blindsmaking – Side 2

Julekalender 2019: Luke 11

Nese: Malt. Pasjonsfrukt. Med vann kirsebær og svart te.

Smak: Malt, litt surt gress, varmt treverk, fersken. Bedre med vann, mer av treverket og noe tørt krydder tilkommer.

Kommentar: Jeg bommet jo grovt på alderen på luke 10, så la meg gjenta fadesen og si at denne også er ung, rundt ti år. Igjen er den neppe mye over 46 % og igjen er det noe som sier kyst, uten at jeg kan sette fingeren på det.

Fasit: Arran 1999 Odd Popp. Femten år og hele 56,5 %. Kanskje jeg skal pensjonere nesa for godt, for om ikke juleforkjølelsen har gitt seg nå er det vel ikke håp?

Julekalender 2019: Luke 10

Nese: Malt, litt høy, noe banan og hint av sitron. Nesa får mer unoter med vann, men domineres av malt og sitrus, og noe lakris.

Smak: Røff. Våt eik. Sitrus. Vann hjelper ikke, det er noe skarpt og ubehagelig på smaken som jeg har lyst til å kalle… gummi? Bare at det ligner ikke på eks-sherryfats-gummi, det er beskere og… vel.

Kommentar: Lukter ganske godt, men smaker… ungt? Samtidig tror jeg ikke den er fryktelig sterk, 46 % kanskje. Men i tiårsalderen, og mest sannsynligvis bourbonfat. Og… noe sier kyst, jeg heller mot Oban (som jeg jo ikke pleier å like)?

Fasit: The Glover, 18 år gammel blended malt fra Adelphi. Jeg må innrømme at alderen overrasker meg, og jeg har lyst til å skylde på skottene for den røffe delen av smaken, jeg er ikke superfan av japansk, men det er sjelden direkte ubehagelig å drikke.

Julekalender 2019 luke 17

Nese: Torvrøyk, vaniljeis, hermetisk fersken. Mer sot og aske med vann, og malt.

Smak: Torvrøyk, tjære, sot. På ettersmaken dukker vaniljen opp. Med vann blir både malt (som å tygge hel malt) og vanilje tydelig, selv om det fortsatt er røyk som dominerer.

Kommentar: Endelig peat! (Ja, jeg vet jeg har hoppet over noen luker og det kan ha vært peat i dem.) En viss styrke på denne, så 50+ % vil jeg anta den er. Men alderen er neppe allverden. Tidlige tenår, toppen. Man vil jo til Islay, man vil jo det, og helst til sydkysten, men akkurat hvilket av dem, det er litt mindre klart. Godt er det i alle fall.

Fasit: An Islay Distillery 2008, tappet av Cadenheads. Kommentarene på Whiskybase sier det er Lagavulin, hvilket jeg gladelig tror på. 9 år og 59 %, men fra en butt, hevdes det, så hvor vaniljen kommer inn i bildet vet ikke jeg.

Julekalender 2019 luke 15 og 16

Det sedvanlige førjulsviruset slo inn forrige uke, så blindsmaking kom ikke høyt på listen over konstruktive aktiviteter, men nå går alt så meget bedre, tror jeg.

Luke 15

Nese: Eik, grønt treverk. Appelsinskall med vann, og maltstøv.

Smak: Malt, varme planker (tørr badstue). Mer eikebitterhet med vann, og noe som ligner på vanilje.

Kommentar: Kanskje jeg var for optimistisk angående nesas bedring, for dette var fryktelig nær «generisk whisky». Jeg kan ikke si jeg har noe videre å gå på for å plassere den annet enn at det neppe er sørkyst-Islay. Ikke veldig sterk, 46 % eller noe slikt, og, vel, det smaker nok eik, så… 18 + år?

Fasit: Talisiker 25 år. Jaha. La oss for alle de som har betalt gode penger for denne håpe at det er min nese… Jeg sparer den siste centiliteren til en annen dag for å se… I alle fall, 45,8 %, så det var jo ikke feil, og definitivt over 18 år.

Luke 16

Nese: Tørkede tranebær, fruktte, eik, litt sedertre. Med vann lukter det på en eller annen måte jul. Jeg tror det er en blanding av granbar, tørket frukt og krydder som gjør det.

Smak: «Spice chest» eller kanskje en eller annen sånn sjukrydder-krydderblanding. Eik, definitivt, og ikke-søte rosiner. Ingen stor endring med vann, men maltsødme dukker opp.

