatet (nyhet på spesialutvalget på polet nå i mai).
Nese: Skikkelig god kaffe. Litt brunt sukker.
Smak: Kaffe, mørk sjokolade, vaniljeiskrem. Ganske mye kaffeaktig bitterhet, særlig på sidene av tunga. Og der, plutselig, på tredje slurken, kom lønnesirupen. Men fortsatt er det kaffen som dominerer.
Kommentar: Var’nte no gæli med denna. Dessertstout, men med nok bitterhet til å balansere sødmen.
Det er vel neppe noen overdrivelse. Selv sitter jeg foreløpig greit i det, med en jobb som kan tas med hjem (og neppe forsvinner med det første, så langt har krisen generert mer jobb snarere enn det motsatte). Jeg har fått et spark bak til å rydde «kontoret» og gravd fram en nesten antikk pc-skjerm fra kjelleren, så jeg kan forskanse meg og jobbe nogenlunde konsentrert mens ungene har hjemmeskole ved spisebordet.
Andre bransjer står det dårligere til med. Når barene er stengt selger de heller ikke øl, og for bryggeriene våre, særlig de små, er det rett og slett litt krise. Veid opp mot (hundre)tusenvis døde av covid-19 er det kanskje ikke en viktig krise i menneskehetens historie, men for de som har lagt sjela si i å lage godt øl til deg og meg og som står i fare for å miste livsgrunnlaget er det krise nok. Og det angår alle oss som liker godt øl, for hva skjer når koronakrisa er over og «alle» norske mikro- (om ikke makro-?) bryggerier har gått over ende? Jo, det blir lenge til vi får kjøpt godt øl igjen, rett og slett.
«Og hva kan jeg gjøre med det?» tenker du kanskje? Ok, du tenker kanskje ikke det, for det er jo egentlig opplagt, men svaret er i alle fall at du kan kjøpe øl. Greit, du kan ikke gå og henge på puben, men hva med å invitere naboen på en øl – på hver deres veranda – nå når vårsola kommer? Og om vårsola lar vente på seg kan du drikke en (imp)stout foran peisen (om du har, ellers finnes det sikkert video av peis-ild på YouTube) og late som du er på hytta (enten du har hytte eller ikke) i påsken. Eller du kan invitere vennegjengen på On-nomi.
Min anbefaling er at du tenker deg om og bestemmer deg for hvilket eller hvilke av de norske bryggeriene du ville savnet mest og kjøper ølet deres i tiden framover. Du kan godt hamstre øl, det er ikke knapphetsvare. Eller, unntaksvis er jo noen tapninger det, men det er ikke den typen øl vi snakker om her. Det jeg anbefaler deg å kjøpe er det bryggeriene tjener penger på. Volumølet. Det som vanligvis selger seg selv på puben og som holder bunnlinja i vater sånn at de har råd til å lage de morsomme greiene. Jada, kjøp gjerne de morsomme greiene også. Polet er fortsatt åpent.
Og oppsøk gjerne bryggeriets utsalg (om de har). Da tjener bryggeriet mer per enhet. Har «ditt» bryggeri ikke utsalg, støtt den lokale øl-kjøpmannen du ville savnet mest. For meg blir det Gulating-kjeden, og de finnes jo over store deler av landet, så kanskje det gjelder deg også?
Helt konkret kan jeg bare gi råd for Trondheim:
Både Austmann og Monkey Brew har åpne utsalg. Følg de respektive bryggeriene på Facebook for informasjon om åpningstider framover, men akkurat nå er de som følger:
Gulating finnes både på Sirkus og på Byhaven. Byhavenavdelingen har gratis hjemlevering, så selv om du sitter i karantene kan du kjøpe godt lokalt øl.
Og du, den puben du ikke kan henge på, kanskje det er mulig å støtte den litt også? Har de mat, kanskje de leverer takeaway? Driver de med konserter, kanskje de har livestreaming? (Her går Moskus foran som et skinnende eksempel, blant annet.) Sjekk.
