Kilchoman – drikkelig.no

Kilchoman Private Cask Release #135/2006 50 %

Destillert 12. juli 2006, tappet 2. februar 2018. Søsterfatet til denne. Dette fatet hadde vi ikke andel i, men vi ordnet et bytte med noen som hadde.

Nese: Torvrøyk, rustent jern, noe maritimt. Med vann bringebær og gule plommer, men også fortsatt mye røyk.

Smak: Kornstøv, aske, rust. Mer malt med vann, men fortsatt er det røyk som dominerer.

Kommentar: Jeg holder en knapp på eget fat, men dette er også simpelthen veldig, veldig godt. Som dere ser av bildet. Dette er siste slant, flaska rakk ikke å bli gammel i skapet.

Kortnotater fra Trondheim whiskyfestival 2019

Det er grenser for hvor mange skikkelige smaksnotater det er mulig å skrive på festival, særlig når festivalen er populær, og det er trangt om plassen og lite mulighet til å sette fra seg glass mens man noterer. Men mininotater prøver jeg alltid å få tatt likevel, sånn at jeg i alle fall skal huske hvilke whiskyer jeg kunne tenke meg å drikke igjen. Her er årets samling:

Old Pulteney 25 år 46 %: Veldig god, men ikke verdt penga. Takk ja til en dram om noen byr.

Kamiki 48 % (japansk blended malt): Veldig spesiell lukt (har vært lagret på eks-bourbon, eks-sherry og sedertre), god og litt rar smak. Kul whisky som skiller seg ut fra mengden.

Fujimi 40 %: Helt ok, men veldig kjedelig.

Glenlivet Captain’s Reserve 40 %: Bang for your bucks. Spesiell lukt/smak som ble forklart av fatbruken (finish på eks-cognac). Plutselig kaffe på ettersmaken.

Speyburn Bradan Orach 40 %: Ikke fæl, men for ung og dessuten kjedelig.

Myken Sauternes 2,8 år: Fruktig, sukat eller noe sånt. Litt for mye ungt preg.

Myken Liten Ungarer: Måtte si meg enig med LeifO her, denne var faktisk ganske god (ingen av oss er fan av ungarsk eik).

Myken X-Islay: Lukter newmake, smaker aske og skifer. Nam.

Kilchoman Port Cask Matured 50 %: God.

Kilchoman Vintage 2009 46 %: Definitivt god.

Kilchoman 100% Islay 50 %: Enda bedre.

Kilchoman Private Cask Release #169/2006 55,7 %

Det er jo hyggelig med ektemenn som kjøper andeler i Kilchomanfat og så går hen og slutter å like røyka whisky, eller hva? All the more for me, og så videre. Dette Kilchomanfatet ble fyllt med sprit destillert 26. juli 2006 og tappet på flaske 2. februar 2018 og har altså tippet elleve år, som er en anseelig alder for en Kilchoman. Fattypen var first fill eks-bourbon.

Nese: Torvrøyk, sot, rustent jern. Med vann dukker maltpreg opp, svidde kjeks og maltstøv, og frukt i form av bakte epler.

Smak: Damplokomotiv… Jern, kull, sot, røyk og til og med litt motorolje. Det er ikke store endringen med vann, men også på smaken dukker det opp noe fruktig.

Kommentar: Dette er en whisky for peat freaks, det er det ingen tvil om. Heldigvis er jeg jo det. Kilchoman på sitt beste er omtrent den ultimate whisky for meg, og dette er farlig nære. Omnomnomnom.

Kilchoman 2009 Vintage 46 %

Nese: Einerrøyk, gammelt apotek. Med vann får jeg både sigaresker og papp som har inneholdt mintsukkertøy.

Smak: Kvae, torvrøyk, kull. Med vann blir det mer røyk, bak skimtes det malt og anis.

Kommentar: Føyer seg pent inn i rekken av Kilchoman jeg gjerne drikker hver dag (så og si). Må muligens kjøpes.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2018.

Kilchoman 100% Islay 7th Edition 50 %

Destillert 2010, tappet 2017.

Nese: Potetkjeller, kald røyk. Med vann lukter det mer rå betong, fortsatt med kald røyk som tilbehør.

Smak: Røyk, noe litt plastaktig. Rå potet på ettersmaken. Varmere røyk med vann, noe frukt, muligens bålstekt eple, fortsatt litt plast.

Kommentar: Godt, men jeg mener tidligere årganger har vært bedre. Det er noe rått og uferdig over denne utgaven.

Kilchoman Sanaig 46 %

Nese: Røkt cheddar på kjeks. Mye det samme med vann.

