Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Nese: Vinterepler stekt på bål.
Smak: Tørre, grønne epler, epleskall, tydelig siderpreg.
Kommentar: Bekrefter bare det jeg egentlig visste: Oliver’s kan dette med å lage sider. Kunne hatt litt mer oomph, men det er nærmest flisespikking, det blir ikke så mye bedre enn dette.
Kjøpt hos Holm Cider, København.
Denne utgaven av Distillers edition er destillert i 1999 og tappet i 2015. Whiskyen er sluttlagret på Pedro Ximénez-fat, batchnummer på etiketten var 4/504.
Nese: Søtlig tobakk, appelsinmarmelade, sot og røyk. Mer søt, syltet frukt med vann, og nå kjenner jeg torv i røyken.
Smak: Sotet stein, appelsinmarmelade og lett bittert eikepreg. Bakte epler og sot med vann, men den mister litt snert.
Kommentar: Som vanlig bra fra Lagavulin. Best uten vann. Neppe bedre enn 16-åringen, men trivelig som avveksling.
Nese: Småsvidd eik, tobakk og hm, hint av røyk? Mye det samme med vann, lite fruktpreg på nesa.
Smak: Sherryfat, rosiner og svisker og annen tørket frukt. Definitivt gummi, men dempet. Vann demper alkoholstikket, men gjør ikke så mye ellers. Det forsterker kanskje rosinene en smule.
Kommentar: Sherrywhisky done right. Fatstyrke, 55ish skulle jeg tro. Nå tror jeg ikke vi er i østen, så da har den noen år på baken. 25 år eller deromkring. Da er vi vel tilbake til the usual suspects om det er OB, dvs. Glenfarclas som mest sannsynlige destilleri, med Glengoyne på en god nummer to. Men er det IB kan det jo være litt av hvert.
Fasit: Ok, da, Glendronach burde jeg vel nevnt. I alle fall: Glendronach 1990 fra en tapper jeg ikke kan huske å ha hørt om før, Silver Seal. Tappet i 2013, 22 år gammel på 52,1 %. Snadder, i alle fall.
Nese: Rosiner, kanel og litt gummi. Mer brentlukt med vann, svidd eplekake, fortsatt gummi.
Smak: Rosiner, gelegodteri og småsvidd gummi. Litt bitter brentsmak med vann. Noen noter av frukt og krydder, men ikke noe jeg klarer å konkretisere.
Kommentar: Fargen tilsier eks-sherry, og siden det stemmer bra med smak og lukt er det vel ingen grunn til å gjette på noe annet, sannsynligvis first-fill også. Ganske sikkert fatstyrke. Sannsynligvis over 20 år, siden det ikke er noe videre tegn til ung sprit, men det kan være overaktivt fat som gjør det. Selv om det er mye gummi her holder den seg på rett side av grensen og blir ikke udrikkelig, men jeg tror neppe jeg vil synes den er verdt prisen, og er egentlig ikke sikker på om jeg vil ha mer uansett. Kanskje en eller annen av the usual suspects, Glenfarclas, Glengoyne eller noe sånt, men muligens også noe helt annet, f.eks. Kavalan, som vel er glade i sherryfat. I så fall er den vel yngre. Det er fint lite destilleripreg igjen, i alle fall.
Fasit: Kavalan Solist. Destillert 03. mars 2010 og tappet i 2015, så ca fem år, med andre ord. 57,1 %. Helt ok, men ikke akkurat noe jeg kommer til å løpe ned dørene hos polet (eller annen pusher) for å få kjøpt.
Øl
Gvarv: Lindheim Ølkompani har investert kraftig i 2016, et nytt bygg på 400 kvadratmeter står nå klart, med plass til å lagre litt av hvert, blant annet eiketønner fulle av (sur)øl for modning. Ølportalen har tatt en prat med Ingeborg Lindheim.
Annen drikke
Norge: I anledning jula (antar jeg) har ordboken Clue en artikkel om akevitt.
Nese: Torvrøyk, bål, noe søt frukt. Fersken, konkluderer jeg med med vann. Noe tannpastaaktig. Epler eller noe sånt.
Smak: Torvrøyk, sødme. Litt vegetalsk bitterhet med vann, tannpasta her også.
Kommentar: Vel. Sannsynligvis eks-bourbon, det er i alle fall ikke noe tegn til noe annet. Fatstyrke. Tannpastapreget skulle tilsi noen år på baken, særlig siden det til dels overdøver torven, så… 25 +? Jeg tror vi skal til Islay. Ingenting som peker mot sydkysttrioen, så, vel. Caol Ila? Octomore? Peata Bunna? Who knows. Litt rar, men ganske god. Peatfreak som jeg er, synes jeg vel dette er en av kalenderens beste.
Fasit: Jeg er gledelig overrasket over at det ikke viste seg å være peatet BenRiach eller noe, for det er faktisk Caol Ila. Nærmere bestemt en 1984-årgang tappet av Cadenhead. Small batch tappet i 2013, 29 år og 55,5 %.
Nese: Nyper, eller nypete. Tørr eik, dadler, muskatnøtt og mørk sjokolade. Med vann utvikler den litt tobakk og litt eikeparfyme.
Smak: Tørr eik, nypete, grainpreg. Grain og eik blir enda tydeligere med vann, ellers synes jeg jeg finner hasselnøtter.
