Stikkord: blonde

Verdens fineste glass?

Ledende tittel? Vel, det var i alle fall kjærlighet ved første blikk når jeg fikk servert Austmann Sour Bananas i splitter ny glassdesign på Naboen under pub-til-pub-runden nylig.

Både jeg og Eva vurderte kleptomani som aktuell løsning for å få med oss glasset hjem, men satset i stedet på den litt mer ærlige varianten: Tigging på Facebook.

Som dere ser signaliserte vi villighet til å betale for oss, da, til vårt forsvar. Etter litt heftig tagging av potensielt hjelpsomme individer endte vi med velsignelse fra både produsent (representert av Thomas) og barsjef (Gøran) om at vi kunne få med oss glass fra Naboen og klarte å overtale stakkaren bak baren til å gi oss hvert vårt. Etter å ha forlatt Naboen oppdaget vi noe Gøran også påpekte på Facebook (som vi så for sent) at det var to forskjellige design. Jeg kom meg tilfeldigvis innom Naboen igjen uka etter, da var Gøran selv på plass, så da gikk det greit å få Draugen utlevert.

Noe senere kunne Tommy melde at han endelig hadde fått leveranse til Gulating-butikken på Byhaven også, så for de av dere som får den samme «shut up and take my money»-reaksjonen vi fikk er det altså håp.

Selv hadde jeg nå begge to, så jeg nøyde meg med å kjøpe matchende øl og tok med meg både øl og glass til hytta:

Austmann Hoppy Blonde

Nese: Metallisk humlepreg.

Smak: Metallisk humle, appelsin og appelsinskall, rrelativt fyldig bakgrunn, esterrikt gjærpreg.

Kommentar: Bra øl i solveggen. Litt dårlig med sol der jeg satt riktignok, men ok øl i alle fall.

 

Austmann Onkel i Amerika

Nese: Nyklipt gress, grapefrukt.

Smak: Grapefrukt, metallisk humle.

Kommentar: Bedre enn jeg husket den, men ingen favoritt hos meg. Jeg vil ha mer malt/gjær i bunnen. Spanderte bort resten til noen som er mer glad i IPA enn meg.

Om designet

Bildene på glassene er hentet fra Austmanns nye boksdesign, lansert tidligere i år. Det er Skurktur som står bak det grafiske uttrykket på boksene, og dermed illustrasjonen på glasset. På andre siden av glasset står det Austmann, i logo-fonten som er designet av Ståle Gerhardsen.

Ægir Embla Basil Blonde 5 %

Jeg fikk tampen av fatet, og fyren bak baren kunne fortelle at utviklingen på dette ølet hadde gått fra intens frisk basilikum til et mer tørket basilikum-preg.

aegir_embla

Nese: Spesielt krydder, ikke sikker på at jeg hadde plassert det som basilikum blindt. Syrlig også, litt mot «farmyard».

Smak: Pizza! Dvs. korn og tørket basilikum (med en sidetone av tørket oregano).

Kommentar: Frisk og god. Jeg liker det godt, men ikke godt nok til å gråte over at fatet er tomt.

Drukket på Brygghus 9 i Trondheim.

Amundsen Bramling Blonde 4,7%

Denne blonden fra mikrobryggeriet ved Oslo Rådhus er humlet med Bramling Cross med mål om en lys. lett og frisk øl som ikke kan fungere som inngangsøl til mikroølenes vidunderlige verden.

AmundsensBramlingBlondeAMLFarge: Gylden gul, lett og tynt skum.

Nese: Lett og fruktig. Et lite hint av demerara (brunsukker) etterhvert.

Smak: Lett og med et utvannet, fruktig preg. En liten bitterhet spiller i bakgrunnen og går etterhvert over mot en frisk syrlighet. En god maltsødme med litt krydderier kommer også krypende etterhvert.

