Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Lagret på en refill butt med DL ref #10033.
Nese: Pæreis, hint av røyk og Love Hearts. Med ganske mye vann dukker det opp litt treverk.
Smak: Lett røyk, grønt tre, vanilje og tørkede tranebær. Med vann blir den adskillig bitrere og får smak av tørt tre og… sand? Jeg får assosiasjon til utendørs lekekasse eller -bod i barnehagen.
Kommentar: Ikke helt fullklaff, men langt fra udrikkelig. Best uten vann.
Nese: Hint av røyk. Voks og noe emment jeg ikke klarer sette ord på. Heinz ketchup. Med vann får jeg blomkål, som utvikler seg til eple etter hvert.
Smak: Eik, litt bittert, epletre, pepper. Med vann blir det litt «generisk whisky», lite spennende.
Kommentar: Litt skuffende. Ettersmaken er også både kort og kjedelig. Vondt er det ikke, men ikke noe jeg ville brukt penger på.
Nese: Sitron, voks og noe litt floralt. Et hint av aske. Litt mer røyk med vann, sitronen forsvinner og erstattes av søtere frukt, gule epler og litt umoden nektarin.
Smak: Mer aske og ren røyk. Vokset treverk og frukt av noe slag. Honningmelon? Vann forsterker det meste, men gir også et krydderpreg. Sort pepper?
Kommentar: Dette er rett og slett skikkelig snadder. Heldigvis er det mer igjen i denne flaska, den er to tredjedels full. Det må vi se å få gjort noe med.
Fra et eks-bourbon refill hogshead.
Nese: Voks, litt aske, vegetasjon. Med vann får jeg mer vegetasjon.
Smak: Skarp og så voks. Med vann tydelig maltpreg, mer voks og litt svart pepper.
Kommentar: God. Veldig god, faktisk. Jeg ville heller hatt en flaske av denne enn av årets tapning.
(Smakt på Charles Macleans masterclass på Whisky-Meet 2014.)
Fra en eks-sherry butt.
Nese: Bakte epler, hint av svovel. Vann forsterker svovelen og gir nytent fyrstikk.
Smak: Sherrytønne. Med vann blir den bedre og får krydder og også her nytent fyrstikk.
Kommentar: Dette er godt. Ikke himmelstormende, men godt nok til at jeg egentlig kunne tenkt meg en flaske. Siden jeg sjelden lar meg imponere av rene eks-sherrytapninger for tiden var dette et hyggelig bekjentskap.
Nese: Fruktig, fersken og eple, krydder og et hint av røyk.
Smak: Vegetalsk; furu? Krydder og eik. Agurk og frukt av noe slag.
Kommentar: En ganske god Clynelish, fin som sosial hyggedram, men mangler wow-faktoren.
Skottland: Diageo har tydeligvis fortsatt tro på vekst. Denne uken ble det annonsert at de skal bruke 30 millioner pund på å utvide Clynelish. Planene vil doble kapasiteten på Clynelish, i tillegg til at et kraftverk for biobrensel skal bygges for å forsyne destilleriet med energi.
Meldingen kommer samme uke som seks nye stills ble levert på Glen Ord, et annet av Diageos destillerier som er under utvidelse. Diageo delte dette bildet på Twitter:
Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.
Nyhet på polet i september, og siden det er såpass få flasker er alt ute i butikkene, så sjekk på nettsidene hvem som har den på lager om du vil ha en flaske.
Nese: Det første jeg tenker er «Grandiosa»… Altså, det lukter korn i form av nystekt brød og i tillegg stekt rød paprika. Det er særlig paprikapreget som er framtredende. Sært. Med vann demper paprikaen seg og jeg får i stedet mer brød, krydder og syrlig fruktighet.
Smak: På full styrke får jeg først og fremst sprit. Litt maltpreg ligger og vaker. Med ganske mye vann får den litt mer karakter, men jeg sliter med å finne noen definerte smaker jeg kan sette ord på.
Kommentar: Jeg hadde nok håpet på en smule mer kompleksitet, må jeg innrømme. Dette er slett ikke vondt, men ikke så spennende som man kunne ønsket. Mulig whisky med grandiosapreg burde være spennende nok, forsåvidt…
Samplerydding på gang. Denne er merket Clynelish DE, men desverre uten årsangivelse. Mest sannsynlig fra 2011.
Nese: Fersken, treverk, lær. Mer sitrus med vann, maltpreget skinner også gjennom.
Smak: Ganske heftig uten vann. Treverk, krydder. Mer sitrus med vann også på smaken.
Kommentar: En ganske god standarddram, men jeg er usikker på om den er verdt de ekstra kronene i forhold til ‘vanlig’ Clynelish.