Smak: Kjølig røyk, skifer og svidde urter. Med vann kommer det også fram noe fruktig, umoden banan og gule epler.

Kommentar: En whisky som lukter som favorittosten min og i tillegg smaker utmerket. Ja, takk. Denne kommer jeg til å kjøpe en flaske av, så får vi se om det blir et nytt, mer omfattende smaksnotat da.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Lesestoff til helga #71

Oslo: Surøl og siderfestival? I’m in!

Japan: Det har gått rykter en stund, men denne uka ble det offisielt; Nikkas strategi for de nærmeste årene er en line-up uten maltwhisky. Nonjatta har en grundig oppsummering, inkludert noe bakgrunnsinformasjon for hvorfor dette skjer, Thomas har skrevet om saken på Whisky Saga, inkludert tips om hva som fortsatt er tilgjengelig i Norge og Sverige, om du skulle føle et plutselig behov for å hamstre.

Islay: Kilchoman kjøper Rockside Farm. Gården som ligger vegg i vegg med destilleriet har vært drevet av Mark og Rohaise French i 30 år, og har produsert bygg for Kilchoman siden destilleriet startet. At Kilchoman kjøper gården sikrer tilgangen også for fremtiden, og kanskje kan driftsbygningene brukes til noe destillerirelatert? Uansett taler det positivt for Kilchomans økonomi at de har mulighet til å kjøpe gården.

Irland: The Malthound melder at Brown-Forman skal bruke femti millioner dollar på et nytt destilleri på Slane Castle Estate i County Meath.

Trondheim: Byavisa har snakket med Carsten Tourrenc, eier og daglig leder av Antikvariatet (Trondheimsprisen for Årets utested).

Oslo: BD57 åpnet på onsdag, Øl-akademiet var innom.

Trondheim: Her på drikkelig har vi selvsagt testet Tommys Bartestout, Godt i glasset forteller historien bak ølet. God (om litt trist) historie, godt øl.

Trondheim: Aperitif skriver om Austmann.

Myken: Lyst på litt reisefeber nå som sommerferien nærmer seg? Ali Boston har besøkt Myken, det har jeg også lyst til.

Orkenøyene: Highland Park introduserer to nye «omvisningsvarianter», VIP og VIPVIPVIP.

Ukas blogg/nettside: Det er på tide at Whisky Saga får sin plass i denne «spalten». Det er på mange måter synd at Thomas og Tone begynte å skrive mest på engelsk, men hva har man Google Translate til?

Kilchoman Port Cask Matured 55 %

Nese: Eplekompott, grantrær, bålrøyk. Med vann finner jeg litt sitron, lyng, lyngbrann og kanel.

Smak: Tørr røyk, skifer og kirsebærsyltetøy. Med vann smaker den peis av skifer, maltsødme, karamellpudding og røyk.

Kommentar: Dette er en litt dempet Kilchoman, som man kan vente av fatbruken. Jeg foretrekker nok de litt røffere variantene (som inkluderer det meste Kilchoman har tappet). Hvilket ikke vil si at denne ikke var god, men den havner nok ikke på innkjøpslista mi.

Kilchoman New Spirit 5 mnd 63,5 %

Destillert 27. juli 2007, peatinggrad i malten 50 ppm, lagret på eks-bourbonfat, tappet 26. februar 2008.

Nese: Jernbanesviller og rustent jern. Eplesyltetøy, aprikos og agurk. Med vann jasmin og kardemomme.

Smak: Nedsotet jernkonstruksjon. Mer aske med vann, og underliggende fruktighet.

Kommentar: Hvor får jeg kjøpt en helflaske? Dette er en av de tapningene som får meg til å lure på hva poenget med mange års lagring egentlig er.

Kilchoman 2009 Original Cask Strength 59,2 %

Tappet 2014.

Nese: Bålrøyk og grillede, røde epler. Nybakt grovbrød. Litt friskt preg av gin-urter. Med vann får røyken preg av innsiden av et (fortsatt varmt) røykekar, muligens av litt rustent metall.

Smak: Bålrøyk, aske og nylagt asfalt. Malt i bakgrunnen og urter også her. Med vann blir det bare mer røykpreg, men røyken får en litt bitter ettersmak (uten at det blir ubehagelig, og et hint av pepper finner jeg også.

Kommentar: Det er sjelden jeg ender med annen konklusjon om Kilchoman-tapninger enn «særdeles drikkelig», dette er ikke et av unntakene. Peat freak som jeg er er dette akkurat hva jeg er ute etter. Mangler litt kompleksitet for å nå legendarisk nivå, men det er grenser for hvor mye bedre det kan bli.