Kommentar: Ganske godt til å være eks-sherry (som jeg er 99 % sikker på at det er). Men det kan jo være dagsformen min. Heller ikke denne virker særlig sterk, så jeg foreslår 46 % igjen. Og… Speyside? En eller annen Glen? Det kan godt være Glenfarclas, for eksempel.

Fasit: Glenmorangie Signet, gitt. Ja, da var det vel ikke så rart jeg likte den, likevel. En eller annen Glen er det, men ikke Speyside, og ikke er det (ren) eks-sherry heller, så vidt jeg kan huske.

Julekalender 2019 luke 9

Nese: Juletre! (Det vil si god, gammeldags norsk gran.) Appelsinskall og vanilje. Mer eikeplank med vann, og støv og tropisk frukt, muligens papaya.

Smak: Skarpt, eik, kvae, vanilje. Med vann blir den fruktigere, men beholder eika og en skarp tone.

Kommentar: Bedre enn gårsdagens, men det er noe litt… hakkete på smaken (på engelsk ville jeg sagt «jagged»). Den er ikke harmonisk. Vel, over 50 %, sannsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis ikke hauggammal – 12-15? – og… ikke Speyside, men Highlands? Over mot Oban, muligens?

Fasit: Clynelish 1997 15 år, tappet av Adelphi for Daracha. 53 % og refill sherry. Ok, rett på alder og prosent(ish), feil på fat og… ikke helbom og ikke heltreff på destilleri.

Julekalender 2019 luke 8

Nese: Lakrishubba-bubba overdøver det meste annet. Muligens noe frukt i bakgrunnen. Det blir ikke bedre med vann.

Smak: Tørket frukt, eik og lakrishubba-bubba. Mye det samme med vann.

Kommentar: Eks-sherry, vil jeg anta. Over 50 % og sannsynligvis minst 20 år. Og siden Speyside var så feil i går kan vi jo prøve oss med det igjen i dag. Ikke udrikkelig, men ikke noe jeg ville betalt penger for en dram til av.

Fasit: Glenfarclas £511.19s.0d Family Reserve. Da var da område rett, i alle fall. Og fatbruken, men det var rimelig opplagt. Mye mindre sterk enn jeg trodde, bare 43 %, og neppe noe i nærheten av 20, siden den er NAS. Så like mye bom som treff, vil jeg si.

Julekalender 2019 luke 6 og 7

Luke 6

Nese: Gule epler og bakte epler, vanilje, eik. Får en litt uggen tone med vann – metallisk babyspy.

Smak: Malt og vanilje. Bjørkeved på ettersmaken. Med vann dukker det opp frukt, og jeg får i alle fall assosiasjon til gule rosiner.

Kommentar: Nærmere 60 %, tror jeg. Nesten sikkert eks-bourbon, men kanskje er det noe mer kreativt? Relativt ungt tror jeg det er, under 10 i alle fall, men godt kamuflert av fatet. Jeg har derimot ingen anelse hvor den kommer fra, annet enn at jeg tror den er skotsk. Ganske god, men litt forstyrrende med den unoten på nesa.

Fasit: Springbank 2004 Gajo Barolo finish. 54,7 % og 9 år når den ble tappet. Kan ikke si jeg merket noe Springbank-karakter, men finishen kan jo få skylda.

Luke 7

Nese: Tørkede bær, svisker og rosiner.Mørk sjokolade, appelsinmarmelade og svart te. Med vann dukker det opp røkelse og floralt krydder, og mye av sødmen forsinner.

Smak: Svart te med frukt, svidd gummi, appelsinmarmelade. Også smaken blir bitrere med vann, til gjengjeld forsvinner gummien, det smaker eik og bitter fruktte.

Kommentar: Ikke fælt, men ikke veldig godt heller. Alt for mye fatpåvirkning, og jeg kan ikke se at det er noe destillerikarakter igjen i det hele tatt (men jeg vet jo ikke om det var noe særlig karakter til å begynne med). 99,9 % sikkert eks-sherry. Jeg tror den er opp i åra, 20 + minst, kanskje en del eldre. Og 50 + %. Og man tipper jo på Speyside, det er liksom der de lager sånt, men det kan som sagt være nesten hva som helst (Ardbeg tror jeg altså ikke at det er).

