Highland Park 18 år 43 % (gammel utgave)

Dette er 18-åringen i gammel utgave, fra før Highland Park pusset opp standardrangen sin for noen år siden. Om jeg får tak i en sample av den nye skal jeg kjøre en tilsvarende sammenligning som for 12-åringen.

hp_18Nese: Overraskende mye sprit. Eik og lyng. Etterhvert tørket frukt. Med vann kjenner jeg røyken, men får også kokesjokolade og litt skog.

Smak: Eik, tørt treverk, tørkede tranebær. Med vann dukker røykpreget opp på smaken også, og noe vegetalsk  – mørk sjokolade på ettersmaken.

Kommentar: Dette er en klassiker. En gang et godt kjøp, prisen var slett ikke avskrekkende for en 18-åring og du fikk en knalldram. De som husker lenger tilbake mener den enda eldre utgaven var enda bedre, det er godt mulig, men jeg nøyer meg med å være litt nostalgisk angående denne.

Lervig Art Collection Funky Moi Rye Saison

Art Collection er en nye serie av året fra Lervig der det brygges en liten batch som håndtappes på 75cl-flasker og pålimes en spesialdesignet etikett. Første øl ut i denne serien var denne saisonen. Funky Moi Rye Saison – der etiketten er designet av Anette Moi.

Rug er en framtredende ingrediens i dette brygget (Batch #1562) og vi finner også Saaz, Cascade og Willamette.

Lervig Art Collection Funky Moi Rye SaisonFarge: Uklar, dyp rav

Nese: Syrlig friskt, krydder (koriander?), merkbar maltaroma, gule epler og hint av gjær,

Smak: Jordtoner, gjær, tørr med kun et hint av maltsødme, noen kryddertoner (kardemomme?) i bakgrunnen som muligens kommer fra rugen.

Konklusjon: En kurrant saison som har en liten ekstra dimensjon (rugen). Et godt håndverk, men litt kjedelig.

Sundbytunet Emigrant IPA

Sundbytunet Bryggeri og Destilleripå Jessheim har holdt det gående siden 11.11.11, klokken 11. Ølene har hovedsaklig vært å få i nærmiljøet og i Oslo, men distribusjonen har blitt bedre de siste månedene og selges nå både på Vinmonopolet og Systembolaget.

Sundbytunet Emigrant IPAFarge: Dyp, mørk oransje – nesten mot gulrotsaft.

Nese: Humle, både bitter og aroma. Sitrus med hint av våt hund i stikkelsbærbusk.

Smak: Veldig søtlig (amerikansk i stilen), litt sur bitterhumle og nesten litt vassen i ettersmaken.

Konklusjon: Ikke overbevist, har smakt bedre fra dette bryggeriet. 94 kroner (Vinmonopolet) er også i stiveste laget selv om patentkork gir plusspoeng.

Highland Park Dark Origins 46,8 %

Highland Park lanserer en ny whisky ved navn Dark Origins. I følge pressemeldingen er den «inspirert av den listige ånden og modige personligheten til grunnleggeren, Magnus Eunson.»

Magnus var ganske riktig en listig sjel. Han jobbet i kirken på dagtid, men som smugler om natten, og har blitt assosiert med starten til Highland Park som destilleri, selv om historien på destilleriets hjemmeside er mer forsiktig i sine utalelser enn pressemeldingen om Dark Origins.

Uansett er en ny, bredt tilgjengelig tapning av Highland Park interessante nyheter. Det eneste som har dukket opp på nett om tapningen før pressemeldingens publikasjonssperre utløp 00.01 første juli – altså i dag – er etikettdesignet som var kommet The Whisky Ledger i hende.

hp-dark-originsDark Origins holder ganske riktig 46,8 %, er ikke kuldefiltrert og ikke fargejustert og det er benyttet en god andel førstegangsbruk eks-sherry tønner i lagringen, dobbelt så mange som for 12-åringen. Det kan kanskje være nødvendig, siden vi snakker om en tapning uten aldersangivelse, en NAS, og sherryfat kan brukes for å kamuflere mye rart, blant annet ung whisky.

Jeg har vært heldig nok til å få en smak av Dark Origins, og her er mine smaksnotater:

Nese: Melkesjokolade, fudge, nytent fyrstikk og ganske subtil røyk. Varmt tre og krydder, jeg tror det er spisskumin som kommer nærmest. Nesa blir mindre søt etter en stund i glasset og gir mer syrlige og fruktige toner, som forsterkes med vann. Syrlig mango? Med vann trer også sherryfatet tydeligere frem og jeg kan lukte brent fyrstikk og lær, men også grillet kjøtt, spareribs?

Smak: Overraskende lite søt. Aske, lyng og sitron. Litt svovel. Vann åpner for fatpreg her også, tørr sherry, brent eik og gammelt lær. Røykpreget er tydelig, men ikke overdøvende.

Kommentar: Denne kommer mange til å like. Noen vil bli skuffet over mangelen på sødme, men jeg er positivt overrasket i så henseende. Jeg smakte den opp mot Arran sherrycask (sherry øywhisky mot sherry øywhisky) og likte den faktisk enda bedre da enn når jeg først prøvde den. Dark Origins slår ikke den ganske suverene enkeltfatstapningen, men den er god også i kontrast mot den, og noe mye mer kan man ikke forlange av en NAS. God kandidat til fast inventar i skapet for kosedram og «noe å ta med i festlig lag».

