Arran 16 år 1996 Cask #1296 52,5 %

Fra et sherry hogshead, tappet for Jærens ærverdige forening for Uisge Beathas fremme.

Nese: Umiddelbart ganske kraftig spritstikk, men også fruktighet (epler?) og vanilje. Litt vann gir meg melkesjokolade, men jeg må ha i mer. Etterhvert får jeg eik, tørket aprikos og sitron.

Smak: Eikebitterhet og epletre. Trenger vann. Med nok vann finner jeg sødme bak bitterheten og fruktigere noter. På ettersmaken får jeg tørket frukt og krydder.

Kommentar: Sherryen har ikke kamuflert spriten her, i alle fall. Jeg synes den trenger mye vann. Nesa er fin og kompleks, på smaken har den litt mye av den bitterheten jeg ofte finner i Arran. Ettersmaken er veldig god, jeg blir sittende å smatte. Jeg hadde nok ikke kjøpt en flaske selv hvis jeg hadde hatt mulighet, men det var veldig morsomt å få smake denne.

Takk til Malt Hans for smaksprøve!

Braeval 1998 Old Malt Cask 10 years old 50 %

Fra en sherry butt, Cigar Malt subserie.

Nese: Karamell, epler, rosevann og jordbær.

Smak: Litt gummi. Karamell og sødme.

Kommentar: Ganske god.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

St. Magdalene 1982 Old Malt Cask 26 years old 50 %

Fra en refill butt.

Nese: Pepperkaker i noen sekunder, men så forsvinner de. Byggmalt og sitrus.

Smak: Bygg, appelsinskall inkludert det hvite.

Kommentar: Grei, men kjedelig.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Ecusson Cidre Bio Brut 4,5 %

Nese: Friske epler, tendens mot metallisk på en bra måte (om det gir mening?).

Smak: Frisk, syrlig, litt kjedelig, men helt klart drikkelig.

Kommentar: For enkel og lett som kosedrikke når det er kaldt, men sikkert ganske ok på en varm sommerdag, særlig til mat.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Rekorderlig Päron 2,25 %

Den siste boksen i denne runden og den siste på en stund, tror jeg nok. Jeg føler vel at selv i vitenskapens navn er det grenser for hvor mange slike brustyper det er noe poeng i å smake på.

rekorderlig_pæreNese: Pigalle pæresaftis.

Smak: Litt utvannet og ekstra søtet pæresaftis.

Kommentar: Litt vel søt, men ellers ok brus.

Royal Lochnagar 1984 Old Malt Cask 23 years old 50 %

Fra en refill hogshead.

Nese: Sitrus, neglelakkfjerner.

Smak: Appelsin, appelsinskall, furu.

Kommentar: Helt grei.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Angry Orchard Hard Cider Traditional Dry 5,5 %

Nese: Eple, med en grad av ‘apple sours’ sukkertøypreg, en syrlig, men kunstig, eplelukt. Jeg liker det ganske godt likevel.

Smak: Følger opp nesen, frisk sider med et tydelig preg av sure epledrops.

Kommentar: Ganske god på sin egen måte. Jeg kan se for meg at jeg ville likt denne spesifikt i enkelte sammenhenger, jeg kunne for eksempel tenkt meg å prøve den til grillmat på en varm sommerdag.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

Isle of Jura 1989-2006 Private Cellar 43 %

Nese: Sitron, gress, shortbread, malt. Vann henter frem furutrær og gjøkesyre.

Smak: Sitron, eiketørrhet, malt og smørkaker. For mye vann åpner for en vag smak av spy.

Kommentar: Jeg er sjelden begeistret for Jura, men dette er et hyggelig unntak. Smaken er best uten vann, nesa best med, så man får besluttningsproblemer om man skal drikke mye av denne, men jeg har bare en sample.

(Gammelt smaksnotat hentet over fra sandlund.no)

A-magasinets vinskole 27. desember: Gåsehud

I går kveld fikk jeg gåsehudsfølelsen. Jeg var på nyttårsbord på To rom og kjøkken med jobben og vi spiste tre retter og drakk vinpakke til. Men i går var det nok først og fremst blomkålsuppa og reinsdyrentrecoten jeg fikk gåsehud av. Ikke at det var noe galt med vinen, men den suppa var nå en gang noe for seg selv. Mer om det senere, jeg fikk til og med kludret ned noen smaksnotater.

Nå er det fredag kveld og som mange andre er jeg klar for å slappe av på sofaen med en rødvin. Etterhvert skal man kanskje se Nytt på nytt, ellers blir det nok mest lesing, siden jeg holder på med den særdeles engasjerende serien til Ben Aaronovitch om PC Peter Grant.

Og da passer det vel bra å teste en av de vinene Ingvild fremhever for å ha gitt henne gåsehudfølelse i 2013?

Mac Forbes Yarra Valley Pinot Noir 2011

Farge: Lysere enn jeg ventet, den er delvis gjennomsiktig og det er nærmest en blanding av rødvin og rosé. Dette kan selvsagt være typisk for Pinot Noir for alt jeg vet, i så fall kan man jo mene at jeg burde ha lagt merke til det ved tidligere anledninger. Rødtonen går mot brunt snarere enn lilla.

Nese: Ripssaft og kirsebær. Etterhvert synes jeg den får litt kjøttpreg, som en god biff.

Smak: Uventet syrlig i forhold til lukta. Røde bær og kraftig syrlighet som fra bærkart, ikke f.eks. sitron.

Kommentar: Umiddelbart tenkte jeg at dette blir for syrlig for meg, men etter noen slurker hadde tunga vent seg til det. En spennende vin med en uventet twist, men gåsehud? Nei.