Stikkord: Macallan

Macallan Estate Reserve 45,7 %

Nese: Bringebærdrops og rørte jordbær til å begynne med, etterhvert også vanilin og eik. Med vann snur det i retning krydderskap.

Smak: En god del eik, rustent jern og svidd bildekk. Med vann svart pepper og mer svidd gummi.

Kommentar: Det ganske friske, lette bærpreget på lukta finner jeg ikke igjen på smaken, og det er synd. Samtidig er det så mye som foregår at den blir interessant å drikke, og den svidde gummien tar ikke sånn overhånd at det blir vondt. En whisky det var vel verdt å stifte bekjentskap med, selv om jeg kanskje klarer meg med en sample framfor en hel flaske.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Macallan Enigma 44,9 %

I likhet med Terra er Enigma en NAS-tapning for taxfreemarkedet lansert i 2017. Enigma er modnet på first-fill europeiske eks-sherry butts og spanske hogsheads.

Nese: Også klassisk sherry, men mer fruktgrøt enn svisker. Kanel og nellik, samt hasselnøtter. Med vann får den toner av brent gummi, brunt sukker og appelsinmarmelade.

Smak: Mye eik. Kanel og bitter honning (om det gir mening?). Et hint av ung sprit i form av papp. Vann demper eika en smule og framhever kanel, nellik og sjokoladepålegg med mintsmak.

Kommentar: Bedre balanse mellom fat og sprit på denne, og med vann er det faktisk ganske god. Men disse tapningene er ganske heftig priset, så jeg ville neppe kjøpt en flaske.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Macallan Terra 43,8 %

Macallan Terra er en NAS-tapning for taxfreemarkedet og ble lansert i 2017. Whiskyen har vært lagret på first-fill europeiske og amerikanske eks-sherryfat.

Nese: Klassisk sherryfat, svisker og tørket aprikos. Med vann får jeg søte epler, sukkertøy og mer tørket frukt.

Smak: Mindre søt enn nesa, eik og et blaff av røyk eller kull, og en noe ubestemmelig smak av… byggeplass? Jeg vet ikke helt, jeg tenker på trelim og metallbeslag og planker og plastbelegg og så videre. Ikke helt tiltalende i en whisky, og det forsvinner ikke med vann heller.

Kommentar: Utmerket nese, skuffende smak. Udrikkelig er det ikke, men man skulle jo ønsket at smaken også hadde hatt de klassiske sherrytonene i stedet for noe som framstår av en uheldig kombinasjon av tørr eik og litt for ung sprit.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Macallan 1990 Eilan Gillan 46 %

Påskekalender luke 2: «Lørdag: Så, nå kjenner jeg at varmen er i hytta.»

Nese: Mye malt, banan, vanilje, fyllte drops. Litt mint med vann.

Smak: Malt, vanilje, appelsinmarmelade. Mint, einer og svart pepper med vann.

Kommentar: Tja. Vondt er det ikke, men den har litt lite oomph synes jeg. Angående hva det kan være er Speyside mest nærliggende, og jeg tipper på ikke alt for sterk (46 %?) og midt i tenåra aldersmessig.

Fasit: WBID 18805 (destillert juni 1990, tappet juli 2003). Den har jeg jo drukket før, men sikkert ikke siden 2004 eller deromkring, så kanskje ikke så rart at jeg ikke kjente den direkte igjen. Helt på jordet var jeg jo ikke, likevel.

Lesestoff til helga #89

Sverige: En Macallan destillert i 1928 og tappet i 1983 i begrenset opplag på 500 flasker har gått under hammeren i Sverige. Prisen ble småpene 216.000 svenske kroner og satt dermed rekord som den dyreste flasken som har blitt solgt på drikkevareauksjon i Sverige, melder Aftonbladet. Vi får håpe kjøperen har råd til å åpne flasken og drikke innholdet.

olsmaking

Trondheim: Det blir to anledninger til å høre mer om boka Ølsmaking av Gustav Foseid i Trondheim de nærmeste dagene. I kveld (fredag 13. november) på Taps klokka 18.00 og mandag 16. på Brygghus 9, også klokka 18.00.

