Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Kjøpt på Waitrose, Westfields, Stratford, London.
Nese: Epler.
Smak: Grønne epler.
Kommentar: Det er ikke umiddelbart opplagt hvorfor denne er «medium» mens den forrige var «dry», den oppleves ikke noe søtere. Den tørre ettersmaken mangler litt, og gjør at denne er hakket kjedeligere, kanskje.
Kjøpt på Waitrose, Westfields, Stratford, London.
Nese: Epler med et hint av jord.
Smak: Grønne epler, sitronsyrlighet, tørrhet.
Kommentar: En helt annen karakter enn de to foregående fra Cornish Orchards, selv om dette også er en ren, frisk, passe tørr sider. Faller sånn cirka midt mellom dem på «dette vil jeg drikke mer av»-skalaen.
Nese: Røde epler.
Smak: Røde epler, epleskall.
Kommentar: Mer anonym enn Heritage sideren, men ren, klar og tørr nok til å være god drikke. Produsenten anbefaler å drikke den til en cornish pasty eller ploghman’s platter, og det er nok ikke et dumt råd, dette er helt klart en sider som ville funke til mat.
En av mange siderflasker som ble med hjem fra London. Det er mulig jeg innbiller meg ting, men jeg synes det virket som om utvalget av sider fra småskalaprodusenter har eksplodert. Før var det gjerne Westons Old Rosie som var det mest spennende man fant, selv på velassorterte supermarkeder, og ofte ikke det en gang, ofte bare Scrumpy Jack. Begge er gode sidere, men det er jo morsommere med noe nytt. Denne gangen var det nesten for mye å velge i, det var bare så vidt vi fikk med oss det vi ikke rakk å smake på in situ hjem. Heldigvis overlevde alle flaskene hjemturen, selv om de kanskje ikke ble så ideellt pakket som man hadde ønsket. Smaksnotater kommer selvsagt på rekke og rad de nærmeste ukene.
Man vet produsenten tar jobben alvorlig når de bruker ordet biodiversitet på etiketten, det har vel ikke akkurat blitt et buzz-ord i drikkevareindustrien ennå.
Nese: Epler og en eim av ost.
Smak: Frisk, syrlig, litt dempet eplemost. Tørt epleskall på ettersmaken.
Kommentar: En god, om ikke fryktelig spennende sider. Tørr nok til å være svært «moreish».
Nese: Epler. Tydelig siderpreg.
Smak: Som å bite i et kjøleskapskaldt rødt eple. Epleskall og røde epler, men nok syrlighet til å redde den for meg som er begrenset glad i røde epler (mannen er ikke enig, men han er enda mindre glad i røde epler en meg).
Kommentar: Veldig godt, og annerledes nok til å være en positiv overraskelse.
Nese: Røde, ganske melne epler, gammelt treverk, syrlig.
Smak: Mye syrligere enn ventet fra nesen, nesten sitronaktig. En godt avrundet smak, likevel, og jeg finner igjen de melne eplene i tillegg til en jordaktig karakter.
Kommentar: Jeg kunne drukket bøttevis av dette. Jeg kan ikke helt sette fingeren på hvor det kommer fra, men jeg får et bilde i hode av et gammelt, engelsk gårdshus. Hvitvaskede steinvegger, gamle eikedører og et åpent vindu der en kurv rødmende epler står og varmes av ettermiddagssolen. Hva som helst som kan framprovosere den typen bilder i hodet fortjener stående applaus.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Ikke mye. Vagt eplepreg, men mest noe jeg bare kan kalle lim. Det er ikke ubehagelig, men ganske merkelig.
Smak: Frisk, eplete, men med et visst limpreg. Greit med sødme, men nok syre til å redde den fra total anonymitet.
Kommentar: Ikke total mangel på karakter, men desverre heller ikke voldsomt spennende. Med det sørgelige utvalget i Norge hadde jeg nok kjøpt denne her, og selv på det gjengse britiske supermarked kan den være et av de bedre valgene. Hovedfordelen er syrligheten som gjør at den unslipper det uheldige rusbruspreget som mange kommersielle sidere lider under.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Frisk, med preg av grønne epler, men veldig «kommersiell sider»-aktig.
Smak: Ren og klar, men som med nesen: Ikke akkurat spennende.
Kommentar: Hva er poenget med en «vintage» når den er så anonym? Det er ikke noe fundamental galt med denne, den smaker helt ok og er ikke for søt, men den er kjedelig, kjedelig, kjedelig.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Nese: Grønne epler og (kunstig) sitron. Grønt tre.
Smak: Grønne epler, definitivt, men ellers tenker jeg mer hvitvin enn sider.
Kommentar: En smule merkelig, men ikke vond. Med litt mer sødme hadde det mest av alt lignet enn enkel hvitvin med sitronbrus.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Flaske kjøpt på Tesco’s, Hammersmith Broadway, februar 2013.
Nese: Ganske standard siderlukt, friskt eplepreg med litt metallisk bilukt.
Smak: Mindre søt enn ‘medium dry’ hadde fått meg til å vente. Litt kick. Epler, definitivt, men også noen sitrustoner og litt jordarktig preg.
Kommentar: Smaken er langt mer interessant enn forventet og dette var i grunnen en behagelig overraskelse. Litt synd at jeg bare kjøpte en flaske, jeg skal definitivt holde utkikk etter denne ved framtidige besøk til herlighetenes land (altså Storbritannia).
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)