Denne fikk jeg med sammen med to samples av kjent opprinnelse fra Ragnar, vi får se om jeg får noe vettugt ut av det…
Nese: Jeg tenker vinfat, umiddelbart, det er tørket frukt og vannilin på nesen. Eik og lett røyk, moderat spritstikk. Mer parfymert nese med vann, noe lett fruktig, også, kanskje epler?
Smak: Er det røyk, eller blir jeg lurt av noe krydder? Nei, det er noe røyk her, men også mye fat; lær og tørkede tranebær. Litt eikebitterhet og eikespon med vann, men fortsatt lett røyk og fruktpreg i tillegg.
Kommentar: Tja. Ikke vet jeg hva det er, men ganske godt er det, i grunnen. Relativt god balanse mellom røyk, sprit og fat. God hverdagsdram er vel det jeg ville klassifisert den som, så da spørs det jo om prisen matcher. Neppe mer enn 46 %, og ikke hauggammel… tidlig tenår, skulle jeg tro. Skal jeg begynne å tippe på område ville jeg nok gjettet på en røyka Speysider, og da er det mest nærliggende å tenke på BenRiach, men det finnes jo fler kandidater, og ikke er jeg på noen som helst måte sikker på plasseringen heller.
Da har jeg fått fasit fra Ragnar: Johnnie Walker Double Black. Jeg burde kanskje tenkt i de baner at det ikke var ren maltwhisky, men det falt meg ikke inn, men det er altså høyere andel røykwhisky og tungt svidde fat brukt i denne og begge deler vil jo være med på å skjule grainwhisky-preget. That’s my excuse, and I’m sticking to it. Med priser mellom 30 og 40 pund for en flaske i Storbritannia vil jeg si dette er en helt akseptabel hverdagswhisky. Prøv den!
