Peninuki Napsukoda Metsik Kratt 5,6 %

Villgjæret, halvtørr sider. Fra samme produsent som gårsdagens.

Nese: Mye funk her også, litt svett lær.

Smak: Friskere og syrligere enn den forrige, men også her er det svett lær å spore.

Kommentar: Denne er også noe merkelig, men med det lette, friske eplesiderpreget på smaken som balanserer det funkye er denne langt mer tiltalende som helhet.

Kjøpt i Tallinn.

Etikettdetalj.

Peninuki Napsukoda Naaditaat 7,2 %

Nese: Funky, mer «farmyard» enn eple.

Smak: Også funky. Her er det epler, men også svett lær og… tyttebær?

Kommentar: Denne var ganske merkelig. Nå er jeg veldig nysgjerrig på den andre fra samme produsent som står i kjøleskapet. Jeg pleier å etterlyse mer funk, men her er det nesten for mye av det gode.

Kjøpt i Tallin.

Kul etikett, da…

Bokanmeldelse: Ølquiz av Knut Albert Solem og Sammy Myklebust

Merk: Boka Ølquiz er mottatt vederlagsfritt fra forfatter/forlag. Ingen har betalt meg for å skrive omtale, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om boka eller for hva jeg skriver.

Quiz er gøy, nesten uansett hvilket tema det er snakk om, men ølquiz er kanskje enda morsommere? Knut Albert Solem og Sammy Myklebust har gått sammen og gjort det lettere for oss alle å organisere noe slikt med boka Ølquiz som kom ut i høst.

Boka består ganske enkelt av 1008 spørsmål om øl fordelt på 56 temaer, i tillegg finnes fire temaer om alkoholfritt og fire om annen alkohol, til sammen 1152 spørsmål. Hvert tema er delt i tre vanskelighetsgrader – kalt Ølnyter, Ølelsker og Ølnerd for ølspørsmålene – slik at folk med forskjellig kunnskapsnivå skal kunne konkurrere mot hverandre. Hver bolk består av seks spørsmål og forfatterene foreslår at man bruker en terning for å avgjøre hvilket spørsmål som skal stilles innenfor en kategori/vanskelighetsgrad. Slik kan man nok fordrive flere kvelder på hytta eller puben.

Alt man kan er lett og alt man ikke kan er vanskelig, så å vurdere vanskelighetsgrad er ikke enkelt. I den grad jeg har noe å utsette på boka er det likevel nettopp på denne inndelingen av spørsmålene. Vi har testet et tilfeldig utvalg kategorier og generelt klarte vi 1-2 rette (altså av 6) i både Ølnyter-, Ølelsker- og Ølnerd-bolkene, og det var i alle fall ikke slik at Ølnyter ble for lett og Ølnerd skikkelig vanskelig. Og med unntak av enkelte kategorier, for eksempel «Brygging», der teknisk kunnskap var viktigere enn trivia, har jeg ikke inntrykk av at det er så stor forskjell på de tre nivåene. Siden jeg dessuten ville karakterisert meg selv som ølnerd (og vet uten tvil at de fleste av mine bekjente fra andre arenaer enn «ølnorge» ville karakterisert meg som ølnerd, og det inkluderer både folk som drikker mye øl og folk som brygger selv og som derfor definitivt faller i ølnyter-/ølelsker-gruppene) lurer jeg litt på om vanskelighetsnivået på spørsmålene generelt er en smule høyere enn tiltenkt. Quiz er ikke gøy når det er for lett, men det er heller ikke gøy når det er for vanskelig.

Akkurat vanskelighetsnivå er det vanskelig å teste uten å invitere et utvalg ølnytere til quiz. Når jeg får gjort det skal jeg rapportere tilbake, i mellomtiden kan jeg trygt anbefale boka til mine ølnerd-venner, og som utmerket julegavetips om du har en ølnerd i ditt liv.

(Krysspostet til Lattermilds bokblogg.)

Bokanmeldelse: Ølguiden av Knut Albert Solem

Merk: Boka Ølguiden (2016-utgaven) er motatt som premie i en ølquiz med forfatteren som quizmaster der det var fler premier enn deltagere. Ingen har betalt meg for å skrive omtale, ei heller lagt føringer for hvorvidt jeg skriver om boka eller for hva jeg skriver.

I 2015 kom Knut Albert Solem med boka Norsk øl- og bryggerguide, som jeg mente var et selvsagt tilskudd til bokhylla. En av ulempene med en slik bok, noe jeg også nevnte i min omtale, er at den nødvendigvis blir et øyeblikksbilde. Det momentet har forfatter og forlag tatt konsekvensen av og i fjor kom Ølguiden, som kan sees som et slags supplement. Her er det ingen omtale av bryggeriene, men 752 norske øl har fått plass, med en kort omtale og plass til å gjøre egne notater.

