Adelphi – drikkelig.no

Julekalender 2019: Luke 10

Nese: Malt, litt høy, noe banan og hint av sitron. Nesa får mer unoter med vann, men domineres av malt og sitrus, og noe lakris.

Smak: Røff. Våt eik. Sitrus. Vann hjelper ikke, det er noe skarpt og ubehagelig på smaken som jeg har lyst til å kalle… gummi? Bare at det ligner ikke på eks-sherryfats-gummi, det er beskere og… vel.

Kommentar: Lukter ganske godt, men smaker… ungt? Samtidig tror jeg ikke den er fryktelig sterk, 46 % kanskje. Men i tiårsalderen, og mest sannsynligvis bourbonfat. Og… noe sier kyst, jeg heller mot Oban (som jeg jo ikke pleier å like)?

Fasit: The Glover, 18 år gammel blended malt fra Adelphi. Jeg må innrømme at alderen overrasker meg, og jeg har lyst til å skylde på skottene for den røffe delen av smaken, jeg er ikke superfan av japansk, men det er sjelden direkte ubehagelig å drikke.

Julekalender 2019 luke 9

Nese: Juletre! (Det vil si god, gammeldags norsk gran.) Appelsinskall og vanilje. Mer eikeplank med vann, og støv og tropisk frukt, muligens papaya.

Smak: Skarpt, eik, kvae, vanilje. Med vann blir den fruktigere, men beholder eika og en skarp tone.

Kommentar: Bedre enn gårsdagens, men det er noe litt… hakkete på smaken (på engelsk ville jeg sagt «jagged»). Den er ikke harmonisk. Vel, over 50 %, sannsynligvis eks-bourbon, sannsynligvis ikke hauggammal – 12-15? – og… ikke Speyside, men Highlands? Over mot Oban, muligens?

Fasit: Clynelish 1997 15 år, tappet av Adelphi for Daracha. 53 % og refill sherry. Ok, rett på alder og prosent(ish), feil på fat og… ikke helbom og ikke heltreff på destilleri.

Bowmore 1989 27 år Adelphi 52 %

Fat nummer 7838.

Nese: Stekt fisk med urter, malt, sitron, smør. Med vann oregano, lett peat, mer sitron, sitronpanering.

Smak: Peatrøyk, kald røyk, kjøleskapsis. Med vann mer av det samme.

Kommentar: En utmerket Bowmore. Mild peat, så kanskje bra for å overtale skeptikere. Ikke fantastisk nok til å rettferdiggjøre prisen, riktignok.

Smakt på whiskyfestival på Kafé Larsen (15.09.2018)

Glen Elgin 1991 16 år Adelphi Selection 55,1 %

Tappet i 2007, fra fat nummer 2599.

Nese: Frukt-nøtt sjokolade. Litt plomme i Madeira, litt tørket aprikos. Med vann mer nøtter, særlig ristede hasselnøtter.

Smak: Eik, mørk sjokolade, tydelig spritpreg; jeg får litt assosiasjon til kjip likørsjokolade. Med vann får nøttene plass på smaken også, og tankene går mer til Firkløver – ikke så kjip sjokolade, akkurat.

Kommentar: Trenger vann. Nesa er veldig bra, og med vann blir smaken ganske god også. Et hyggelig bekjentskap, men jeg kommer ikke til å savne den merkverdig når den (snart) er tom.

Clynelish 15 år Adelphi for Daracha 53 %

Destillert 1997, tappet 2013, 287 flasker, cask nr, 6520.

Jeg skrev smaksnotater for denne når flaska var nyåpnet for nesten nøyaktig fire år siden, så jeg tenkte det kunne være interessant med en gjensmak nå som det kun er en dram eller to igjen. Jeg anbefaler forøvrig ikke leseren i å følge mitt eksempel og ha flasker stående åpne så lenge, i alle fall ikke når volumet luft vs whisky har blitt så stort. Denne burde vært drukket eller helt over på mindre flaske for et par år siden.

Nese: Malt. Med vann utvikler den et fruktig preg, epler kanskje?

Smak: Litt fiskeaktig til å begynne med, deretter salt og malt. Vann henter fram epler på smaken også.

Kommentar: Om det er whiskyen eller jeg som har endret seg på fire år er vanskelig å bedømme, men selv om assosiasjonene er forskjellige er konklusjonen er den samme som den gangen: Litt skuffende. Både Clynelish, Adelphi og Daracha kan så mye bedre.

