Stikkord: cider

Jaanihanso Sherry Cask Aged Dry Craft Cider (2016) 5,5 %

Jeg har smakt 2015-årgangen av denne tidligere, så jeg har visse forventinger.

Nese: Tørt eplepreg, tydelig alkohol og tydelig siderpreg. Skall av røde epler. Lett eikepreg.

Smak: Syrlige, tørre hageepler. Fint siderpreg.

Kommentar: Det er selvsagt vanskelig å si uten direkte sammenligning, men jeg tror denne er bedre enn 2015-årgangen, jeg er er i alle fall tilbøyelig til å kalle den «særdeles drikkelig». Godt er det, i alle fall, og det later til at fatlagringa er en fordel for den baltiske siderstilen.

Kjøpt i Tallinn.

Hogan’s Fresh & Fierce Killer Sharp Sour Cider 5,8 %

Nyhet på polet. Navnet er litt av en munnfull. Dessverre kom jeg i skade for å lese ingrediensene, som inkluderer vann og sukker, så jeg er skeptisk, men Hogan’s pleier jo å være brukbare.

Nese: Eple og tydelig siderpreg, fremstår som relativt tørr.

Smak: Jeg kan ikke klage på manglende tørrhet, i alle fall. Og selv om Hogan’s kaller det «sour» er det tørr jeg synes den er. Eplepreget er tydelig, det smaker av ganske lite modne hageepler. Ganske ren og frisk i smaken.

Kommentar: Skepsisen gjort til skamme, godt var det. Enda litt mer funk, så hadde den vært perfekt. Den slår med god margin Seattle Dry ned fra førsteplassen på «det beste som er tilgjengelig i Norge»-lista. Det kommer til å bli flere av denne i handlekurven framover.

Kjøpt på Vinmonopolet (Bankkvartalet, Trondheim).

Obela Ažuožeriai (2015) 6,6 %

Denne versjonen fra Obela er laget av epletypene Antaninis, Alvas og Golden.

Nese: Eple, tydelig alkohol.

Smak: Eple, mye syre og tørrhet og litt bitterhet.

Kommentar: Også typisk baltisk sider, men litt mer interessant enn en del av de andre, med nok futt i smaken til å redd den fra å være kjedelig.

Kjøpt på Siidrimaja i Tallinn.

Tesco Apple Cider 5 %

Nese: Ganske syrlig, nesten litt sitronaktig. Tydelig eple også.

Smak: Eple, en krysning mellom granny smith og golden delicious. Siderpreget er der, men dempet. Den oppleves som litt tynn, nærmest utvannet.

Kommentar: Vel, altså, det er jo greit drikkelig, og langt fra brus både sødme- og smaksmessig. Men noen stor opplevelse kan man vel heller ikke si at det var.

Hensatt i kjøleskapet mitt av noen som formodentlig har kjøpt den i Storbritannia.

Obelą Babtai 2015 6,7 %

Om jeg har tolket etiketten rett er denne sideren laget av de to eplesortene babtu senieji og zvaigzdute, som har vokst i gamle eplehager i Litauen. Mer skal jeg ikke forsøke å tolke. Jeg forsøkte med google translate på teksten, men det ga fint lite mening («I would like to wear a sack of apples in one piece of clothes» er et utdrag).

Nese: Det lukter skikkelig eplemost.

Smak: Mye syrligere enn lukta skulle tilsi. Eplemostpreget er der, men det smaker som om noen har presset eplekart. Et tørt siderpreg finnes, men det overdøves litt av syrligheten (som er mer eplete enn sidrete).

Kommentar: På sett og vis ganske godt, men den henger ikke helt sammen. Jeg hadde fler typer fra samme produsent med hjem, så det blir spennende å se hvordan de varierer.

Kjøpt hos Siidrimaja, Tallinn.

Peenjoogivabrik Nudist Libahunt 5,6 %

Bare produsert 500 liter, for kortfilmfestivalen Sleepwalkers. Denne er tilsatt frisk mynte og lagret i 333 netter (takk til Google translate).

Nese: Først fikk jeg cola-vibber, når jeg stikker nesa i glasset dras jeg mellom polkagriser og gløgg.

Smak: Oi. Det smaker virkelig bare merkelig. Det er eplesmak der noe sted. Og polkagriser. Og… rosmarin og/eller basilikum. Samtidig opplever jeg den som litt tynn, «krydderet» kamuflerer ikke en litt utvannet sider.

Kommentar: Denne er det vanskelig å bedømme, for eplesider i tradisjonell forstand er det ikke. Servert som en longdrink med garnish hadde jeg kanskje tatt den for god fisk, nå vet jeg ikke helt. Etter noen slurker landet jeg på ikke drikkelig, men kan meddele at Arve synes den var god nok (for ham ble det sære positivt) til å drikke opp resten (mens jeg altså ville helt det i vasken).

Kjøpt i Pärnu.

Crumpton Oaks Farmhouse Dry Apple Cider 5 %

Jeg hadde opprinnelig et visst håp til denne. Engelsk og «farmhouse dry» høres jo ikke så dumt ut. Nå finleste jeg på boksen og oppdaget at det står «Cider with sugars & sweetener», som jo høres mindre lovende ut. I neste linje står det forøvrig «Free from artificial colours or flavours», hvilket jeg stiller meg tvilende til om det faktisk er «sweetener» i den. Vel. Vi får se. Jeg forsøker å stille med åpent sinn.

Nese: Helt grei, kommers engelsk sider

Smak: Som lukta. Det er tydelig eplepreg, og det smaker sider snarere enn juice, men det smaker sider av den heller kommerse sorten (jeg skulle gjerne sammenlignet denne med en Strongbow og/eller en Bulmers), og «dry» var vel å ta i. En litt emmen sødme henger igjen i munnen etter at jeg har svelget.

Kommentar: Vel. Udrikkelig er det ikke, men ikke noe jeg føler behov for å drikke igjen, heller (annet enn i en eventuell sammenligingssmaking). Kjip.

Kjøpt i Tallinn.

Nauksenu vina daritava Ãbolu sidrs Pussalds 6 %

Pussalds er da semi-sweet på latvisk.

Nese: Voksede epler og noe som minner om sopp.

Smak: Epler, definitivt. Og siderpreg. Noe søtere i stilen enn den semi-tørre jeg jeg nettopp drakk, og det stemmer jo bra med produsentens bedømmelse.

Kommentar: Vi er fortsatt på den «bra kvalitet sider i baltisk stil», men siden denne er noe søtere kan vi vel si at jeg foretrakk den forrige, uten at det var noen stor overraskelse.

Kjøpt i Riga.

Smiltenes Sidra Daritava Pussauss 6,7 %

Pussauss er da semi-dry på latvisk.

Nese: Granny smith og skall av grønne epler. Tydelig alkoholpreg.

Smak: Mye som lukta. Granny smith og epleskall. Tydelig siderpreg.

Kommentar: Nok en god sider i det jeg snart må begynne å kalle «baltisk stil». Veldig ren og elegant, tydelig eplepreg og samtidig tydelig sider-snarere-enn-eplejuice. At jeg vil ha det tørrere og mer funky er personlig smak og behag og sier vel egentlig ikke noe om kvaliteten på sideren, som jeg objektivt sett har vanskelig med å finne feil med.

Kjøpt i Riga.