Tanken på å begynne på side en og jobbe seg gjennom alle ølene i boka appelerer, men som aktiv bruker av Untappd (i skrivende stund har jeg sjekket inn 4175 unike øl) blir det litt for mye overlapp i funksjon for min del. Hadde jeg hatt en slik bok å krysse av i når jeg for alvor begynte å systematisk smake meg gjennom flest mulig norske øl hadde det vært noe annet. Men ikke alle liker å bruke en app for å holde oversikt, og om du foretrekker en mer analog variant er Ølguiden en god idé.

Skal du kjøpe Ølguiden nå er det 2017-utgaven som gjelder, oppdatert med noen flere øl og bryggerier og til og med noen utenlandske øl. 2016-utgaven hadde jeg tenkt jeg skulle gi videre, så det blir kjørt en giveaway på Drikkeligs Facebookside de nærmeste dagene.

(Krysspostet til Lattermilds bokblogg.)

Bowmore 1999 10 år Old Malt Cask 50 %

Destillert november 1999, tappet september 2010, modnet på en refill butt, DL Ref 6526.

Nese: Lett søtlig torvrøyk, tang, lakris-hubba-bubba. Etter å ha hatt oppi vann får jeg plutselig assosiasjoner til hermetisk pære, men det forsvinner igjen og etterlater søt røyk og ikke noe særlig annet.

Smak: Torv, røyk, kjøleskapsis. Krydder, muligens karve, særlig på ettersmaken. Med vann er det fortsatt mye røyk, men nå med mer vegetalsk preg, muligens av tang. Vått treverk og litt appelsinskall gjør seg også gjeldende.

Kommentar: En helt grei dram, noe Old Malt Cask forsåvidt pleier å garantere for. Mindre spennende enn man kunne ønsket, kanskje.

 

Mackmyra Blomstertid 46,1 %

Nese: Kirsebæryogurt og litt eik. Med vann lukter det mer whisky. Eller i alle fall whiskyfat. Noe friskere treverk, muligens i retning einer, dukker opp. Vanilje gjør seg gjeldene. Men kirsebærene er fortsatt dominerende.

Smak: Ganske merkelig. Det smaker på sett og vis sherryfat – rosiner, sukater, tørket frukt generelt – men så dukker både kirsebæryogurt og bruspulver med bærsmak opp og roter til smaksbildet (uten at det nødvendigvis er negativt, altså, jeg har ikke konkludert ennå). Kryddertoner dukker opp med vann, pepper og noe i nærheten av karve. På ettersmaken finner jeg einer og mer bær.

Kommentar: En rar whisky. Det er ikke første gangen jeg sier det om en Mackmyra, og det blir neppe den siste. På sett og vis er den ganske god, men jeg tenker at den kanskje vil appelere mer til fans av whiskylikør enn singlemalt. Det er nesten så jeg føler for å helle av noen centiliter og løse opp litt sukker i dem og se hvordan det arter seg. Om jeg gjør det skal jeg rapportere tilbake. Ellers er vel konklusjonen at dette er en flaske det ikke blir noe problem å tømme, men som jeg neppe ville kjøpt en til av.

 

Lagavulin Distillers Edition 1989 43 %

«Special release lgv. 4/493», tappet 2005.

Nese: Ganske rå røyk med en binote av røkt fisk. Noe frukt ligger og lurer bak uten at jeg klarer å sette fingeren på hva slags frukt. Svidd treverk. Røyken blir litt snillere med vann, og det lukter mer bål.

Smak: Kull og kjølig torvrøyk. Ananas og umoden banan. Med vann endrer frukten karakter til mango.

Kommentar: Fyrrigere enn 87-årgangen, og en langt bedre reklame for serien. Denne hadde jeg ikke hatt problemer med å anbefale til enhver som liker torvrøyk i whiskyen sin.

Lesestoff til helga #167

Whisky

Falkirk: For noen uker siden kom nyheten om at Ian McCloud Distillers hadde kjøpt både destilleribygningene til nedlagte Rosebank fra Scottish Canals og varemerket og noen gamle fat fra Diageo. Nå melder Insider.co.uk at finansieringen av gjenåpningen (eller rettere sagt gjenoppbyggingen) er på plass.

Skottland: Onsdag ble det klart at britisk høyesterett opprettholder tidligere dommer og erklærer minstepris på alkhol som lovlig under både egne og EU sine regler. SWA hadde gått til sak for å stoppe det skotske parliamentet fra å innføre en minstepris per enhet på 50 pence. Det er neppe maltwhisky SWA er mest bekymret for i sammenhengen, de aktørene med mest makt i SWA har også store interesser i billig sprit og rusbrus. Les mer om dommen i The Guardian.

