13 år – drikkelig.no

Mortlach 1988 13 år Cadehead’s Authentic Collection 58,7 %

Tappet februar 2002 etter å ha vært lagret på en eks-sherry butt. Denne har vært nesten tom en stund, så det er en mulighet for at smaken har blitt påvirket av mye luft i flaska.

Nese: Karamell og sitrus. Med vann lukter det mer frukt, mango og grapefrukt, og noe litt svidd.

Smak: Brent sukker og grønne epler. Hint av svidd gummi. Sot på ettersmaken. Med vann smaker det sot hele tiden, med underliggende fruktighet.

Kommentar: Jeg antar soten kommer fra fatet, men det er en behagelig variant av svidd-gummi-sherry-smak må jeg si. Cadenhead har tappet denne i tide og ungått overeiking. En helt grei Mortlach som jeg synes å huske hadde tydeligere sherry-preg før.

Tamdhu Special Edition 13 år 55,5 %

Destillert 17. juni 2004, modnet på first fill eks-sherryfat, tappet desember 2017 for Cinderella Whisky Fair.

Nese: Vinfat, four red fruits te, sherrytoner, lett rosin, plommer. Med vann dukker det opp appelsinmarmelade og jeg kjenner faktisk maltpreg.

Smak: Som å tygge på en lakkert treplanke, ispedd alt jeg ikke liker med Lipton Four Red Fruits (kombinasjonen av bitterheten i teen og det parfymeaktige fruktpreget). Den blir om noe bitrere med vann.

Kommentar: Lovende nese, men fryktelig smak. Kroneksempel på overdrevet eikepreg.

Takk til Johnny Morten for smaksprøven.

Macallan 1990 Eilan Gillan 46 %

Påskekalender luke 2: «Lørdag: Så, nå kjenner jeg at varmen er i hytta.»

Nese: Mye malt, banan, vanilje, fyllte drops. Litt mint med vann.

Smak: Malt, vanilje, appelsinmarmelade. Mint, einer og svart pepper med vann.

Kommentar: Tja. Vondt er det ikke, men den har litt lite oomph synes jeg. Angående hva det kan være er Speyside mest nærliggende, og jeg tipper på ikke alt for sterk (46 %?) og midt i tenåra aldersmessig.

Fasit: WBID 18805 (destillert juni 1990, tappet juli 2003). Den har jeg jo drukket før, men sikkert ikke siden 2004 eller deromkring, så kanskje ikke så rart at jeg ikke kjente den direkte igjen. Helt på jordet var jeg jo ikke, likevel.

Highland Park Kaupang 2003 13 år #5709 59,7 %

Single Cask Series, denne tønna var en refill butt og ga 552 flasker da den ble tappet i 2017.

Nese: Toffee, appelsinmarmelade, lyng og spor av kaffe. Med vann dukker røyken opp, men også røde bær.

Smak: Tydelig røykpreg, litt tjære, noe eik og bak alt det noe fruktig. Med vann blir det til grillet fersken og mye bålrøyk. Noe steinstøv også.

Kommentar: En klassisk HP med en overdose røyk. Jeg klager ikke akkurat på det. Kosewhisky, men du får like gode tapninger fra diverse andre destillerier til omtrent halvparten av prisen, så jeg vet ikke helt om jeg ville bedømme den som verdt penga.

Cadenhead Single Irish Whiskey 13 år 46 %

Nese: Pæreis og fatpreg. Med vann blir det mer friske pærer og noe rosebusk eller noe sånt.

Smak: Frukt, lett røykpreg (ren røyk). Med vann får den kjøttpreg.

Kommentar: Ganske god. Langt mer spennende enn den jevne irske standardtapning.

Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.

Inchgower 2000 13 år Berrys’ 56,1 %

Tappet 2014, fra fat nummer 809757.

Nese: Applesin, appelsinblomst, malt, jasmin. Mer malt med vann, og ukokt jasminris.

Smak: Jasmin og malt. Og det som er utenpå skolekritt-godteri… Mer mot brødskorpe med vann.

Kommentar: Best uten vann (og ok på den styrken, faktisk), men generelt god.

Drukket på The Tasting Room, Bergen.

Bowmore 2001 13 år Blackadder Raw Cask 59,2 %

Nese: Torvrøyk og pasjonsfrukt. Med vann, mer røyka pasjonsfrukt og litt aprikos eller noe slikt, appelsinmarmelade og ristet brød også.

Smak: Torvrøyk, malt og pasjonsfrukt. Fin fruktighet og mengder med røyk også med vann.

Kommentar: Det er sjelden jeg får så rene «Eureka!»-opplevelser når det gjelder å plassere fruklukt som jeg fikk her. Nesten synd ikke Wemyss fikk kloa i dette fatet, en «toasted passionfruit» kunne man jo sett for seg. Ingen stor, komplisert dram, men veldig god likevel.

Takk til Daniel for smaksprøven.

Craigellachie 13 år 46 %

Noe så sjelden som en nylansert basismalt MED aldersangivelse!

Nese: Nyklipt gress og røsslyng. Honning, sitron og skifer. Hint av røyk med vann, høy og lemon curd.

Smak: Petroleum og skifer, honning og litt eik. Skarpere krydder-/eikepreg med vann, men et grunnleggende maltpreg gjør seg gjeldene, sammen med hint av lakris og bitter kaffe.

Kommentar: Til 399 SEK på Systembolaget er dette nærmest et røverkjøp av en hverdagsdram. Særdeles drikkelig, i alle fall når man tar prisen med i betraktningen, men egentlig uansett.

Highland Park 1992 13 år Jungfrau for Angels Share 58,7 %

En kuriositet, dette. Lagret på et eks-sherryfat hos Highland Park i 13 år og deretter i ett ekstra år på Jungfraujoch på 3454 moh i Sveits. Før tapping ble whiskyen vannet ned fra 66,3 to 58,7 prosent med vann fra Jungfrau-breen. Så vidt jeg klarer å finne ut er den tappet av Highland Park for Angels Share, så den defineres som en destilleritapning.

Nese: Plomme i Madeira, tydelig spristikk. Med vann får jeg fram både støv og sot, og en del sitrus, både sitron og appelsin, og kanskje også litt eple.

Smak: Appelsinmarmelade og plommesyltetøy med vanilje. Vann henter fram en pepperaktig tone og et hint av røyk.

Kommentar: Trenger definitivt vann for å bli behagelig å drikke og særlig å lukte på. En helt ok Highland Park, kanskje litt enklere enn jeg normalt ville forvente, men absolutt godt drikke. Jeg synes egentlig den var bedre uten vann, men da var den for spritpreget, så det funker jo ikke optimalt.

Takk til Patrik for smaksprøven.

Tormore 1990 13 år Chieftain’s Choice 53 %

Fat nummer 90391 og 90392, portvinsfinish.

Nese: Tørkede røde bær, litt støvete mørk sjokolade. Litt mer sitrus, sitron, med vann, og enda tydeligere mørk sjokolade.

Smak: Litt kamfer, tørkede tranebær, lett treverk. Appelsinskall og sitron med vann, også litt eikebitterhet, særlig på avslutningen.

Kommentar: Grei kosedram. Ingen höydare, men heller ingen unoter.

Takk til Geir Tore for smaksprøven.