Onsdag 18. mars skulle Monkey Brew åpne ølutsalget sitt på Nyhavna med brask og bram. Slik ble det ikke helt, brasken og brammen måtte droppes, men ølutsalget ble åpnet. Behørlige forsiktighetsregler er innført, maks to kunder inne i lokalet om gangen og desinfisering av kjøleskapshåndtak mellom hver kunde, for eksempel.
Skiltet over døra er svært flott, men kanskje noe anonymt på lang avstand? Se etter den grønne stripa på taket, du.
Adressen er Kobbes gate 10, og det skulle være greie muligheter for å parkere i nærheten, ellers går det jo buss (vanligvis) og det er bare en passe liten spasertur fra Solsiden.
Kjøleskapet er fylt med boksøl – maks 4,7 % naturligvis – når jeg var der (lørdag 21. mars var det Session IPA, Stargazer Smoothie Gose, Gravity Well Breakfast Stout og Apricot Sour å få kjøpt). I tillegg er det mulig å kjøpe øl på fat.
Merch må man ha. Det ble bare glass på meg, jeg hadde kjøpt t-skjorte også, men de var tom for alt utenom S og M, og så sterkt er ikke selvbedraget. Neste gang, kanskje?
Jorg Solheim sto selv for salget (og desinfiseringen).
IPA’en fikk stå i fred for meg, men jeg kjøpte noen av hver av de tre andre. Apricot Sour har jeg smakt før, de to andre smakte jeg i helga, og dere finner smaksnotater her:
Nese: Kaffe. Kan fint starte dagen med dette, ja. Og kan brunt sukker være syrlig? For det lukter syrlig brunt sukker.
Smak: Kaffe. Og melk. Og brunt sukker (jada, jeg vet det står lønnesirup på boksen). Et kick av lakris på ettersmaken.
Kommentar: Dette smaker sånn som jeg innbiller meg at iskaffe må smake for folk som liker det. Eller noe sånt. Og jeg liker det. Frisk nok til å funke i solveggen, fyldig nok til å funke i godstolen en mørk, hustrig kveld. Austmanns Coffee Porter har fått konkurranse om tittelen «favoritt butikkstyrke mørkt øl». Jeg tror jeg må teste dem mot hverandre en dag. Heldigvis kjøpte jeg flere bokser.
Kjøpt på Monkey Brews ølutsalg på Nyhavna, Trondheim.
Nese: Frukt. Først og fremst mango, men også hermetisk fersken.
Smak: Fruktig med et syrlig-salt bitt. Både mango og fersken er tydleige på smaken også, og på ettersmaken dukker ananasen opp.
Kommentar: Does what it says on the box. Og gjør det utmerket. Det er en typeriktig gose, men også så smoothie-aktig at jeg nesten blir fristet til å lage en faktisk smoothie med den, kjøre den i blenderen med litt frossen mango, eller noe sånt. Kan bli en slager på verandaen i sommer. I mellomtiden skal jeg nok drikke flere bokser, dettanes var godt.
Kjøpt på Monkey Brews ølutsalg på Nyhavna, Trondheim.
Nese: Kirsebærsaus (sånn ordentlig med hele bær i som er det beste man kan ha på riskremen).
Smak: Kirsebær. Mye syrlighet. Litt bitterhet som gir inntrykket av at noen kirsebærsteiner har blitt med i sausen.
Kommentar: Det er et godt øl. Jeg er glad i kirsebær, men synes ofte at øl med kirsebær blir litt kvalmende, de får ofte litt marsipanaktig preg av en eller annen grunn. Det er det ikke spor av her, bare masse bær og syrlighet.
Grad av jul: Jeg skal være kontrær og si at det er for syrlig til å være julete, selv om det sannsynligvis ville vært kvalmende om det var søtere. Men mens det lukter saus til riskrem smaker det sensommer. Så. Ett juletre (for lukta).
Monkey Brew Joule Winter Warmer 6 %
Nese: Litt kaffe, ellers ganske lite.
Smak: Bitter kaffe, mørk sjokolade, lakris og kirsebær.
Kommentar: Maltrikt og mørkt, men med litt for framtredende bitterhet for meg. Ikke vondt, bevares, men ikke innertier heller.