Creetown: Whiskytips på YouTube har besøkt Whisky Broker:

Sider

København: Holm Cider (som jeg skrev om i fjor høst) har flyttet rett over gaten til Ølbutikkens gamle lokaler. De har dermed fått større plass og derfor åpnet siderbar i tillegg til butikk. Desto større grunn til å avlegge et besøk om du har anledning, med andre ord. Les mer hos AOK.dk og på Holm Ciders Facebookside.

Øl

Norge: BrewDog er ut med ny runde akseslipp, Equity for Punks V. I den sammenhengen har de brygget ni nye øl i Hello, my name is…-serien, et øl spesifikt for hvert av ni europeiske land. Den norske versjonen heter Hello, my name is Aune, og er en dobbel IPA med jordbær inspirert av Aune Sand som de mener har likhetstrekk med BrewDog, da de begge er «særegne av natur og utfordrer de etablerte normer og sosiale strukturer». På BrewDogs Facebookside kan du se de andre ølene i serien, som alle er dobbel IPA med frukt, bær eller blomst (hyll) tilsatt. Siden jeg hverken er fan av dobbel IPA eller Aune Sand kan jeg vel styre min begeistring.

Norge: Har du penger å spytte inn i øl-relaterte prosjekter er Equity for Punks selvsagt en mulighet, men om du heller vil støtte et norsk selskap kan du jo ta en titt på Gulatings aksjeemisjon: Tingsmenn.

 

Juleøl 2017 del 1

Da var det tid for å smake seg gjennom det man klarer av årets juleøl. Som vanlig er utvalget tilfeldig, dersom «de jeg hadde mest lyst til å smake på» kan sies å være tilfeldig. Siden det ble misforstått i fjor: «Grad av jul» er ikke ment å si noe om hvor bra (subjektivt eller objektivt) ølet er, men hvor «julete» det er, siden det nå altså er juleøl jeg tester. Et godt øl kan få «en stakkarslig grankvist» og et dårlig øl «fem juletrær» i teorien.

Austmann Vintersolverv 6,9 %

Nese: Kaffe. Røkelse og myrra. Vel, kanskje ikke, men litt parfymert, juleaktig krydderpreg. Mørk sjokolade.

Smak: Litt bitter kaffe. Krydderpreget er mer dempet på smaken, men litt parfyme er det her også. Mørk sjokolade.

Kommentar: Minst like god som i fjor. Det må vel kjøpes noen til kjelleren i år også.

Grad av jul: Fire juletrær.

Austmann Stille Natt 9 %

Nese: Salt lakris med hint av nellik.

Smak: Litt svidd salt lakris. Muligens litt kaffe.

Kommentar: Tidligere år har denne også smakt røkelse, det merker jeg ikke noe til nå. Jeg er glad i lakris, så liker dette, men det ble mindre julete uten røkelsen.

Grad av jul: To juletrær (bestefar pleide ofte å få lakris til jul, så helt uten assosiasjoner er det ikke)

Põhjala Jõuluöö 8 %

«Chocolate-vanilla oak aged imperial porter»

Nese: Mørk sjokolade kjøpt på røykskadesalg. Wasa Husmann. Vanilje. Fjøs.

Smak: Lett surt, litt fjøsaktig. Men også dype portertoner, mørk sjokolade og kaffe. Ettersmak av brent knekkebrød.

Kommentar: Jeg hadde høye forhåpninger, så jeg er litt skuffet. Det er litt underveldende, og fatlagringen er ikke videre merkbar. Misforstå meg rett, det er slett ikke vondt, men det er liksom langt fra noe å hoppe i taket av.

Grad av jul: 1 juletre.

Ægir Eldir 7 %

Nese: Ganske lite, lett hint av lakris, ditto karamellmalt.

Smak: Malt, særlig karamellmalt. Vørter.

Kommentar: Godt balansert er det, forsåvidt, men også litt kjedelig. Kan nok fungere bra som matøl, men jeg synes det oppleves tynt til å holde hele sju prosent.

Grad av jul: Tja. Ikke mye mer enn ett juletre, i all fall.

Arran 1999 11 år Duncan Taylor NC2 46 %

I-siste-liten-notat for denne flaska også, men denne har ikke vært åpen så fryktelig lenge. Et år, kanskje.

Tappet i 2011.

Nese: Malt, lett eik og sitrontoner. Mer mot tropisk frukt med vann.

Smak: Malt, lett bitter eik, tropisk frukt. Ingen nevneverdig endring med vann.

Kommentar: En ukomplisert og helt grei dram. Lite spennende, men helt ok drikke.