Om maltwhisky og sider og annen god drikke. Carpe aqua vitae.
Også ny på polet i spesialslippet i mars. Jeg har drukket – og skrevet om den – før, men da fra fat.
Nese: Syrlige epler.
Smak: Tørt eplepreg.
Kommentar: Tørr nok, og eplete nok. Litt lite funk, den er litt for ren i smaken. Men likevel sånn ca det beste som er å få på polet for tiden. Jeg burde vel ta en «taste-off» med den mot Dunkerton’s Organic.
Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.
Ny på spesialslippet i mars.
Nese: Gravenstein, tørt, epleskallaktig, litt hint av gråpære(skall) også.
Smak: Epler, eplemost, fruktsyrlighet.
Kommentar: Det er godt, ok, men det er alt for lite funk, og dessuten er den mer (eple)syrlig enn tørr. Og alkoholen er merkbar (så kan man jo diskutere om det er et pluss eller et minus). Med tanke på prisen – den koster nesten 200 kroner for en 0,75 – tror jeg jeg lar det bli med den ene, og hamstrer heller Seattle Dry, som kom på samme slipp.
Jeg må innrømme at jeg ikke helt vet hvorfor vi kjøpte denne, annet enn en eller annen morbid form for nysgjerrighet. Lagd av den sedvanlige suppa av eplevin, vann med kullsyre og eplejuicekonsentrat, med «naturlig aroma» av sitron og ingefær. Samt ikke sukker, men søtningsstoff, e951 og e950 for å være nøyaktig.
Nese: Lukter ingefær og sitron.
Smak: Smaker stort sett ingefær og sitron også. Lite eple å spore. Og emmen sødme på ettersmaken.
Kommentar: Det skal de ha, de har brukt ekte ingefær, for det kommer et kick fra den i svelget etterhvert. Ellers er det fint lite positivt å si. Kunne vært ok ingefærbrus om den ikke inneholdt alkhol og hadde ekte sukker.* Så, om det hadde vært et helt annet produkt, faktisk. Som det er: Ikke drikkelig.
Kjøpt på Obs! City Lade.
* Jeg har ingenting i mot aspartam og andre sukkererstatninger annet enn at jeg ikke synes det smaker godt. Liker du smaken er lettbrus en utmerket idé, selv om lett rusbrus kanskje gir litt mindre mening.
Det jeg sa om Seccoen gjelder vel stort sett for denne også, bortsett fra at nå er det den norske og den svenske tekstforfatteren som ikke har snakket sammen. Den engelske er vag og nevner bare «juicy red berries». Men på norsk skal Sparkling Rosé ha smak av røde stikkelsbær og solbær, mens på svensk står det «röda krusbär och jostabär». Jostabär har jeg ikke vært borti før, så jeg måtte Google, og det viser seg at det heter jostabær på norsk også. Jostabær er en krysning mellom stikkelsbær og solbær (og har bær som ligner på solbær i følge norsk Wikipedia), men er altså ikke solbær (som heter «svarta vinbär» på svensk, om du skulle lure). Det var dagens botanikkleksjon, la oss ta for oss den såkalte sideren.
Nese: Stikkelsbær, og et litt ubestemmelig husholdningssaftpreg.
Smak: Mer eple enn lukta, men også her stikkelsbær og husholdningssaft.
Kommentar: Bedre brus enn Seccoen, denne spriker mindre.
Kjøpt på Obs! City Lade.
Øl
Storbritannia: BrewDog fortsetter å utvanne begrepet «punk», når de nå selger 22 % av selskapet til TSG Consumer Partners, som blant annet eier amerikanske Pabst. Les mer i The Guardian, f.eks. Det har ført til noen hevede øyenbryn, kan du si. For en sober analyse av hva det kan bety, les Anders innlegg om saken.
«Orchard selection». Jojomensann. Fint skal det være. Det er ingen ingrediensliste på Somersby sine sidere, men at dette skulle være ren gjæret eplejuice tillater jeg meg å tvile på. Ellers virker det som om de som skriver teksten på de forskjellige språkene burde snakke med hverandre. På norsk og svensk har denne smak av druer/druvor, på engelsk står det litt mindre overraskende «aromas of green apples and exotic fruits». Halvtørr eller «semi-dry» skal den være. Vi får se.