Fasit: Kavalan Solist, 58,6 %, destillert 2006, tappet 2013, så ikke akkurat så gammel. Men ikke noe mangel på preg fra eks-sherry-fatet for det.

Julekalender 2019 luke 4 og 5

Luke 4

Nese: Tørket frukt, mørk sjokolade, krydret te, sedertre. Med vann snur den mer mot krydret appelsinmarmelade.

Smak: Svidd gummi, tørkede tranebær. Vann hjelper ikke på gummien, men henter frem noe metallisk.

Kommentar: Lukter (veldig) godt, men smaken har for mye fatpreg for meg. Eks-sherry, selvsagt (ja, jeg skal ikke banne på det, kanskje, men jo, jeg skal visst det). 50 % eller noe mer. Kan være gammelt, kan bare være overaktivt fat, vanskelig å si. Et eller annet får meg til å lure på om det kan være a’Bunadh, jeg har begynt å oppfatte den som for mye eika på smaken i det siste (det kan være meg, det kan være den).

Fasit: Vel det var dessverre (hadde jeg nær sagt) klaff: Aberlour a’Bunadh #57. 60,7 % og «unaged», men over-sherried. Det er mulig jeg har kjøpt min siste flaske a’Bunadh, og det er nesten litt vemodig. Ja, ja.

Luke 5

Nese: Tørket aprikos, lyng og vanilje. Mer vanilje og bourbonfat med vann. Hint av mentol og kvae.

Smak: Bourbonfat, vanilje i overflod, vaniljeis med bourbon-pasjonsfruktsaus. Om noe forsterkes vaniljen med vann, og litt kokospreg får den også.

Kommentar: Rett og slett veldig godt, noe som vel er et bevis for at smaken forandrer seg, for noen år siden ville dette vært i overkant mye bourbonpreg for meg. Nå blir jeg sittende å lure på om det er first-fill bourbon maltwhisky eller om det rett og slett er amerikansk whisk(e)y. Eller noe midt i mellom, hva nå det skulle være? Mentol på lukta kan tyde på anselig alder, så 25 +, vil jeg tro (om det altså ikke er whiskey, da har jeg latt meg lure).

Fasit: Invergordon 1972, 44 år gammel, 49,3 %, tappet av Jack Wiebers Whisky World. Selvsagt, der har vi det, «noe midt i mellom». Knallgodt, som skikkelig gammel grain forsåvidt ofte er.

Julekalender 2019 luke 3

Nese: Først og fremst eik. Litt sitron, eller kanskje helst sitronsukkertøy. Får ikke helt den store utviklinga med vann.

Smak: Malt, treverk, litt trelakk. Kanskje litt lyng med vann.

Kommentar: Virker ikke veldig sterk, kanskje 46 %? Det kan være den gryende forkjølelsen jeg skryter av, men dette virker dønn anonymt. Nok eik til at det må ha ligget litt, men ellers… Er det en eller annen travel retail «vi later som vi selger deg noe eksklusivt, men egentlig er det bare generisk maltsprit»? Vondt er det ikke, til det smaker det for lite.

Fasit: Dæven, jeg hadde rett om noe, i alle fall. Highland Park 18 år i serien Viking Pride for Travel Retail. Det hadde jo vært mer imponerende om jeg hadde tippet (rett) destilleri også, men jeg tar det jeg får.

Julekalender 2019 luke 2

Nese: Smørkaramell og vanilje, men også kvae og urter. Med vann kommer sitrus og jasmin.

Smak: Malt, eik, vanilje og ved av gran. Med vann blir den langt mindre «maltete».

Kommentar: Det er noe rart med denne. Misforstå meg rett, den er god, det er ikke det, men jeg er nesten fristet til å spørre om det faktisk er maltwhisky? Men samtidig så smakte den jo så veldig malt før jeg hadde oppi vann, så… Jeg kunne tippet «ikke skotsk», siden det er litt go-to når ting er rare, men la meg heller si at jeg tror det er et av de mer obskure skotske? Highland-ish? Sterkere enn i går, over 50 % og… nei, pur ung er den ikke. 20?

Fasit: Ben Nevis 1996, 21 år fra refill sherry butts. Jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aaaaaldri hadde tippet sherryfat på denne, jeg var på bourbon all the way (selv om jeg glemte å faktisk skrive det). Men ellers er jeg vel mer førnøyd med gjettinga i dag enn i går.