Nese: Litt eple, ganske tørt og noe som lukter nærmest appelsin, som jeg formoder kommer fra gjæra.
Smak: Enda mer ettertrykkelig sider enn lillesøsteren. Dempet eplesmak, men epleskall, tørrhet og en viss bitterhet.
Kommentar: Dette er definitivt noe av det beste norske jeg har smakt. Det må paralellsmaking til mot noen andre favoritter for å bedømme den nøyaktig. Det jeg savner er nok mer oomph i eplesmaken, men det er en vanskelig balanse og jeg foretrekker dette framfor sidere som ender med å smake som (god) eplejuice.
Det har tatt lenger tid enn jeg hadde tenkt å få smakt Nøgne Øs nye sidere, men nå sitter jeg klar med både butikkstyrkeversjonen (denne) og polversjonen (Mad Apple). Sideren er spontangjæret og eplene er hageepler fra Sørlandet og siderepler fra Normandie, det er i alle fall det som står på etiketten.
Nese: Tørt og syrlig av eple, men også alkohol, eller kanskje heller «gjæret frukt».
Smak: Dempet av vinterepler, tørt med et syrlig stikk, tydelig siderpreg.
Kommentar: Til å være bare 4,5 % er dette egentlig imponerende, for det meste jeg har smakt i den kategorien som prøver å være ordentlig sider smaker mest eplejuice. Det gjør ikke dette, det smaker ettertrykkelig sider. Munnsnurpende tørt er det ikke, men det er heller ingen forstyrrende restsødme. Det eneste jeg har å utsette er at den er litt tynn, smaken føles en smule utvannet.
Om du hadde spurt meg når jeg var fire år hvem favorittartisten min var hadde svaret vært «Lillebjørn Nilsen». Nå, førti år senere, er det fortsatt det mest sannsynlige svaret, selv om å velge favorittartist er litt som å velge favorittøl: Det kommer an på tid, sted, temperatur og humør. Det er i alle fall ingen overdrivelse å si at jeg kan sånn ca hele Lillebjørns katalog utenat. Jeg var på min første Lillebjørn-konsert i Hamar kulturhus i 1982 eller 83 (Orginal Nilsen turneen). Jeg var på min siste, så langt, i Olavshallen for bare noen få år siden (ok, det var en Gitarkameratene-konsert, Nilsen turnerer ikke så mye alene nå til dags). You get the picture. Når Eik & tid lager en øl som heter Lillebjørn må den selvsagt prøves.
Nese: Det lukter umiskjennelig surøl, litt plommeaktig og ganske maltete.
Smak: Litt ubestemmelig frukt, noe plommer er det på smaken også. Litt røstet malt, noe lett metallisk, syrlig er det jo, men generelt er inntykket at det er litt tynt.
Kommentar: Det er nok et øl som kunne fått mer oomph ved høyere styrke. Som det er blir det for tynt til å bli noen ny favoritt.
Ja, det vil si, jeg tror det er whisky. Ikke godt å vite om det stemmer. Jeg fikk seks sampleflasker i bursdagspresang av Leif Olav, og smakte meg gjennom dem på hyttetur for et par uker siden. Jeg publiserer notatene nå, og så får jeg legge til fasit når jeg får den (jeg håper Leif Olav HAR fasit).
Gjenbruk av sampleflasker er tingen.
Fra venstre mot høyre…:
1
Nese: «Mustigt», ikke røyk, akkurat, men… Appelsinmarmelade. Med vann etterhvert malt, litt banan, sedertre, kanel.
Smak: Varm eik, vanilje, sedertre. Med vann blir det litt «generisk whisky».
Kommentar: 55+ %, eks-bourbon, tar MYE vann. Jeg er inne på både Glenlivet Nadurra og Glenburgie av noe slag. Grei, men litt kjedelig, og vanskelig å få ned til behagelig drikkestyrke (men det kan være meg).
2
Nese: Vanilje, kvae, bjørkeved, fløtekaramell. Med vann litt brent gummi, karameller med eikesponsmak.
Smak: Butterscotch. Med vann vaniljekarameller, litt eik.
Kommentar: Enda mer generisk, egentlig. Mer tro på 46 %, tror eks-bourbon (trass gummien) igjen. Men… Speyside? Lite destilleripreg å spore.
3
Nese: Sitron, malt, litt skarpe urter (eukalyptus?). Med vann kanel? Fetere lukt, furuskudd.
