Lagavulin Feis Ile 2013 51 %

Feis Ile-tapningen til Lagavulin i 2013 var begrenset til 3000 flasker. Destillert 8. mai 1995, tappet 15. februar 2013.

lagavulin-1

Nese: Tørr røyk, tørket aprikos, nettmelon, eik og vanilje. Etterhvert mer torv. Med vann epler og sitron, torvrøyk og salt tang.

Smak: Sotet kobberkjele. Litt brente vaniljekjeks. Tørket aprikos. Enda mer in-your-face torvrøyk med vann. Salt og sotet, rustent metall.

Kommentar: Peat monster med kompleksitet, slik jeg liker det. Finner fint lite å utsette på denne, bortsett fra at den selvsagt er helt utilgjengelig om du ikke vil betale idiotiske summer på auksjon. Jeg skal nyte siste rest av smaksprøven min.

Takk til Are for smaksprøven.

 

Glenburgie 1978 17 år Cadenhead 50,8 %

Meskekaret på Glenburgie, med Ballantines-logo bak, siden Glenburgie er en av hovedmaltene i Ballantines.
Meskekaret på Glenburgie, med Ballantines-logo bak, siden Glenburgie er en av hovedmaltene i Ballantines.

Nese: Sitron, nyklipt gress, friske urter av noe slag. Lynghonning og appelsinskall med vann, et vagt hint av noe jeg ville kalt røyk, men som kanskje heller mot pepper.

Smak: Skarp og litt bitter, mye alkoholstikk. Litt treverk og hint av honning. Med vann blir den mye bedre, og får fruktighet – honningmelon – og litt nøttetoner.

Kommentar: Ingen stor whisky, men med vann er den en helt ok dram, og det er artig å smake en såpass gammel tapning av Glenburgie (1978+17 blir 1995, den har tilbragt fler år på flaske enn på fat, med andre ord).

Imperial 1995 17 år The Whisky Fair 53,9 %

Lagret på et refill hogshead, tappet i 2012.

imperialsNese: Malt, ananas, appesin og pasjonsfrukt. Eik og hint av einertre. Vannet åpner for vaniljesukker og noe andre ting fra krydderhylla, dessuten får jeg assosiasjoner til bål, men det er ikke røyk, heller noe, hm, grillaktig?

Smak: Malt og pasjonsfrukt. Betraktelige mengder vanilje. Eikestøv. Ikke mye endring med vann, en liten forsterking av eika, bare.

Kommentar: En heeeeelt kurant Imperial, og det er jo i seg selv bedre enn det meste annet. Hadde slett ikke vært lei meg om jeg hadde en flaske i skapet.

Takk til StianT for smaksprøven.

Clynelish 1996 17 år Old Particular 48,4 %

Lagret på en refill butt med DL ref #10033.

Beklager uskarpt bilde...
Beklager uskarpt bilde…

Nese: Pæreis, hint av røyk og Love Hearts. Med ganske mye vann dukker det opp litt treverk.

Smak: Lett røyk, grønt tre, vanilje og tørkede tranebær. Med vann blir den adskillig bitrere og får smak av tørt tre og… sand? Jeg får assosiasjon til utendørs lekekasse eller -bod i barnehagen.

Kommentar: Ikke helt fullklaff, men langt fra udrikkelig. Best uten vann.

Glenturret 1994 17 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1994, tappet desember 2011 i ‘Advance Sample’ serien, altså i 20 cl flasker.

Nese: Plommesyltetøy, vanilje og lemon curd. Noe krydder er det også, kanel og koriander, tror jeg. Med vann kjenner jeg litt grønne urter, det lukter litt urtesalt, faktisk. I tillegg kommer det toner av gummi, men de heller mot lakris (og lakrishubbabubba).

Smak: Plommesyltetøyet er der, men eika er mer merkbar på smaken. Den svidde innsia av fatet er første assosiasjon, og når jeg har svelget henger det igjen en preg av tørr eik på tunga. Med vann får den et skarpt, litt vaskemiddelaktig preg. Noe lakris finner jeg på smaken også, men den litt parfymerte, skarpe tonen ødelegger.

Kommetar: Flott på nesa, mer kompleks enn forventet (nå har jeg drukket begrenset mengde Glenturret, det er ikke så mange tapninger tilgjengelig), men en veldig uheldig utvikling på smaken med vann. Når jeg heller opp resten av smaksprøven for å se om det går greit å drikke den uten vann kommer vaskemiddelpreget tydelig fram også på full styrke, så desverre blir konklusjonen på denne: Ikke drikkelig.

Takk til Are for smaksprøven.

Highland Park 17 år Old Malt Cask 50 %

Destillert september 1996, tappet september 2013, fra et refill hogshead, DL ref 9903.

IMG_3413Nese: Røyk, honning og lyng. Med vann får den friskere preg av grønne epler og gress.

Smak: Honning! Lett røykpreg. Vann henter fram korn, men det er fortsatt mye honning.

Kommentar: En helt kurrant Highland Park.

Smakt på Oslo Whiskyfestival 2014.

Bowmore White Sands 17 år 43 %

Nese: Bringebærdrops, bålrøyk og solbærbusk. Mer krydret nese med vann, men også malt. Ginger snap bisquits.

Smak: Fruktig røyk. Torvrøyk, tropisk frukt, bringebær. Kald stein og svidd treverk på ettersmaken. Med vann dukker kornet opp, og jeg blir minnet om kirsebærpai.

Kommentar: En heldig kombinasjon av frukt og torvrøyk. Dette kan jeg gjerne kjøpe en flaske av til kosedram ved passende anledning.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.

Kininvie 17 år Batch 001 42,6 %

kininvie

Nese: Smørbukk, rosevann, tørr bjørkeved. Med vann får jeg tørkede bringebær, grønne seigmenn, tavlekritt, hint av anis.

Smak: Halvråtten treverk, men også noe fruktig. Litt bitrere med vann, og råtepreget dempes.

Kommentar: Min første reaksjon når jeg tok en slurk var “Auda”. Det er ikke direkte positivt, for å si det sånn. Lukta er i grunn veldig bra, men smaken faller helt igjennom. Med forebehold om at det var et stykke ut i 7 Stills Tour i Dufftown var den eneste andre rene Kininvien jeg har smakt langt bedre.

Longmorn 1996 17 år van Wees 57,5 %

Destillert 1. mai 1996, tappet 11. oktober 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 72323.

Nese: Tørket frukt, sigarrøyk og varmt lær. Med vann blir lukta dypere og får hint av lakris og av mørk sjokolade, gamle trekister og varmt, støvete loft.

Smak: Svisker og sykkeslange med et hint av røyk. Bedre med en del vann, mindre gummipreg da, men fortsatt smaker det mest “gammelt sherryfat”.

Kommentar: Nesa er himmelsk, smaken er litt mer på det jevne. Litt mye sherryfatpreg, rett og slett. Faller gjennom siden jeg helst vil drikke whiskyen min, ikke bare lukte på den.

Takk til Daniel for sample.

Glen Spey 17 år Cadenhead Small Batch 46 %

Fra 2 eks-bourbon hogsheads. Smakt blindt.

Nese: Umiddelbart litt gin-assosiasjoner, einebær og hint av lakris. Det blir borte etterhvert og erstattes av appelsin, melkesjokolade og etterhvert malt. Vann henter fram litt pæreis og vanilje.

Smak: Appelsinchutney (eksisterer det?), det vil si krydret appelsinmarmelade. Kornstøv og littt metall.

Kommentar: Dette var godt, synes jeg. Tar gjerne en dram til, kunne også kjøpt en flaske ved en anledning.