Grad av jul: To juletrær, bare fordi «mørkt og maltrikt».
Lervig Christmas Crush 10 %
Vinner muligens prisen for årets kuleste etikett.
Nese: Gir litt barleywine-assosiasjoner, vinøst, fruktig, maltrikt. Jeg finner også litt knekk og sjokolade.
Smak: Følger opp nesa, men er syrligere. Plommesyltetøy og sviskekompott.
Kommentar: Tja, hva skal man si? Det er jo ikke vondt, akkurat, men jul?
Grad av jul: Ett juletre.
Lervig Naughty & Nice 8 %
Nese: Kaffedrops, malt, knekk.
Smak: Kaffe, mørk knekk.
Kommentar: Det er jo en god doppelbock, det er jo det, men, igjen… Jul?
Grad av jul: To juletrær. Det er tross alt plenty mørk malt.
Reins Kloster Juleøl 5,7 %
Nese: Røkelse og myrra.
Smak: Maltrikt med ingefær, mye lakris og noe appelsinskall på ettersmaken.
Kommentar: Det er vel ingefæren som gir det parfymerte preget på nesa. Det smaker heldigvis ikke parfymert, men jeg er ikke helt overbevist… Er det litt ubalansert, kanskje? Det skal få plusspoeng for å skille seg fra mengden.
Grad av jul: Julete er smakene jo absolutt, så vi slår til med fire juletrær.
I vår flyttet Monkey Brew bryggingen fra kjelleren på Habitat i Olav Trygvasonsgate til noen gamle industrilokaler på Nyhavna. I forbindelse med Hendelser på Nyhavna hadde de åpent bryggeri, så vi svingte selvsagt innom for å ta noen bilder.
Bryggverket er kjøpt brukt fra Grim og Gryt (om ikke jeg husker aldeles feil) og medfører en vesentlig kapasitetsoppgradering. Det er jo hyggelig å være ettertraktet, men ikke fullt så hyggelig å ikke rekke å brygge nok til å tilfredsstille etterspørselen. Det var vel slik at fatene forsvant ut fra lageret så fort de var tappet før flyttingen, den situasjonen bør nå være bøtet på.
Hjemmesnekret uteservering
I tillegg til plass til større bryggverk og gjæringstanker har de selvsagt funnet rom for eikefat også i de nye lokalene.
Godsaker på rad og rekke
Nytt bryggeri gir mer kapasitet, og mer kapasitet gir nye muligheter. Den første store nyheten er tre øl i butikkstyrke på boks. De ble servert på Bryggerifestivalen, men lanseringen i butikk skjedde på Gulating i går (9. august).
Lekker rekke
Jeg hadde dessverre ikke mulighet til å delta på smakingen, men fikk kjøpt de nye boksølene i alle fall.
Hoptopia Session IPA 4,7 %
Utseende: Stråfarget og tåkete.
Nese: Metallisk humlepreg med grapefrukt som sidenote.
Smak: Humle… Mindre metallisk enn på lukta, mer tørr-bittert, lett fruktig (mest grapefrukt og appelsinskall) og noe som nærmest minner meg om lakris.
Kommentar: Bedre enn forventet. Kornbruken (både havre og hvete i tillegg til byggmalt) gir kanskje en solidere base så humla ikke blir bare skarp og bitter? Likevel ikke min type øl, men objektivt kan jeg si at «it does what it says on the box»: Humledrevet øl på session-styrke.
Fruit is the New Hops Fruit Sour 4,7 %
Utseende: Blodappelsinjuice. Definitivt tåkete.
Nese: Syrlig og fruktig. Pasjonsfrukt og noe som er mindre lett å gjenkjenne sånn uten videre. Etter å ha lest på boksen lukter jeg plutselig både bringebær og mango, men jeg hadde neppe klart å komme opp med de ordene i en blindsmaking.
Smak: Syrlig. Jeg ville sagt sitrus, men nå har jeg jo lest fasiten. Pasjonsfrukt, men mindre entydig enn på lukta. Etterhvert kommer mangoen veldig tydelig på ettersmaken.