Smak: Malt, eukalyptus (mild). Med vann blir den bitrere og smaker treverk.
Kommentar: Litt vel bitter med vann, litt intetsigende uten. Den som havner lavest rangert av meg av de seks. Tror fortsatt Speyside (men kan være Arran elns), 10-12 år og 46 %
4
Nese: Fløtekarameller, tørket frukt/svisker. Med vann lettsvidd gummi, mørk sjokolade.
Smak: Sprit, tendenser mot brent gummi, tørket frukt. Med vann blir den bitrere, smaker lett eik og bittermørk sjokolade.
Kommentar: Eks-sherry, og eldre enn de andre: 25ish? Glengoyne? Evt Glenfarclas? Den stilen, i alle fall. Ganske god.
5
Nese: Pastis (dvs lakris), muligens litt malt. Med vann fortsatt pastis.
Smak: Medisinsk, sisselrot/lakris. Med vann tannkrem.
Kommentar: Ikke skotsk? (Alternativt «Ikke whisky?») 46 %, ikke veldig gammel. Jeg synes det er godt, men jeg liker jo pastis.
6
Nese: Malt, vanilje, sitron, pepper? Med vann krydret tre, tropisk frukt (ananas), kanel og kardemomme.
Smak: Sprit, eik, malt, litt spy. Med vann krydret tre, bittert, kardemomme, sitron og ananas.
Kommentar: Må vel også være eks-bourbon, og fatstyrke. Ligner på en måte mye på nummer 1 og tankene går i samme retning. Er nok i Speyside. Helhetlig, og forsåvidt god, men har igjen problemer med vannmengden.
Danmark: Hornbeer det vil si, bryggeriet, destilleriet og gården det ligger på, er til salgs. Jørgen Fogh Rasmussen skriver på Hornbeers Facebookside:
Gunhild og jeg forsøger at efterleve gamle Mærsks ord om rettidig omhu. Vi synes, at Hornbeer fortjener nye kræfter. Derfor har vi sat bryggeriet, inkl. gården hvor bryggeriet er indrettet, til salg. Det er helt udramatisk.
Er du i markedet for et bryggeri i Danmark finner du salgsannonsen her: Hornsherredvej 463.
Nese: Fløtekaramell og grillmat. Mer ren røyk med vann, men også noe epler.
Smak: Kull, noe svidd, vaniljesødme i bakgrunnen. Bare mer bål med vann.
Kommentar: Også fatstyrke, tror jeg nok. Nærliggende å anta Islay igjen, men det er vel neppe en Caol Ila til? Eller? Ikke så gammel denne heller (eller… denne, den andre tok jeg jo feil om alderen på).
Fasit:WBID 10550. Corrywreckan har jeg jo smakt (og skrevet smaksnotater for) inntil flere ganger før. Burde jeg kjent den igjen? Tja, så godt sensorisk minne har jeg nok ikke.
Påskekalenderen: «Langfredag: Flott langtur i dag.»
Nese: Eik, malt, hint av røyk, sitron og tindved. Bare mer røyk og noe metall med vann.
Smak: Eik, rustne tønnebånd, svidd tre, noe vegetalsk, jeg er fristet til å kalle det alger. Vann legger til noe litt medisinsk og forsterker ellers røyken.
Kommentar: Først tenkte jeg Longrow, men jeg lurer på om ikke det er en eller annen Islay i stedet, og da er vel de statistiske oddsene best for Caol Ila, selv om jeg synes den har noe Lagavulin-aktig over seg. Fatstyrke er det i alle fall nesten helt sikkert, og jeg tror ikke den er veldig gammel, kanskje 10 år eller deromkring og mest sannsynlig en uavhengig tapning.
Fasit:WBID 89095. Tappet i 2016 for Sverige, modnet på rom-fat. Ganske nøyaktig dobbelt så gammel som jeg trodde, men rett jorde var jeg da på.
Smak: God kvalitet eplemost, men med et tydelig siderpreg.
Kommentar: Det er vel bare dumt å ønske seg mer tørrhet i en Demi Sec, og søtt er dette ikke. Liker du sideren din på et friskt-men-ikke-munnsnurpende nivå burde dette treffe blink.
Nese: Litt eple, ganske tørt og noe som lukter nærmest appelsin, som jeg formoder kommer fra gjæra.