Macallan 25 år 43 %

Klassikeren. Vi kjøpte noen av de siste flaskene som var tilgjengelige på polet når Macallan introduserte Fine Oak og tapningen forsvant fra de fleste markedene i verden. Det er fortsatt en av de dyreste whiskyene jeg har kjøpt (smertegrensen min har endret seg forbausende lite de siste ti årene), men vel verdt alle penga. I alle fall husker jeg den sånn.

I dag er det International Whisky Day, som er et initiativ satt i gang for å hedre Michael Jackson. 27. mars var bursdagen hans, og whiskyfans verden over oppfordres til å heve glasset og donere penger, fortrinnsvis til forskning på Parkinsons, som Michael Jackson led av. Et av whiskyskribentens favorittdestilleri var Macallan, derav valget av dagens dram.

macallan25-1Nese: Eik, mørk sjokolade, tørkede, røde bær. Rosin, og rom-rosin iskrem. Litt mer melkesjokolade med vann, og rom-rosinisen er definitivt lagd med ekte fløte.

Smak: Eik og rosin, mørk sjokolade, kirsebær i rom. Mye det samme med vann. Ettersmaken er av tørkede tranebær, eik, nøtter og mer sjokolade. Og den er lang.

Kommentar: Den har heldigvis ikke blitt dårlig på flaska. Denne har nok stått åpen i en ti års tid, og jeg lurer på om ikke jeg skal helle slanten over på en mindre flaske nå når jeg først har den ute av skapet, sånn for sikkerhets skyld. Det ville være en tragedie om den mistet futten (særlig med tanke på hvor mye man må ut med om man skal ha tak i en flaske i dag. DET er over min smertegrense, det kan jeg love). Ettersmaken er så lang at en dram kan vare hele kvelden om du konsentrerer deg, en slurk varer en halvtime eller deromkring. Macallan er kanskje ikke blandt mine favorittdestillerier, men denne tapningen er uten tvil blandt mine favoritttapninger.

Macallan 1996 13 år Adelphi 58,8 %

the_whisky_bar-3Nese: Karamell med et hint av mint. Tørr eik og vanilje. Med vann kommer rosiner og bakte epler, men vaniljen får et uggent preg.

Smak: For mye fat? Etter bare 13 år er det litt imponerende… Eik, lakk, lett råttent treverk. Med vann kommer mer bitterhet, som for en gangs skyld er en god ting, siden det dreper det ugne.

Kommentar: Litt ambvivalent, men jeg ender på «Nei.» Denne er all over the place og smaker forskjellig ved hver slurk.

Lesestoff til helga #35

Speyside: Macallan skal utvide, melder Planet Whiskies, Moray Council har nå gitt byggetillatelse. Nybygget skal koste 100 millioner pund og har et ganske orginalt design. Tanken er at det skal gli inn i landskapet rundt, og mange har allerede begynt å kalle det «Hobbiton».

Verden: Det er ikke alltid man vinner i retten selv om man har penger nok å bruke på advokater. Når Diageo lanserte sin Explorers’ Club Collection av Johnnie Walker-tapninger visste de selvsagt at det allerede finnes en klubb ved det navnet. The Explorers Club har som formål å fremme vitenskapelig utforsking av verden (og verdensrommet) og folk som Sir Ernest Shackleton og Buzz Aldrin er medlemmer. Nå har The Explorers Club vunnet i retten i USA mot Diageo, og konsernet kan ikke lenger selge de aktuelle tapningene, melder BBC. Diageo har tenkt å anke, men jeg må vel si meg enig med retten, både moralsk og juridisk siden dommen følger en lov som har til hensikt å beskytte navnene til «benevolent, humane, or charitable organisations» fra å utnyttes kommersielt.

New York: The Spirits Business har vært på omvisning hos Tuthilltown, som ble omtalt her forrige uke.

 

Mortlach 1994 16 år Cadenheads Single Cask 54,2 %

Fra et eks-bourbon hogshead.

Nese: Fersken og malt. Med vann får jeg sterke assosiasjoner til sånne støvete buketter bundet av diverse krydder (særlig stjerneanis og kanel) fra 80-tallet; anis, anislikør, eventuelt fruktlikør krydret med anis.

Smak: Krydder, litt babyspy. Med nok vann forsvinner spyet og etterlater tørket aprikos.

Kommentar: Helt ok.