Lot nummer L9 344 16125.
Nese: Røyk, tørket aprikos og banan.
Palate: Kald røyk og malt. Med vann blir det mer malt, banan og lett røyk.
Kommentar: Godt, dette.
Stikkord: Ardbeg
Ardbeg 1998 11 år Dun Bheagan 56,2 %
Fra en barrel med fatnummer 1782, juni 1998-2010.
Nese: Klementinskall, særlig det hvite, ganske søtlig malt, grist (mye mel), lærsofa. Med vann blir det mer korn og litt sitron.
Smak: Asfaltstøv, kald røyk og kull.
Kommentar: Namnam. Genial blanding av korn/grist og røyk.
Ardbeg nysprit 67,5 %
Nese: Lett svovel, tørket aprikos, tørket eple, mye malt, litt papp, litt røyk.
Smak: Lett røyk, svovel, «farmyard».
Kommentar: Det er mest en kuriositet, selvsagt, men som vanlig med nysprit tenker jeg at de gjerne kunne ha tappet det på flaske, for jeg hadde glatt kjøpt en.
Ardbeg Auriverdes 49,9 %
Nese: Det lukter Ardbeg. Vel, ok, røykpreg, litt banan, tømmerhytte, litt lakk og bitter sjokolade. Med vann får jeg faktisk litt vokspreg på lukta, samt rosmarin eller noe sånt. Fortsatt mye røyk.
Smak: Lettrøkt tømmerhytte og mørk sjokolade. Kald stein på ettersmaken. Med vann får jeg fortsatt mest røyk, men også noe tropisk frukt og et hint av mentol. En viss bittersmak utvikler seg på ettersmaken, og jeg synes den var bedre uten vann.
Kommentar: For en peathead er dette selvsagt godt, men ikke akkurat verdt en tusenlapp flaska. Røyk for alle penga er greit, men «alle penga» kan være betraktelig mindre om man velger en annen tapning. Lukta er best med vann, smaken best uten. Jeg kommer nok til å drikke resten av min andel (jeg har delt flaska med noen andre entusiaster) uten.
Ardbeg Galileo 49 %
Nese: Shortbread og brennende våt vegetasjon; bråtebrann. Med vann blir røyken renere og ledsages av koriander og malt.
Smak: Litt sur torvrøyk og mose. Med vann er hovedinntrykket røyka korn. Snakk om råvarepreg, hva?
Kommentar: Klart best med vann. Helt aldeles ok, men langt fra den beste Ardbegen jeg har smakt, det er ok at jeg bare har en sample.
Takk til Daniel for sample.
Ardbeg Corrywreckan Committee Reserve 57,1 %
Nese: Kald torvrøyk, banankaramell, et hint av lakris. Med vann blir den søtere og mer fruktig; epler og vanilje.
Smak: Som å tygge en peis; røyk, aske, mursteinsstøv. Også litt bitter eik.
Kommentar: Jeg foretrekker nesa framfor smaken, men den blir bedre jo lenger jeg drikker av den. Fortsatt langt unna min favoritt-Ardbeg.
(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)
Ardbeg Ardbog 52,1 %
Ardbog er årets Ardbeg-day tapning, tappet i rimelig stort kvanta (den er fortsatt tilgjengelig på Systembolaget, men kun i gitte butikker, den kan ikke lenger bestilles).
Nese: Torvrøyk. Jeg får dessuten assosiasjoner til snauskog og vidde, uten at jeg helt kan forklare hvorfor. Med mye vann får jeg Lemsip (litt medisinsk preg blandet med kunstig sitron) og furukvist (ikke furunål, altså, bare kvister).
Smak: Røyk, sitron, vanilje. Med mye vann kommer det fram litt kornpreg. Sødmen fra mazilla-fatene gjør seg også gjeldende.
Kommentar: Tja. Ikke verst, er førsteinntrykket. Men prisen er noe stiv for en Ardbeg uten aldersbetegnelse, synes jeg, så jeg tror nok det blir med den ene flaska.
Ardbog Day #10: Ardbeg Uigeadail
En bonusdram fordi jeg begynte å se en Dr. Who-episode og trengte noe i glasset…
Her er et liten «tips til nybegynnere» sånn helt på slutten av kvelden. Ardbeg har i nyere tid trykket et lot-nummer på flaskene ved tapping. Flere produsenter gjør dette, men de færreste har et lot-nummer som er enkelt lesbart i den forstand at det forteller deg når flasken ble tappet. I Ardbegs tilfelle er formatet slik L8 258 12:23 4ML (dette er flasken jeg skal til å drikke fra). Det forteller oss at denne flasken ble tappet i 2008 (L8) på den 258ende dagen i året klokken 12:23. Hva 4 ML står for vet jeg ikke, det er samme kode på nesten alle flaskene jeg har. I alle fall: Batchforskjeller. Dette kommer jeg til å skrive mer om, men det viktigste å få med seg først er at når du skriver smaksnotater for en whisky, enten det er til deg selv eller til glede for andre, få med deg så mye informasjon fra flasken som mulig.
Ardbeg Uigeadail 54,2 % L8 258
Nese: Dempet røyk og sherry. Hint av gummi, med vann utvikler det seg til lær her også. Dessuten dukker det opp tropiske frukter og koriander.
Smak: Rosiner og tørket frukt. Eik. Røyk. Kandisert appelsin.
Kommentar: Fortsatt en av de bedre whiskyene på markedet ut fra 2008-tapningen. Burde kjøpt en nyere lot for å teste dagens utgave, men har tre uåpnet i skapet.
Ardbog Day #9: Ardbeg Day 2012 Release
Denne nærmest falt meg i hende på et tidspunkt da mitt fokus var på helt andre ting enn whisky. Sannsynligvis har jeg nikket entusiastisk når en venn foreslo å bestille – å nikke entusiastisk til slikt går helt på autopilot hos meg – og noe tid senere hadde jeg altså en flaske Ardbeg Day 2012 Release, uten å ha løftet en finger selv (jo, altså, jeg har betalt for flasken. Det får være grenser). Slike venner bør man jo passe godt på.
Dette er den første flasken i kveldens lineup som ikke var åpnet fra før. Nå er den det, så nå er det for sent å selge flasken på auksjon til latterlig pris (noe som ellers ikke er uvanlig å gjøre når det gjelder Ardbegs spesialutgaver. Ikke at jeg har forsøkt personlig. Ennå).
Etter 8 drammer er det nok grenser for hvor godt smaksløkene mine virker, så det er mulig jeg kommer tilbake til denne en annen dag også.
Ardbeg Day 2012 Release 56,7 %
Nese: Røyk, sitrus, selleri (!), toast med appelsinmarmelade, marsipan.
Smak: Varm røyk, bål, lyng, sødme.
Kommentar: Slett ikke dum. Tåler mye vann.
Ardbog Day #8: Ardbeg Corrywreckan Committee Reserve
Ardbeg Corrywreckan Committee Reserve 57,1 %
Nese: Avrundet røyk, sherry og appelsinskall. Med mye vann får jeg gammelt lær og hest, det lukter «tack room» (som jeg ikke husker hva heter på norsk) rett og slett.
Smak: Torvrøyk, vanilje, salt sjø, appelsinskall. Hint av mørk sjokolade.
Kommentar: I motsetning til både Ooglingen og Mór som kan drikkes på full styrke krever Corrywreckan vann. Ganske mye vann, faktisk. Men så blir den også riktig så god, og flaska blir jo drøyere på den måten.