Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Lukter hovedsakelig kullsyre og litt modne, gule epler.
Smak: Syrlig, med et lett preg av eplemost.
Kommentar: Sannsynligvis bedre til mat enn alene. Litt hissig kullsyre. Heldigvis svært lite søt til svensk sider å være. Ganske lett og lettdrikkelig, bedre på sommerstid enn på Allehelgensaften, muligens. Helt grei, men ikke så veldig spennende.
Nese: Multer og pasjonsfrukt.
Smak: Lett syrlig, fruktpreget brus.
Kommentar: Ganske god brus, men rimelig anonym.
Nese: Eplemost med syrlig innslag.
Smak: Særdeles syrlig eplemost, men eplesyrlig, ikke sitronsyrlig. Grønne epler (Granny Smith) og syrlige nordiske hageepler. Eple- og pæreskall.
Kommentar: Ekstremt eplepreg. Litt skremmende lettdrikkelig.
Nese: Søte epler.
Smak: Mozell, bare enda søtere.
Kommentar: Ikke engang god brus. Alt for søt.
Nese: Søte Bartlettpærer, kommers eplesider.
Smak: Omtrent som lukt, men mindre tydelig pærepreg.
Kommentar: Endra mindre å trakte etter enn orginalen. Blir ikke kjøpt igjen, ikke engang om jeg har fryktelig lyst på sider og dette er det eneste alternativet.
Dette er forresten ekte pæresider, altså perry, ikke bare smakssatt eplesider (eller eplevin med kullsyrevann). I alle fall i henhold til etiketten som hevder: «The only fruit we use in Magners Pear Cider is pears.»
Dette er suspekte greier. «Päroncider med smak av lingon, hallon och blåbär» i følge boksen. Vel, sider er det jo ikke, det er eple- og pærevin med diverse tilsetninger (ikke et snev av faktiske bær, vel å merke). Det opplyses om at Tomp Beer, Wine & Spirits AB selger og markedsfører, men ikke et ord om hvem som produserer.
Nese: Husholdningssaft krysset med halspastiller med bærsmak, solbær i tillegg til tyttebærene. Kokende tyttebærsyltetøy.
Smak: Søt tyttebærbrus.
Kommentar: Jeg er ingen stor fan av tyttebær, så ut fra lukta har jeg ikke engang lyst til å smake, men smaken er hakket bedre enn lukta. Det holder likevel ikke. Liker du tyttebær er kanskje dette god brus, men for meg er den ikke drikkelig.
Nese: Eple og nesten litt eplesidereddikaktig. Også litt menthol eller noe sånt.
Smak: Tydelig eplepreg, sitronsyrlighet og epleskall. Ikke knusktørr, akkurat, men slett ikke søt heller.
Kommentar: God, men kunne med fordel hatt litt mer dybde i smaken og vært hakket tørrere.
«Tilfälligt» på Systembolaget, og tilfeldigvis på hylla i en av butikkene vi har passert.
Nese: Bakt eple. Jordgulv og ubehandlede trebenker. Kanel.
Smak: Ikke snurpetørr, men ganske nære. Epleskall. Bitterhet på ettersmaken.
Kommentar: Jeg hadde vel håpet på en anelse mer dybde og kompleksitet, men det er godt nok til at jeg vurderer å dra tilbake til aktuelt Systembolag og kjøpe noen flasker til.
Sider for anledningen avbildet i glass fra Jämtlands Bryggeri som vi fikk når vi var på besøk der. Rapport derfra kommer så snart jeg har tid til å redigere bilder og skrive en sammenhengende tekst.
Nese: Ekte siderlukt, jordrike epler og litt grillpreg, epler stekt på bål.
Smak: Mye tørrere enn lukta lover, men det er til det gode. Sitron, eplekart og epleskall.
Kommentar: Ikke lei for at jeg kjøpte to flasker, akkurat. Skulle vært mer munnskrumpende tørr og mindre sitronsyrlig for å være perfekt, men god drikke er det.
Nese: Bruspulver med bringebærsmak.
Smak: Rød Gøy-saft tilsatt kullsyre.
Kommentar: Usj. Kvalmende brus. «Gjord på finaste frukten.» Jaha, men hvorfor har de i så fall mishandlet den sånn?