Box The 2nd Step Collection 01 51,1 %

Nese: Einerbær og grønne epler. Einerbæra blir enda mer framtredende med litt vann, med mer vann begynner malten å gjøre seg gjeldende og det lukter maltstøv og litt stein.

Smak: Svidd kvist, aske, einerbær, stein og rista korn. Mye det samme med vann, med noe vanilje og søt frukt på toppen.

Kommentar: Etter å ha vært litt skuffet over den siste i introserien er jeg glad for å se at Box er tilbake med whisky som passer min smak som hånd i hanske.

Box Dálvve 46 %

Dálvve er Box første «standardtapning», altså en tapning som er ment å skulle være tilgjengelig over lengre tid uten smaksvariasjoner (annet enn uungåelige batchvariasjoner). Batch 1 besto av ca 14.000 flasker, og den har vært generelt tilgjengelig på Systembolaget siden lanseringen i fjor. SamuelWhisky stilte spørsmål om sammensetningen til Box ved lanseringen, og fikk svar, Dálvve er rett over fem år gammel, modnet utelukkende på eks-bourbonfat (flest 200-litersfat, noen 135-liters) og rundt 24 % av whiskyen er av peatet type (11 ppm).

Nese: Malt, grønne epler, litt sitrus. Med vann vanilje og stikkelsbær.

Smak: Et veldig lett drag av røyk, grønne epler og… syrlig aprikos? Med vann blir vaniljen tydelig også på smaken, det smaker formkake og frukt.

Kommentar: En ganske imponerende femåring, jeg kan ikke si jeg merker noe umodenhet overhodet.

Hardanger Sider Sprudlande (2016) 8 %

Nyhet på Vinmonopolet 5. mai 2017.

Nese: Gjær, eplesødme.

Smak: Gjærbakst, noe eple og epleskall, en del fruktsødme.

Kommentar: Langt bedre enn jeg egentlig forventet når beskrivelsen var medium sødme. Det er opplagt sødme her, men det oppleves likevel relativt tørt. Sær som jeg er vil jeg ha det hele tørrere og mer funky, men dette er absolutt en sider som kan anbefales.

Kjøpt på Vinmonopolet Bankkvartalet.

Lesestoff til helga #157

Whisky

Storbritannia: Moden for en doktorgrad? Hva med å undersøke muligheten for å påvirke smaken av whisky med forskjellige gjærtyper? Ved Abertay University er det en mulighet for nettopp det.

Øl

Finland: Tror du at du er objektiv når du vurderer hvordan noe smaker? Sannsynligheten for at du er det er tilnærmet null, selv ved blindsmaking vil den informasjonen du faktisk har påvirke forventningene dine (hvem som har valgt ut det som skal smakes, f.eks.) og da er hjernen umiddelbart «hjelpsom». Et finsk bryggeri testet nylig nettopp dette når de serverte Westvleteren 12 som sitt eget på en ølfestival (via).

Balmenach 1979 Jewels of Scotland 50 %

Tappet i 2002.

Nese: Gress, peppermynte, malt, litt eik. Med vann får den litt sitruspreg, mot appelsin.

Smak: Eik, men ganske peppermyntepreget eik. Malten er også tydelig. Mer krydder med vann, litt eikepreget pepper og noe støvete, litt ubestemmelig krydder.

Kommentar: På mange måter ganske typisk gammelt, ikke overaktivt, bourbonfat. Godt er det absolutt.

Takk til Håvard for smaksprøven.

Tosterup Premium Cider 3,6 %

Nese: Røde epler og voks, litt plast-aktig, faktisk.

Smak: Røde epler, eplesyrlighet og også en del sødme. Den plastaktige voksen finner jeg dessverre igjen også på smaken, det minner mest av alt om badeball.

Kommentar: Sideren er for søt for meg i alle fall, men plast har altså aldri vært noen vinner på smaksfronten. Bak der finnes en ganske ok, om litt for lite tørr sider, men når det smaker og lukter som om noen har oppbevart den på plastdunk i sola hjelper det så lite.

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalg.

Malmö Cider Södra Förstaden Äppelcider 5,6 %

Nese: Eple og gjærpreg.

Smak: Syrlige epler, granny smith-aktig.

Kommentar: Langt bedre enn forventet, svenskenes «halvtorr» pleier å bety «alt for søt», men denne er da syrlig nok. Litt mer funk og litt mer tørrhet hadde likevel ikke vært å forakte, men absolutt et hederlig forsøk, dette.

Kjøpt på Systembolaget, bestillingsutvalget.

Stokkøy Bryggeri Kayak Wit 4,7 %

Nese: Tørt og litt syrlig.

Smak: Tydelig malt. Tørr, sitrusaktig, lett metallisk humle.

Kommentar: En rimelig klassisk wit. Tror jeg må ta en blindtest av denne mot Ægir sin på noe tidspunkt, for førsteinntrykket er at dette kan være kandidat til «jeg trenger et par øl til en middag der fokuset er noe annet sted»-øl for meg.

Kjøpt på Gulating, Trondheim.

Stjørdalsbryggeriet Agurken Special Edition 5,5 %

Nese: Agurk og agurkskall.

Smak: Agruk, sukkervann og et maltpreg i bakgrunnen.

Kommentar: Mulig det gjør seg bedre iskaldt i sommervarmen (når vi har sånt her i Trøndelag), men i påskekulda funker det ikke for meg. Agurkpreget blir rett og slett litt søtt og kvalmende. Mulig mer syre ville hjulpet, men da hadde vi fort snakket sylteagurk, og jeg er ikke så sikker på at det hadde vært bedre.

En morsom idé, men orginalen fugerte bedre, synes jeg, dette klarer jeg ikke å drikke opp.