Kommentar: Sterk følelse av at jeg har smakt dette før. Det kan selvsagt være bare stilen. Og normalt er dette ikke en stil jeg liker, men akkurat nå synes jeg på sett og vis det var ganske godt. Jeg er 99,9 % sikker på at vi skal over dammen til USA. Da er det neppe overvettiges gammelt, men jeg tror den er i det eldre sjiktet, dvs… 15+? Fatstyrke, eller noe sånt, dvs. 50ish prosent. Balcones er et navn som faller meg i mente, men det er ikke akkurat den eneste kandidaten.
Fasit: Evan Williams 23 år. Fra Heaven Hill, som jo er et navn som burde dukke opp siden fatene derfra er hyppig i bruk i Skottland. Men jeg er ikke så sikker på at jeg har drukket noe derfra før… 53,5 %, tappet for Japan i følge Whiskybase. Noe eldre enn jeg trodde, men ellers brukbar gjetting, føler jeg. Og en bourbon jeg liker (selv om eikepreget ble litt slitsomt utover i glasset), det er ikke akkurat hverdagskost.
Nese: Vanilje, pærer – både friske og hermetiske – og eik. Med vann lukter det bare hermetiske pærer med vaniljesaus.
Smak: Eik, vanilje, hint av røyk(?), noe fruktig. Fortsatt mye eik på smaken med vann, litt bitrere preg. Noe maltpreg.
Kommentar: Eks-bourbon, i alle fall. 50 + igjen. 15-18 år, tror jeg, men muligens eldre. Og… Speyside igjen? Tankene går i retning Linkwood. Kan forsåvidt også godt være Highand. Lukter godt, men faller litt gjennom på smak.
Fasit: Ok, da, Highland: Clynelish 1992 fra Cadenheads Small Batch serie. Tappet i 2014, så 21 år og 51,6 %.
Færder Gull 8 %
Nese: Av en eller annen grunn får jeg veldig assosiasjon til svinestek/ribbe. Det må jo være et krydder som gjør det, men jeg er sannelig ikke sikker på hva. I tillegg lukter det tørket aprikos eller noe i den duren.
Smak: Kandissukker med en bitter (brent?) tone. Svisker og et hint av lakris.
Kommentar: Godt, men jeg synes brent/bittertonen på smaken blir akkurat i overkant for aggressiv til å gi toppscore.
Grad av jul: Tre juletrær.
Fæder Røkelse 7 %
Nese: Kaffe og kaffedrops med et lett hint av røyk.
Smak: Starter litt syrlig, men ender i kaffe drukket gjennom brunt sukker i røyken fra et bål.
Kommentar: Har vi funnet et røykøl jeg liker? Det har vi jammen meg. Det er et ganske dempet røykpreg, og det hjelper at det er balansert av såpass mye sødme (og kaffe). Nam.
Grad av jul: Ett juletre.
Færder Myrra 6,5 %
Nese: Mørk sirup, noe julekrydder (nellik, kanel og noe ubestemmelig).
Smak: Mørk sirup og søt lakris. Nellik og kanel.
Kommentar: Dette er en dessert i seg selv. Forsåvidt godt nå, men jeg lurer på hvordan det vil bli med noen års lagring (sannsynligvis et akademisk spørsmål, for jeg tror det er rimelig tomt på polet).
Grad av jul: Fire juletrær.
Austmann Vintersolverv 6,9 %
Nese: Krydderskapet med litt røkelse på toppen. Underliggende sødme.
Smak: Nederlandske pepperkaker (de er tjukkere og mykere enn norske og har en litt annen kryddersammensetning) laget med et parti ingefær som hadde uvanlig mye parfyme-preg.
Kommentar: Godt i år også. Kan sikkert med fordel lagres, jeg har satt en i kjelleren (det blir kanskje fler).
Grad av jul: Fire juletrær.
Nøgne Ø God Jul 2016 (fra fat på Work-Work)
Nese: Julekrydder, en del syrlighet
Smak: Kaffe, bitterhet, litt parfymert preg (røkelse), salt lakris.
Kommentar: Helt ok, men litt for mye typisk Nøgne Ø for meg. Liker du NØstilen er det sikkert toppen, for meg blir det litt midt på treet.
Grad av jul: Tre juletrær.
Nese: Jordbærsyltetøy, eik, kanel. Med vann blir syltetøyet til appelsinmarmelade eller mango chutney og i tillegg lukter det lyng og halm.
Smak: Eik, jordbærsyltetøy, litt bittert trepreg, som å tygge på en kvist. Bitterheten brer om seg med vann, i tillegg vanilje og noe fruktig, men nå mer i retning tørket aprikos.
Kommentar: Spesiell, og ganske god. Men jeg må innrømme at jeg er rimelig blank på hva det kan være. 50+ prosent, tror jeg og litt opp i alder tror jeg også, 21 år eller deromkring. Mest sannsynlig Speyside, men kan være en eller annen Highland også (men ikke Dalwhinnie eller Oban, DET er jeg rimelig sikker på).
Fasit: Nok et destilleri som ikke er blant de første man tenker på: Glen Ord 1987 fra SMWS, tapning nummer 77.32. Destillert 13.08.1987, tappet i 2013, og altså 25 år, fra et refill hogshead og på hele 58,2 %. Ikke helt bullseye, akkurat, men i alle fall på riktig jorde.