Dark Origins vil bli rullet ut internasjonalt fra og med nå, og for å skape litt blest skal Highland Park ha The Dark Expedition i andre halvdel av august. Jeg har blitt invitert til å være med, og siden jeg liker seilbåter nesten enda mer enn jeg liker whisky satte jeg saker og ting i sving for å rydde kalenderen. Båten er ikke full ennå, er du lysten på en seiltur på Nordsjøen kan du følge instruksjonene i dette innlegget hos whiskynyt.dk.

Addendum: Da har Highland Park skrevet om tapningen på egne sider, og man kan se endelig etikettdesign.

Longmorn 1996 17 år van Wees 57,5 %

Destillert 1. mai 1996, tappet 11. oktober 2013, lagret på en sherry butt med fatnummer 72323.

Nese: Tørket frukt, sigarrøyk og varmt lær. Med vann blir lukta dypere og får hint av lakris og av mørk sjokolade, gamle trekister og varmt, støvete loft.

Smak: Svisker og sykkeslange med et hint av røyk. Bedre med en del vann, mindre gummipreg da, men fortsatt smaker det mest «gammelt sherryfat».

Kommentar: Nesa er himmelsk, smaken er litt mer på det jevne. Litt mye sherryfatpreg, rett og slett. Faller gjennom siden jeg helst vil drikke whiskyen min, ikke bare lukte på den.

Takk til Daniel for sample.

Les Fourneaux Chablis Premier Cru 2012

Farge: Lys strågul

Nese: Gule epler, petroleum, litt voks og litt nyklipt gress.

Smak: Syrlig, epler og sitron, en viss tørrhet som minner om grapefrukt, men uten bittert innslag.

Munnfølelse: Slank, men ganske intens.

Kommentar: Ikke dum. Fin til en trøndersk sommerkveld der det faktisk er sommervær. Mulig jeg burde ta den med ut på verandaen, faktisk.

Oud Beersel Bzart Kriekenlambiek

Oud Beersel kan trekke historien sin tilbake til 1882, mens de nåværende eierne tok over et konkursbo i 2005. Her er det kriek og geuze som gjelder.

Bzart-serien som til verden i hjernen til Luc Dirkx, som har stått bak flere viner og øl som er å finne hos finere restauranter på kontinentet. Sammen med Gert og Christel Jordens-Putzeys fikk de brygget det første ølet under Bzart-navnet hos bryggeriet Jessenhofke, en blonde. Senere forgikk testbrygging og utvikling hos De Proefbrouwerij. Nå ble også ølarkitekten Professor Dirk Naudts med på laget før respetene ble finjustert. Og til slutt ble bryggingen gjort hos Oud Beersel.

Oud Beersel Bzart Kriekenlambiek

 

Farge: Rød som modne kirsebær

Nese: Kirsebær. Positivt sur. Sødme.

Smak: Lett syrlig, bitre kirsebær med en søt bismak. Veldig perlende.

Konklusjon: En særdeles snill og vennlig kriek.

Springbank Vintage 2000 for Jon Bertelsen 58,5 %

Tappet i 2008, fat nummer 401 ga 322 flasker.

Bottle kill. Much sadness.
Bottle kill. Much sadness.

Nese: Potetgull med paprika. Malt og vanilje med et snev av røyk. Med vann finner jeg litt pepper og en dose grillet kylling.

Smak: Røyk, aske og malt. Med vann, mye det samme. Ikke at dette er noen røykbombe, røyken er svært dempet, men tydelig. Litt salt kjeks og på ettersmaken noe vegetalsk.

Kommentar: Bottle-kill. Det har vært en ganske liten slant på flaska en stund, så lufta kan ha påvirket smaken. Tar mye vann. Dette var den første Springbanktapningen jeg likte godt nok til å kjøpe en flaske av, og er derfor en slags milepæl i min private whiskyhistorie. Litt vemodig, derfor, å tømme flasken.

Caperdonich 1994 18 år Signatory 46 %

Destillert 9. juli 1994, tappet 9. juli 2012, fra et hogshead med fatnummer 96519.

Nese: Banankaramell med et hint av sitron. Malt og furuskog med vann. Litt bål og et blaff av sommerregn.

Smak: Eik, syltet sitron, vanilje. Litt bitterhet med vann, men også litt maltkaramell og litt furubark.

Kommentar: Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg synes om denne, men mens jeg tenker forsvinner drammen faretruende fort, så det er mulig jeg må konkludere med at jeg likte den…

Takk til Daniel for sample.

Loverbeer D’uvaBeer

Norge har nesten blitt oversvømt av italienske øl de siste par årene. Et av bryggeriene som har kommet, men som ikke er lett tilgjengelig på Vinmonopolet, er Loverbeer fra Marentino, like utenfor Torino. Vinkjellerbutikker og velassorterte barer er stedet å gå for å få tak i disse godsakene.

Loverbeer d'UvaBeerFarge: Klar brun (tenk Champagnebrus)

Nese: Fruktig med jordbær, bringebær og rips. Kryddertoner med lett preg av vørterbrød.

Smak: Lett med litt sur bittersmak som kommer etterhvert. Lite utpreget fruktighet, men hint av røde bær. Lett brødkarakter i bakgrunnen.

Konklusjon: Et lett og forfriskende sur/fruktøl. Som det meste fra Loverbeer er kvaliteten i førersetet. Heftige smaker er også et kjennetegn, selv om dette ølet muligens er blandt de kjedeligste jeg har smakt fra dem – det anbefales likevel høyt..