Miltonduff 1981 31 år Adelphi Selection 53,8 %

Modnet på et hogshead med fatnummer 5077, tappet i 2013.

Nese: Eik og vanilje er det første som slår meg, men den lukter ganske friskt likevel. Etterhvert kommer jeg fram til selje og grønne epler, samt noe krydder. Laubærblader, tror jeg? Med vann får den karakter av fruktgele (sånn som er inni sjokolade) og appesinblomster.

Smak: Eik og vanilje er tydelige på smaken også, eikebitterhet er fremtredende. I tillegg er det noe som kanskje minner mest om laubærblad her også. Med vann synes jeg den snur mot appelsinmarmelade og maltpreget blir tydeligere.

Kommentar: Det er ikke helt sant at eik og vanilje var det første som slo meg, for det aller første som slo meg var at dette luktet «gøtt-gøtti-gøtt-gøtt». Og smaken følger opp. Lettbeint til 31 år å være, men kompleks nok for alderen. Denne var de heldige med.

Takk til Stian for smaksprøven.

Julekalender 2015 luke 20

Farge: Strågul

Nese: Grillet kjøtt, lyng, spisskumen. Frisk frukt med vann, muligens grillet frisk frukt… Ananas og epler eller noe sånt. Litt støv og fortsatt spisskumen.

Smak: Eikeplanker, maltsødme, et blaff av røyk, karve. Frukt også på smaken med vann, epler og epleskall, bitterhet på ettersmaken.

Kommentar: Dette tror jeg er destillert i Campeltown, selv om jeg ikke helt klarer å sette fingeren på akkurat hva det er som får meg til å tro det. Minst 46 %, men jeg tror sterkere, 50+? 12-14 år gammel og vel, skal vi si Springbank, da?

Fasit: Det var det IKKE, nei. Det eneste jeg traff på var styrken, og forsåvidt fattypen, men jeg glemte å skrive noe om det, så da hjelper det jo lite. Longmorn 1985 fra Adelphi, 27 år, refill eks-bourbon og 53,2 %. Men god var den, faktisk er det nok ganske klart favoritten min i kalenderen så langt (og nå er det ikke så lenge igjen).

Julekalender 2015 luke 18

Farge: Rav

Nese: Tørket aprikos, støvete melkesjokolade. Bitterhet på nesa med vann, litt sitrusaktig oppvaskmiddel.

Smak: Eik, marmelade, bitter på ettersmaken. Bitterheten blir mer framtredende med vann, i bakgrunnen er det frukt, aprikossyltetøy og kanskje julekake.

Kommentar: Nei, denne blir jeg ikke helt venner med, gitt. Jeg tror det er sherryfat, men neppe first fill, ganske gammelt – over tjue – og Speyside. Hiver ut Glenfarclas som vill gjetting. Helt udrikkelig er den ikke, men jeg synes ikke det er godt heller.

Fasit: Auda. Adelphi Liddesdale no 4. Det var skuffende. Ikke fordi jeg bommet (selv om det selvsagt også er litt skuffende), men fordi den ville jeg forventet å like. Liddesdale er vel en serie jeg har trodd jeg kunne kjøpe usmakt, nå må jeg revurdere det.

Macallan 1996 13 år Adelphi 58,8 %

Nese: Karamell med et hint av mint. Tørr eik og vanilje. Med vann kommer rosiner og bakte epler, men vaniljen får et uggent preg.

Smak: For mye fat? Etter bare 13 år er det litt imponerende… Eik, lakk, lett råttent treverk. Med vann kommer mer bitterhet, som for en gangs skyld er en god ting, siden det dreper det ugne.

Kommentar: Litt ambvivalent, men jeg ender på «Nei.» Denne er all over the place og smaker forskjellig ved hver slurk.

Aberlour 2000 11 år Adelphi 55,8 %

Nese: Toffee og fudge, vanilje, fløte og brent sukker. Litt rosin. Med vann dukker det opp urter, koriander, kanskje?

Smak: Litt kjip sjokolade med karamellfyll. Som en krysning mellom Nidarsjokolade med Smørbukk og 10-kroners julekalendersjokolade. Med vann får karamellen mer brent preg.

Kommentar: Skulle gjerne hatt mer, om ikke annet fordi den var litt vanskelig å få tak på og 2 cl kjentes for lite. Ganske god, om ikke fryktelig kompleks.