1974 – Side 2 – drikkelig.no

Clynelish 1974 27 år Signatory 55,7 %

Denne tapningen er vintage på flere måter. Ikke bare er det en ganske ærverdig dram, med sine 27 år, men den ble kjøpt inn for over ti år siden. Jeg har skullet skrive smaksnotat for den en stund, før innholdet i flaska blir for slunkent, og hva passer vel bedre enn bursdagen min, 74-årgang som jeg tross alt er.

Destillert 18. februar 1974 (litt eldre enn meg, altså), tappet 25. september 2001, fat nummer 2570.

Nese: Vanilje, pære , voks og lett jasmin. Mer voks med vann, og litt lyng.

Smak: Vanilje, eik og voks. Litt grønne kvister. Eikebitterhet med vann, men også krydder (koriander?) og et lett pepperpreg på ettersmaken.

Kommentar: Trenger en del vann. En rimelig bra Clynelish, men jeg kjenner noen som er mer begeistret for den enn jeg er akkurat nå. Det kan tenkes jeg skal helle av en «arkivsample» og donere bort resten av flaska. Kanskje har den allerde tapt seg og var bedre før (jeg hadde forventet et «særdeles drikkelig» på denne), kanskje er det jeg som ikke har dagen.

Inchgower 1974 22 år Rare Malts 55,7 %

Nese: Appelsin, melon og malt. Med vann grønt bladverk og etter en stund plutselig mye smørkaramell og så selje og lemon sherbet.

Smak: Malt, treverk, urter. Bitter ettersmak. Med vann blir den mer fruktig, med et underliggende mosepreg.

Kommentar: Veldig spennende, mye som skjer i glasset og det ble meg fortalt at det var enda større utvikling når flasken var nyåpnet (jeg drakk av en slant som hadde stått en måned). En av de Rare Maltsene jeg gjerne skulle hatt mer av, fordi den var interessant, men også veldig god.

Bunnahabhain 1974 35 år The Whisky Fair 47,3 %

Tappet i 2009, fra et eks-bourbon hogshead.

Nese: Menthol og tørt tre. Vann henter fram epler og gress.

Smak: Menthol, malt og grønt tre. Overraskende skarp i smaken. (Mye) vann demper det skarpe, og jeg får sitrus (sitron) og krydder (kanel?).

Kommentar: Jeg er ikke umiddelbart forelsket i denne, men jeg tror jeg skal komme tilbake til den om noen dager, for det er noe her. Uansett er det en aldeles drikkelig Bunnahabhain, den er bare ikke heeelt der hvor jeg ville løpt og kjøpt en flaske. Nå har jeg fått en flaske, og er ikke direkte lei for det, den skal utvilsomt kunne drikkes opp.

Bunnahabhain 1974 37 år Old & Rare 57,6 %

Nese: Mye sprit. Kirsebær og plomme i madeira. Med vann får jeg litt tørt tre og kryddertoner, stjerneanis og kanel.

Smak: Fat. Rosin, gummi og tørt treverk. Vann demper fatpreget noe og den smaker mer varme, krydder og hytteliv.

Kommentar: Førsteinntrykket var at denne hadde ligget for lenge, men med vann blir den riktig så hyggelig. Jeg skulle nok ønsket meg litt mer kompleksitet og vil stille spørsmål ved om den er verdt prisen Old & Rare normalt tilsier (Master of Malt skulle ha 264 pund for den før de ble utsolgt), men jeg skal kose meg med resten av drammen.

Takk til Malt Hans for sample.

Cameronbridge 38 år 1974 Clan Denny 52,4 %

Nese: Grainpreg, rød frukt, kanel, hint av overmoden banan.

Smak: Grainpreg, litt menthol/eukalyptus og treverk.

Kommentar: Nam! Har noen fellestrekk med skikkelig rom, faktisk. Godt å se at det finnes unntak fra regelen om at jeg ikke liker grainwhisky.

(Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2014.)

Brora 26 år Old Malt Cask 50 %

Destillert november 1974, tappet april 2001, en av 258 flasker. Ref L6205.

Nese: Sitrus. Men vann kommer det fram røyk, men også krydder og etterhvert banan og noe av voks-preget som ofte dukker opp i Brora/Clynelish.

Smak: Mer røyk enn jeg normalt ville ventet. Vann trekker fram mer dybde, noe krydder og eikebitterhet. Etter en stund i glasset får jeg grillet kjøtt og sommerhonning.

Kommentar: Denne trenger både vann i store mengder og tid i glasset, men så åpner den seg og blir i grunnen riktig så god.