Når den første whiskyen fra Myken som var ment til å drikkes ble sluppet på polet i dag var det tydeligvis ikke bare jeg som satt klar, for til tross for at opplaget er på 900 flasker minket lagerbeholdningen kjapt. I skrivende stund er den utsolgt fra nettbutikken, men tilgjengelig på hyllene på enkelte pol (det nærmeste til meg er Kristiansund, der det skal stå en flaske). Men jeg fikk da kloa i de flaskene jeg hadde tenkt å kjøpe, og vel så det, så jeg skal ikke klage.
Nese: Ungt, malt, maltstøv, betongstøv. Og noe fruktig, nesten dessertvinaktig. Med vann synes jeg den får toner av sedertre (eller sigarkasse, om du vil) og sitron (eller i alle fall sitrus).
Smak: Overraskende tydelig eik, med vaniljetoner. Frukt i form av gule epler og søte plommer. Mer eik (planker) på ettersmaken, men også noe som minner om nøtter. Med vann tenker jeg i retning småkaker (men ikke med smør), den unge alderen gjør seg mer gjeldende, men jeg finner også svart pepper.
Kommentar: Absolutt ingen dårlig svenneprøve, dette her. Langt mer behagelig enn knappe 3,5 år på fullstørrelsefat kan forventes å være, og mye som lover godt for framtiden. Litt skuffet er jeg over ikke å finne den kystvegetasjonen jeg ofte har funnet i smaksprøver fra Myken før, men kanskje er det finishen som tar lurven av det? I så fall håper jeg på en ren eks-bourbon-tapning om få år.
Kjøpt på Vinmonopolet, Bankkvartalet (via nettbestilling).