Stikkord: engelsk

Ross-on-Wye Headless Man 6 %

Eikefatslagret still (det vil si: ukarbonert) sider.

Nese: Tørt eplepreg, både grønne og noen lett rødmende.

Smak: Tørt og lett bittert. Voksede røde epler. Noe som minner meg om honning.

Kommentar: Den der honningen, altså. Hva er det som framkaller den assosiasjonen? I alle fall, her er det som en bismak sammen med mye eple, så det blir ikke udrikkelig, men jeg tror nok jeg hadde likt sideren bedre uten.

Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.

Ross-on-Wye Single Variety Foxwhelp 5,5 %

Batch C9 16.

Nese: Epleskall og voks.

Smak: Syrlig eplemost med et lett bittert bitt. Epleskall.

Kommentar: Ekstremt annerledes enn Harry Masters Jersey som jeg smakte rett før, og understreker nettopp moroa med disse tapningene. I følge etiketten er Foxwhelp en av de lettest gjenkjennelige epletypene, så jeg bør vel merke meg hvordan dette smaker.

Ross-on-Wye Single Variety Harry Masters Jersey 6 %

Batch C39 17.

Nese: Syrlige epler.

Smak: Snerpende og lett bitter, eplete, men også en note som får meg til å tenke honning.

Kommentar: Ikke helt overbevist av denne. Det er vel den honningassosiasjonen som gjør det. Det smaker egentlig ganske likt noen helt utgjærede mjød jeg har smakt, og mindre sideraktig enn jeg kunne ønske meg. Men det er jo noe av moroa til Ross-on-Wye sine en-epletype-tapninger, at man får et innblikk i de forskjellige typenes egenskaper. Denne typen ville jeg nok blandet med (minst) en annen, alene blir jeg ikke venner med den, og tviler på at jeg kommer til å drikke opp flaska.

Aston Manor Friels Hop Infused Vintage Cider 4 %

Nese: Fruktig og floralt humlepreg.

Smak: Fruktig og floralt. Som i såpe. Det smaker rett og slett parfymert håndsåpe.

Kommentar: Fruktpreget er for vagt til å karakteriseres som eple og det florale preget fra humla gjør at jeg tenker på såpe og luftfrisker. Burde muligens utstyres med påklistret advarsel: «Kun til utvortes bruk.»

Kjøpt på Sainsbury’s i London.

Aston Manor Friels First Press Vintage Cider 7,4 %

Nese: Røde epler med en dæsj eddik.

Smak: Merkelig. Tydelig eple, av det rødmende slaget, og ikke overdreven sødme. Men både surt – eddikaktig – og søtlig samtidig.

Kommentar: Ikke helt vellykket. Teksten på boksen sier den er laget av juice fra «eating apples» (nærmere bestemt Falstaff, Katy og Windsor), det er mulig det er noe av problemet. I alle fall er den ubalansert, og «eddik» er sjelden positivt som assosiasjon. Jeg skulle til å si «udrikkelig er den ikke», men tok en slurk til og ombestemte meg, for den blir faktisk bare verre og verre. Resten går i vasken.

Kjøpt på Sainsbury’s i London.

Perry’s Somerset Cider OPA 5,5 %

I følge etiketten er denne sideren først gjæret med villgjær til 6,5 %, deretter modnet på eikefat i fire måneder før den søtes med pærejuice. Så en eller annen hybrid er det, men akkurat hva man skal kalle det er vanskelig å si. «OPA» står for «oak, pear and apple».

Nese: Tørt, syrlig og fruktig. Det lukter eple, men ikke like «in your face» som de andre Perry’s-ene.

Smak: Frisk, tørr eplesider med et hint av pære. Lettere enn man skulle trodd ut fra fatlagringa, men det er kanskje juicen som gjør det.

Kommentar: Føyer seg pen inn i rekken av hamstreverdige sidere fra Perry’s, men jeg vil nok prioritere fugleserien høyere enn denne. Godt, men ikke helt «Wow!»

Kjøpt hos New Forest Cider, Borough Market, London.

Perry’s Somerset Cider Birds of the British Isles: Grey Heron 5,5 %

Dette er en single orchard cider, det vil si epler bare fra en eplehage. To eplesorter er det likevel; Readstreak og Dabinett.

Nese: Syrlige hageepler, epleskall.

Smak: Rødlige, men syrlige hageepler. Balansert tørrhet og et lett bittert drag.

Kommentar: Konklusjonen så langt er at det bare er å hamstre Perry’s om man kommer over dem, de gjør visst ikke så mye galt. Denne føyer seg inn i rekken og er blandt de bedre. Lettdrikkelig, men likevel tørr og dessuten full av eplesmak.

Kjøpt hos Siidrimaja i Tallinn.