Kommentar: Igjen, «does what it says on the box». Et tvers gjennom solid produkt, skal du ha deg et friskt og syrlig øl kan du med trygghet plukke med deg denne (det kommer jeg til å gjøre).
Apricot is the New Hops Apricot Sour 4,7 %
Utseende: Tør jeg si… aprikosfarget? Og tåkete.
Nese: Joda, det lukter aprikos. Ikke så veldig mye syre å merke på nesa.
Smak: Mer syrlig en lukta. Til gjengjeld er aprikosen litt mindre tydelig, jeg får assosiasjoner til søte gule epler i tillegg. Og Haribo-fersken, om den hadde vært tilgjengelig i sur variant…
Kommentar: Vel, det var det med beskrivelse og realitet igjen. Jeg kan ikke krangle på den biten. Men jeg må nok si at jeg foretrekker «frukt» framfor «aprikos», både hva gjelder disse to ølene og sånn generelt egentlig, aprikos er ikke min favorittfrukt. Hva ølet angår mangler det litt syrlighet her, og aprikos er såpass søtt at mer syrlighet hadde vært et stort pluss. Jo lenger jeg kom ned i glasset, jo mer savnet jeg syrligheten fra det forrige ølet. Likevel, plukker du denne fra hylla fordi du elsker aprikos (i motsetning til meg) blir du neppe skuffet.
Jeg må nesten avslutte med et lite flashback, siden bildet dukket opp tagget med Monkey Brew i biblioteket mitt. Behold, gjæringstankene på Taps rett etter åpningen (bildet er tatt 18. april 2015). Tankene har vokst mer enn barna jeg hadde med meg, og det er ikke akkurat lite.
For halvannen uke siden arrangerte Den gode nabo i Trondheim «Lille nabo ølfestival» med lokale bryggerier og et par litt mer langsveisfarende gjester. Austmann, Lervig, Monkey Brew, Hogna, Rodebak, Reins Kloster, Hammerhead og importøren Brewery International (som stilte med Stone, Kona og Ace Cider). Slikt kan man jo ikke gå glipp av.
Austmann
For anledningen åpnet Naboen to timer tidligere enn vanlig, men selv etter vanlig åpningstid fredag var det ikke akkurat stappfullt i lokalet. Like greit for oss som ikke er så glade i folkemengder, heldigvis for Naboens inntjening ble det ganske folksomt når kvelden le på.
Opplegget fungerte som for de fleste andre ølfestivaler, man kjøpte smaksglass og bonger ved inngangen, og så betalte man for smaksprøvene med bonger. Hvert bryggeri hadde sin egen lille stand, for det meste med representanter fra bryggeriet bak baren, så det var mulighet for å slå av en prat.
Lervig
Fra denne publikummerens synspunkt var det hele svært vellykket, så jeg håper det blir et gjentagende arrangement.
Hogna
Kjappe notater for det jeg smakte meg gjennom følger:
Austmann: Whisky Wonderland
Like god som vanlig.
Lervig: Toasted Maple Bourbon Barrel Aged
Lukter lakris og pepper. Alt godt. Smaker det samme; tyrkisk pepper sukkertøy. Namme.
Rodebak: Double Saison
En rett fra, skikkelig god saison.
Austmann: Box Fresh Mk VII
Alt for typeriktig for meg. Blæ.
Lervig + Great Leap: Honey Ma Gold
Lukter litt sitrus-rengjøringsmiddel. Smaker underlig. Jeg er ambivalent, men det var gøy å få smake.
Lervig: Den gode nabo ølfestival
(En blend av Supersonic og Johnny Low.) Lukter friskt og fint, men smaker for mye humle, for bittert.
Monkey Brew: Galapagos Pomelo
Lukter surt og litt ubestemmelig frukt. Smaker surt, med et hint av bittert appesinskall. Ganske godt.
Rodebak: Wit
Lukter og smaker wit (og det er altså positivt).
Reins Kloster: Mango
Lukter litt melkesyre, smaker lett syrlig, lett mango. For lett.
ACE Pineapple Cider
For mye ananas(brus), for lite sider.
