Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Basilikum, gitt. Det lukter pesto, jeg kan i grunn ikke skilne hverken mint eller eple.
Smak: Der er det eplesmak, med en fin krydring med basilikum.
Kommentar: Hm… Eplebasert fruktsalat med basilikum hadde kanskje vært en dessertidé, for dette var skikkelig godt. Forfriskende og velbalansert.
Drukket fra fat på Bror, 28. juli 2016.
Nese: Lett eple med siderpreg.
Smak: Eplesider. På den tørrere siden av medium.
Kommentar: Nå er vi tilbake til ho hum. Helt ok, faktisk ganske quaffable, men spennede? Nei.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Nese: Granny smith epler og tørt epleskall.
Smak: Ganske lett, men definitivt tørr. Tydelig eple, i tillegg får jeg assosiasjon til voks.
Kommentar: Nå snakker vi. Denne er jo faktisk tørr, dessuten smaker den noe annet enn de ørtogførti andre jeg har smakt meg gjennom i det siste. Denne skal det bestilles fler av.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Lisensprodusert av Aspall for Himalayan Cider Breweries pvt. Brygget med sjampanjegjær, så langt så vel, men så er den «balanced with Jaggery from the plains of India» og siden jaggery er en form for sukker gjør det meg skeptisk.
Nese: Eple, men også… hm, noe som minner mest om mango av den emmene, ikke egentlig spiselige sorten.
Smak: Ganske standard, kommers eplesider. Ikke overdrevet søt, men heller ikke hverken spesielt syrlig eller tørr. Noe av den underlige mango-greia opptrer på smaken også, men i mindre grad enn på lukta.
Kommentar: Nummer ørtogførti i rekken over anonyme sidere, og det eneste som skiller den fra mengden er ikke positivt, for den lukta er nesten nok til å få meg til å la være å smake.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
«Well rounded and medium» hevder produsenten.
Nese: Frisk, men lett, eplelukt.
Smak: Eple med et hint av bruspulver eller til og med fluortabletter med bringebærsmak.
Kommentar: Det er jo hyggelig at det kommer mer sider til Norge, men kunne vi ikke fått noen av de som faktisk smaker noe også? Denne føyer seg greit inn i rekken av rimelig kjedelige, men helt greie sidere. Det begynner å bli mange av dem.
I tillegg gir ikke den ekstra ene prosenten som sender denne opp i polstyrke noe oomph, så om jeg skal skal kjøpe mer fra Abrahalls blir det heller Lily The Pink eller Slack Alice hos Gulating.
Kjøpt på Vinmonolpolet, bestillingsutvalget.
Nese: Epleskall av grønne epler.
Smak: Frisk og fin, syrlig, lett eplesmak, ettersmak av rå blomkål av alle ting.
Kommentar: Fullt brukandes, men litt for lett og for lite tørr til å bli noen ny favoritt.
Kjøpt på Vinmonopolet, bestillingsutvalget.
Med smak av fersken og vanilje.
Nese: Vanilje. Hint av frukt bak, jeg kan faktisk skilne fersken.
Smak: Haribofersken med en god dose vaniljesukker. EN GOD dose.
Kommentar: Vel, denne skiller seg forsåvidt også ut fra den jevne svenske rusbrusen, men her er det ca tre kilo sukker for mye i boksen, så dette er ikke drikkelig.
Kjøpt på Systembolaget i Malung.
Med smak av mango og roseblad. Jepp. Fargen er jo lekker.
Nese: Vel det lukter brus, men også blomstrete, nesten litt humlete.
Smak: Hm. Frukt i form av pære og mango, overtoner av friskt bruspulver med, ok, rosesmak.
Kommentar: For søtt, selvsagt, men ellers faktisk nesten godt. Den har noe ved seg, i alle fall, og skiller seg fra mengden av anonyme såkaltsidere med bær- eller frukttilsetning.
Kjøpt på Systembolaget i Funäsdalen.
Another liquid almost, but not entirely, unlike cider. Ingredienser: Eplevin, eplemost og vann med kullsyre.
Nese: Det lukter faktisk som grei, litt kommers eplesider
Smak: Det begynner bra, med fint anslag av eple, men i det jeg svelger faller det hele fra hverandre og det smaker mest av alt som en lite vellykket hjemmelagd eplevin med en dash Farris oppi. Hvilket det på sett og vis er, antar jeg. Men det smaker faktisk salt, noe eplejuice med Farris naturlig nok gjør, men også noe som ikke hører særlig hjemme i sider.
Kommentar: Nesten alt går galt i denne. Den er salt, den er til dels ubehagelig syrlig (tenk sitronsaft på siden av tungen), og du smaker alkoholen som på en batch dårlig eplevin. Ikke drikkelig.
Denne sideren er krydret med indiske krydder, noe i retning chai. Jeg kjøpte den på BrewDog i Edinburgh, BrewDog-barene er kjekke sånn, de har lisens til å selge alkohol du skal ta med deg hjem, ikke bare til å drikke der.
Nese: Chai er vel rett, selv om kardemomme, kanel og andre krydder får meg til å tenke krydderkake, men så drikker jeg ikke chai. Litt eple er det også.
Smak: Krydderet er hakket mer dempet på smaken, det smaker mest som eplekake der noen tok litt vel hardt i med kanelboksen.
Kommentar: Helt ok, og ganske forfriskende. Den får pluss for å være noe utenom det vanlige, men jeg synes den virker litt tynn. Mer av både eple og krydder hadde vært å foretrekke.