Konklusjon: En enkel og grei blonde med litt dybde for den ekstra dimensjonen.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

Witkap-Pater Stimulo 6%

Brouwerij Slaghmuylder er et belgisk bryggeri beliggende i Ninove, like vest for Brüssel. Emmanuel Slaghmuylder grunnla bryggeriet i 1860. Det er fortsatt samme familie som står bak den dag i dag og det er en miks av fjerde og femte generasjon som styrer butikken.

Witkap-Pater-serien kom til live i 1979 på forespørsel fra Brouwerij De Drie Linden i Brasschaat. De Drie Linden ble stengt for godt i 1980 og i 1981 overtok Slaghmuylder rettighetene og fortsatt bryggingen på eget initiativ. Det var kanskje like godt da Witkap-ølene står for 60% av bryggeriets totale produksjon. Stimulo er en klassisk belgisk blonde, med humle fra Erembodegem i Aalst, like nord for bryggeriet. Ettergjæringen er gjort på flaske så litt bunnfall må man vente seg.

WitkapPaterStimuloAMLFarge: Strågul med hvitt og aktivt skum.

Nese: Lett og fruktig med litt sitrus og såpe. Aprikos er det muligens.

Smak: Lett og leskende med et markant krydderpreg. Tørket høy, pepper, nellik og hint av fruktcocktail. Litt sitronvann er også inni miksen her et sted.

Konklusjon: En spennende og anderledes blonde som både lesker og pirrer. Ikke dum denne nei.

La Trappe Blond

La Trappe produseres av Brouwerij de Koningshoeven som ble grunnlagt i 1884 innenfor murene til klosteret Onze Lieve Vrouw van Koningshoeven. La Trappe var i en periode ikke godkjent som ekte trappistbryggeri grunnet et for kommersielt foretagende. Etter en revisjon av avtalen mellom munkene og det nederlandske bryggeriet Bavaria der munkene skulle involvere seg mer i den daglige driften fikk de igjen fra september 2005 igjen lov til å benytte seg av Trappist-logoen.

La Trappe Blond er deres lyse og lette øl basert på pilsner malt, men med mye mer malt og ikke fokusert på pilsner-humler slik pils er. Blonde skal være fruktig, rik og frisk.

La Trappe BlondFarge: Lyd gylden, ufiltrert.

Nese: Lett aroma av tropisk frukt, gjæraromaer, lett og lyse kryddertoner.

Smak: Lett krydret (gjær?), dempet modne grønne og gule frukter, frisk og god syrlighet. Varer lenge.

Konklusjon: Godt håndtverk, lys og lett men fortsatt svært rik på smak og med en ettersmak som varer. Klasseøl.

Stjørdalsbryggeriet Casino

I et av Norges mest tradisjonsrike øldistriker, Stjørdalen, har inntil nylig ikke hatt noen brygg som ble solgt på det åpne markedet. Men nå er det flere bryggerier på gang i Stjørdalen og omegn. Et av disse er Stjørdalsbryggeriet som nylig har sluttet kontrakt om bryggverk fra Tyskland. I mellomtiden brygges deres øl hos et av Trondheims nyeste bryggerier – To Tårn.

Casino er deres første butikkøl (Blonde Ale) som er tilgjengelig hos Coop Mega og Coop Extra i Stjørdal såvidt undertegnede er klar over. Navnet stammer fra et danselokale som okkuperende tyskere oppførte i som velferdsbygg på Værnes Flystasjon i 1944. Lokalene fungerte som kulturhus i Stjørdal i nær 30 år etter krigen før det ble revet på midten av 70-tallet.

Stjørdalsbryggeriet CasinoFarge: Lett uklar gullfarge.

Nese: Korn med hint av bitterhumle.

Smak: Bitter, frisk med et visst fjøspreg. Råvarepreg så det holder, korn og humle. Stilmessig har det et To Tårn-preg (må smake dette opp mot To Tårns Cream Ale).

Konklusjon: Dette er det første butikkøl fra Stjørdalsbryggeriet og det lover godt. Framtiden ser lys ut for denne gjengen når de en gang i oktober får sitt eget bryggverk.