Reins Kloster, som definitivt vant for kulest bar.
Reins Kloster: Mr Grapefruiticus Wheat
Lukter lite, smaker egentlig ganske lite også. Litt «ale», bittelitt grapefrukt. Litt skuffende.
Reins Kloster: Limelight Lager
Lukter veldig lime. Smaker lime og… tacoskjell. Sikkert ikke egentlig, men det var det hjernen min presenterte for meg i sammenheng med limen. Ren mindfuck, det skal jo slett ikke smake taco av øl.
Selma startet førjulsfeiringen den første fredagen i november ved å sette på juleøl på alle de tjue variable kranene sine. Fram mot jul vil selvsagt noen av fatene måtte skiftes, men de lovte at de hadde nok til å holde helt fram til jul. Dette er et tiltak vi kan like, og selvsagt noe av moroa med å ha en tapperekke som ikke er bundet til en leverandør.
I forbindelse med lanseringen inviterte de en gjeng folk fra Trondheims ølmiljø til en uhøytidelig blindsmaking, og jeg var så heldig å få være med. Å speedsmake seg gjennom tjue øl er ikke en egnet situasjon for skikkelige smaksnotater, men jeg tenkte likevel jeg skulle dele det jeg fikk notert med dere, så får det heller komme mer omfattende notater om jeg rekker å smake ølene på nytt (det er så mange juleøl tilgjengelig nå at om man skal smake alt skikkelig får man ikke gjort så mye annet før jul, i alle fall om man ikke har det som fulltidsjobb).
Skjemaet Selma hadde ordnet hadde plass til noen stikkord, karakter i form av 1-5 stjerner og til å gjette øl. Vi hadde menyen tilgjengelig, så det var «så enkelt» som å plotte inn rett øl på rett sted, men det er slett ikke så enkelt, selv med øl man faktisk har drukket før (det hjelper vel ikke at det er et år siden sist, og ny årgang). I alle fall, vi diskuterte oss i mellom, og jeg fikk noen hjelpsomme hint og noen hint som var helt på jordet. Etterhvert slapp jeg opp for sannsynlige øl å gjette på og begynte å gjenta tall. Trivelig var det i alle fall. For leselighetens skyld får dere fasit med en gang.
Klar, ferdig, smak!
Øl #1: Mikkeller – Hoppy Lovin X-Mas
Lukter humle og appelsin, smaker appelsinskall. For mye humle for meg, 1 stjerne. Tippet Hornbeer Julehumle. Feil.
Øl #2: Austmann – Juleøl
Lukter krydder (nellik?) og litt blomstrete. Smaker ikke å mye, malt og pepperkakedeig, oppfattes litt dødt. To stjerner. Tippet Austmann Juleøl (ut fra antatt alkoholstyrke), 1 rett!
Øl #3: Hornbeer – Julehumle
Lukter humle og kandisert appelsinskall, smaker malt og litt appelsin. Grei, men kjedelig, 2,5 stjerner. Tippet Hoppy Lovin X-Mas (fordi noen sa den ikke var så veldig humlet, de tok feil). Feil.
Øl #4: Cervisiam – Hans Trapp
Lukter nugatti, popocorn poppet med smør og litt treverk. Smaker som den lukter. To stjerner på grunn av for mye smør. Tippet Cervisiam Hans Trapp (etter diskusjon i gruppa). 2 rette.
Øl #5: Mikkeller – Red & White X-mas
Lukter syrin og lett vinøst. 2,5 stjerner. Tippet To Øl Fuck Art. Feil.
Øl #6: Ægir – Ylir Julebrygg
Lukter kirsebær, krydderkake og ingefær, smaker kirsebær, bitterhet og krydder. Fire stjerner, den første jeg hadde lyst på mer av. Tippet Ylir. 3 rette.
Øl #7: E. C. Dahls – Juleøl Sterk
Lukter og smaker standard norsk juleøl, kjedelig i selskapet. To stjerner. Tippet Dahls (her var det stor enighet rundt bordet). 4 rette.
