Nese: Surt, grønne epler og lett grapefrukt og sitron.
Smak: Friskt og syrlig, sitrus og umoden nektarin. Litt overkarbonert.
Kommentar: Hadde nok vært enda bedre med litt mindre kullsyre, men jeg liker det godt.
Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Syrlig sitron og grønne epler med hint av blåbær.
Smak: Mye det samme som nesa, litt mer blåbær, men også rips-/husholdningssaft, særlig på ettersmaken.
Kommentar: Godt og friskt, perfekt i vårsola som endelig har kommet til Trondheim, men det kunne godt vært litt spenstigere, og i det minste hatt mer tydelig blåbærkarakter.
Flasken er merket «Batch 1». Flor d’Lees har også blitt lagret på eikefat.
Nese: Syrlig, men også veldig fruktig, fersken og appelsinskall.
Smak: Veldig spesielt, mye appelsinskall, særlig på ettersmaken. Ellers frisk fruktighet og dempet syre. Ikke like mye in your face surhet som de andre Crooked Stave ølene jeg har smakt i det siste.
Kommentar: Jeg er litt ambivalent til dette ølet. Det er mye å like her, men jeg er ikke noen stor fan av appelsinskall og her gjør det at jeg ubevist begynner å lete etter andre toner som ofte følger med appelsinskall i amerikansk humle som jeg liker enda mindre, og det forstyrrer smaksopplevelsen. Det er et rimelig subjektivt problem, riktignok, og objektivt sett vil jeg nok hevde at dette er et bra øl.
Kjøpt i Riga.
Origins er (selvsagt) et surøl og det har blitt lagret på eks-burgund eikefat.
Nese: Syrlig med toner av røde bær og bringebærdrops.
Smak: Surt, ja. Bærtoner også på smaken.
Kommentar: Tja, vel. Jeg kunne ønsket meg tydeligere fatpreg. Ølet er litt endimensjonalt. Surt og godt, men litt kjedelig, likevel.
Nese: Sitron, friskt urtepreg og syrlige bringebær.
Smak: Surt. Sitron og lett bitterhet. Noe urteaktig er det også. Sitrongresset henger på ettersmaken.
Kommentar: Godt, men litt mer ensformig, særlig på smak, enn jeg har vent meg til å forvente av Crooked Stave.
Kjøpt i Riga, men kom på spesialslippet på Vinmonopolet den 11. mars.
«2014 Batch 13» står det på flasken. Surette er fatlagret saison, akkurat som Vieille fra samme bryggeri, som er butikkstyrke og som jeg likte godt. Jeg har derfor litt forhåpninger til denne.
Nese: Sure kirsebær, Granny Smith epler.
Smak: Fyldig og syrlig frukt/bær, litt mer som rips på smaken, og tydelig korianderpreg, men ikke på langt nær så såpe-/parfymeaktig som i den svakere varianten.
Kommentar: Jepp. Dette er helt aldeles utmerket i min bok.
Kjøpt på Vinmonopolet.
Nese: Krydder og syrlighet. Litt Vademecum. Definitivt julekrydderaktig; kanel, nellik og ingefær, men også koriander og timian.
Smak: Mindre preg av at noen har gått amok i krydderhylla. Fin syrlighet, tranebærene er der, men drukner litt i generell «fruktsyrlighet». Krydderet ligger som en ekstra dimensjon gjennom det hele og manifesterer seg tydeligst på ettersmaken.
Kommentar: Jeg liker det. En passe julete saison som godt kan drikkes hele året.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.
Jeg har litt problemer med ordet «artisanal», det blir misbrukt så til de grader at det har mistet sin betydning (og sine positive assosiasjoner) også der det sannsynligvis er fortjent, som her.
Nese: Litt parfymert, såpeaktig, men ikke off-puttingly so. Malt i bakgrunnen og en del syrlig frukt.
Smak: Jeg får såpeassosiasjoner nå også, men den holder seg på rett side av grensen. Appelsinskall (eller limonen, kanskje, helst).
Kommentar: Kan man ha en session saison? I så fall er dette en bra kandidat. Mulig det blir vel mye syrlighet og parfyme om man skal drikke mange flasker etter hverandre. Skal testes til mat etterhvert, siden syrligheten burde egne seg i mange sammenhenger.
Kjøpt på Gulating, Trondheim.