Nese: Litt fruktsalat: Epler, fersken og grapefrukt, med et brus-aktig preg.
Smak: Definitivt smak av grønne epler, men også av… jo, kanskje nettopp «eksotisk frukt», og dessuten bruspulver.
Kommentar: Slett ikke kvalmende søtt, ganske friskt, egentlig, men ikke på noen måte kan dette beskrives som halv-tørt etter noen fornuftig skala. Grei brus, men litt sprikende i smaksbildet.
Kjøpt på Obs! City Lade.
(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Nese: Typisk fransk siderpreg, vinterepler og krydder.
Smak: Vinterepler og krydder igjen. Litt appelsintoner også. Ganske tørr, om ikke akkurat munnsnurpende sådan. Det som trekker ned er at den er litt… tynn? Det smaker litt som om noen har hatt is i den, og is med «frysersmak» i tillegg.
Kommentar: Det er jo hyggelig at det dukker opp ny (for oss) sider som faktisk er både ekte sider og ekte tørr her på berget innimellom. Helt ok, denne her, om enn litt for typisk fransk. Selvsagt alt for lite funk/ekstrem tørrhet for meg, og den er kanskje begrenset spennende, men om den blir lett tilgjengelig butikk (noe styken skulle tilsi at den kan bli) kan det godt tenkes den blir en gjenganger i handlekurven til de anledningene man trenger noe lettdrikkelig heller enn noe veldig spennende.
(Merk: Produktet er mottatt vederlagsfritt fra importøren. Importøren har ikke betalt meg for å skrive omtalen, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om produktet eller for hva jeg skriver.)
Nese: Lett av eple og litt voks.
Smak: Fransk siderpreg, epler og noe krydder. Oppleves ikke som betraktelig søtere enn Brut-versjonen. Også denne smaker dessverre litt som om noen har hatt isbiter med frysersmak i den, og det er tydeligere på denne enn på Brut’en.
Kommentar: Ingen direkte usmak, og det er umiskjennelig sider, ikke brus, men den er enda hakket kjedeligere enn Galipette Brut, og tipper dermed over i de mer forglemmelige rekker.
Stokkøy Bryggeri Påskeøl 4,7 %
Nese: Mest humle, bittert og appelsinskallaktig.
Smak: Lett maltpreg, greit balansert humle, appelsinskall.
Kommentar: Friskt og godt. Litt for tungt på bitterheten for meg, så er du mer glad i humle enn meg anbefaler jeg å prøve, tror det kan fungere godt i solveggen på hytta.
Røros Bryggeri Påske (Belgisk Blond) 4,7 %
Nese: Fruktig malt, gule epler.
Smak: Malt, epler og appelsin. Lett humlepreg. Litt metallisk maltsødme på ettersmaken.
Kommentar: Ganske frisk og fin, men den ettersmaken gir et litt ubalansert inntrykk. Likevel, absolutt bestått fra Røros i år også, og i motsetning til i fjor kommer ølet nå i håndterbart format (i fjor var Røros sitt påskeøl på 0,7-flasker, 0,33 er noe hendigere).
Stjørdalsbryggeriet Stor Straight Sitrus i sola 4,7 %
Nese: Hveteøl med sitruspreg. Det må man vel kalle spot on?
Smak: Ganske klassisk hveteøl. Sitruspreget er der, men er på en måte ganske subtilt. Det gjør likevel ølet hakket friskere enn det jevne hveteøl.
Kommentar: Absolutt godkjent. Utvilsomt brukbart i solveggen. Min favoritt av de tre.
Denne tapningen har litt å leve opp til, jeg har en 12 år gammel Coffey Malt fra Nikka i skapet som jeg synes er fantastisk. Den var riktignok mer enn dobbelt så dyr, og det før whiskymarkedet tok helt av også.
Nese: Lett lakris, eller noe vegetalsk, lakrisaktig. Med vann finner jeg vaniljekrem og tørket frukt.
Smak: En del litt tørr eik, noe lakrisaktig. Med vann mye det samme, men i tillegg krydder; nellik og kanel.
Kommentar: En helt ok dram, og noe av det badre japanske jeg har smakt (men så er jeg litt sær når det gjelder japansk whisky), men ikke noe jeg kommer til å løpe ut og kjøpe en flaske av.
Smakt på Trondheim Whiskyfestival 2017.