Øl #8: Austmann – Vintersolverv
Lukter solbær og porteraktig, smaker solbær og brent malt. Fire stjerner. Tippet Monkey Brew BA Pavlov. Feil.
Øl #9: To Øl – Snowball
Lukter lett humle, malt og eple. Smaker metallisk av humle. To stjerner. Tippet Solsnu (påvirket av diskusjon rundt meg). Feil.
Øl #10: To Øl – Fuck Art: Winter is Coming
Lukter ingefær og parfyme, smaker ingefær og sjampanjebrus. Tre og en halv stjerne. Tippet Mikkeller Ginger Brett. Feil.
Øl #11: Kinn – Julefred
Lukter tørr karamellmalt, smaker tørt og stoutish. Tre og en halv stjerne. Tippet Julefred. Fem rette.
Øl #12: Monkey Brew – BA Pavlov Porter
Lukter sisselrot og stout, smaker det samme, men litt funky? Tre stjerner. Tippet Cervisiam Krampus. Feil.
Øl #13: To Øl – Yeastus Christus
Lukter humle og appelsin, smaker appelsinskall. Begge mer dempet enn øl 1. To og en halv stjerne. Tippet Hoppy Lovin X-mas (hadde sluppet opp for lyse øl å tippe på, helgardering som ikek funket). Feil.
Øl #14: Great Divide – Hibernation Winter Ale
Lukter kaffe ved peisen og nybakt flatbrød stekt på vedfyrt takke. Smaker kaffe og kaffedrops. Kjempegod. Fem stjerner. Tippet Hibernation etter tips fra sidemannen (som faktisk hadde smakt det ølet før). 6 rette.
Øl #15: Austmann – Stille Natt
Dårlig med notater, men godt! Fem stjerner. Rimelig sikker på Austmann, men bommet da jeg tippet på Vintersolverv siden jeg ikke husket fra i fjor hvilken som smakte hva. Feil.
Øl #16: Cervisiam – Krampus
Lukter bringebærsukkertøy, smaker «Søppeldynga» fra Bon-Bon. Sært, ganske godt på sett og vis, men jeg klarte aldri å bestemme meg for karakter. Ny helgardering når jeg tippet Krampus, denne gangen funket det. 7 rette.
Øl #17: Kinn – Solsnu
Ingen notater (det ble dårlig med det mot slutten, gitt). Tre stjerner. Tippet Solsnu på grunn av skråsikkerhet på andre siden av bordet. 8 rette.
Øl #18: Mikkeller – Ginger Brett
Lukter parfymert. Tre stjerner. Burde sikkert gjenkjent ingefær, men klarte ikke å prikke inn noe, så tippet blankt (dårlig strategi). Ingen poeng.
Øl #19: St. Feullien – Cuvee de Noel
Lukter rosin, smaker vinøst og rosin. Veldig godt, fem stjerner. Ingen tips, ingen poeng.
Øl #20: Evil Twin – Even More Jesus
Ingen notater, men også godt. Fem stjerner. Tippet Austmann Stille Natt. Feil.
Åtte rett (med litt hjelp og noen bjørnetjenester) er jeg ganske fornøyd med. Vinneren ble Jorg fra Monkey Brew/Taps med tolv rette, for å sette perspektiv på det hele for dere som eventuelt ikke har prøvd blindsmaking før (og du: Prøv det!).
Austmann Juleøl har jeg allerede smakt igjen, notater kommer plutselig, og noen av de andre er innkjøpt. Jeg satser dessuten på noen flere turer på Selma fram mot jul, for en mer omfattende smak på noen av de jeg likte best og kanskje noen nye ettersom fatene blir byttet ut. Vi fikk forresten pizza til ølet, men jeg lot være å smake, siden det var litt mer chili på den enn jeg takler om smaksløkene skal virke. Men vi har spist på Selma flere ganger før, så jeg vet at pizzaen er god.
En «triple decoction double maple coffee stout». Marlobobos Megabear og Ondt Blod vant fjorårets (altså 2019) hjemmebryggerfestival med denne. En del av premien var brygging i større skala og her er resultatet (nyhet på spesialutvalget på polet nå i mai).
