drikkelig.no

To Tårn Irsk Stout 4,5%

Marienborgs stolthet kommer titt og ofte med nye øl og får sakte med sikkert en bredere distribusjon.

Dette brygget er en stout av irsk type med bl.a. umlatet korn (direkte avskrift fra etiketten).

Farge: Mørk brun, nesten helt mot svart. Herlig brunfarget skum som bli liggende som et tynt lokk.

Nese: Lett sjokolade og røstet preg. Lett fruktighet og et særpreg som kjennetegner To Tårn.

Smak: Rimelig skarpt tørrhet og med et lett røstet preg. En lett fruktighet er også å spore. Hint av mørk sjokolade og et visst røykpreg finnes også. Totalt sett veldig lett.

Konklusjon: En lett og enkel stout. Ingen fylde å skryte av men helt grei. En stout man kan drikke mye av.

Innkjøpt: Meny Lade, Trondheim

Calles Grenache 2012

Farge: Mørk rød mot fiolett.

Nese: Kirsebær og lett krydder. Også noe vegetalsk, grønt treverk?

Smak: Som nesa, røde bær, litt krydder. Heller nesten mot gløgg, men holder seg på rett side av grensen.

Munnfølelse: Fyldig og ganske intens.

Kommentar: Jeg liker nok rieslingen bedre, om det går an å sammenligne, men dette er helt klart en grei vin å plukke med seg når man ikke helt vet hva man skal ha. Funker fint for en lørdagskveld på sofaen.

Glencadam 10 år 46 %

Nese: Sitron, malt og sure gelegodter. Med vann får den et grønnere preg, et vagt urtehagepreg, det lukter urter, men av ubestemt type og ikke særlig intenst.

Smak: Malt og vanilje. Sure gelegodter her også. Grønne sådanne. Mer trepreg med vann, men mest malt.

Kommentar: Glencadam markedsføres som «Rather Delicate» (™ må vite), og det er vel ganske passende. Et godt eksempel på en lett highland whisky med minimalt med fatpreg. Godt er det også, men kanskje litt kjedelig i lengden.

Amundsen 4 Saisons 4,7%

Amundsens Bryggeri (og Spiseri) åpnet for fire år siden ved rådhuset i Oslo og ble raskt et populært sted for både ølnerder, matglade og generelt sosiale mennesker – med andre ord et sted man trygt kunne ta med sine ikke fullt så øl-glade venner og bekjente.

Flaskeøl er et rimelig ferskt påfunn fra Amundsen og når Fru drikkelig.no var i Oslo fikk hun grafset med seg noen flasker.

Første brygg ut er en ufiltrert og upasteurisert saison med koriander og svart pepper. Flasken (Batch N0091) ble åpnet med et smell og et svært ivrig brygg som ville ut av flasken.

Farge: Lys og bleik gylden. Myye skum som forsvinner ikke alt for land tid.

Nese: Lett og frisk med et lite krydderpreg som harmonerer godt med gjærpreget. Hint av avbarket seljekvist og litt sitronella.

Smak: Lett, frisk og med et spennende smaksbilde. Krydderier, er godt tilstede og en god fruktighet med fersken og litt annanas. God ettersmak som varer en stund.

Konklusjon: Et snadderaktig øl som jeg mistenker kan passe utmerket til mye av den maten som serveres på Amundsens Bryggeri & Spiseri.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

Lesestoff til helga #56

Sverige: Det er ikke bare whisky som slippes på Systemet i dag, også øl kommer det en del nytt av i listene. Ölsvammel har en grei oppsummering.

Internett: Via Humle og malt på Facebook kommer ukens kuleste lenke: Øletiketter som får liv.

Trondheim: Hvor mange bryggeripuber er det plass til i Trondheim? Forhåpentligvis i alle fall ett til. Anders har snakket med gutta bak Monkey Brew som kanskje endelig kommer i gang.

Verden: Vi fortsetter forrige ukes forsøk på å gi leserne reisefeber. The Whisky Lady presenterer 5 destillerier (ikke bare whisky) du kan overnatte hos.

Grythyttan 117 Oslo City Pils

Det er ikke hver dag man kommer over et øl som er brygget for et av Oslos kjøpesentre og som, så vidt jeg vet, kun selges der.

Grythyttans Brygghus bygger på tradisjonene til det gamle bryggeriet som lå på samme sted og ble opprinnelig grunnlagt i 1933. Dagens utgave stammer fra 2012 og bruker det orginale telefonnummeret til bryggeriet (117) som navn til alle sine øl.

Brygget er en pilsner som ifølge etiketten er brygget av kokker og somelierer som holder til i Grythyttan – sikkert i samarbeid med Måltidens Hus i Norden (de er flinke på å late som de er store disse svenskene) der det bl.a. undervises i tre fag som ligger under Örebro Universitet.

Farge: Uklar (herlig ufiltrert) strågul.

Nese: Lett malt og sitruspreg, hint av assorterte friske urter (litt som når man går forbi disken med friske urter i dagligvarebutikken).

Smak: Frisk og sitrusaktig med hint av sitrongress som går mot såpe. Grei fylde til lager/pils å være men mangler litt det humlebittet en god pils bør ha. En viss maltsødme er tilstede men bedøves av sitronsåpa.

Konklusjon: En grei pilsner for de som liker det med en dråpe sitronsaft eller tre. Ingenting å kaste seg på første fly til Oslo for å få tak i. Strengt tatt ingen krise om den får stå igjen på hylla om man er det heller.

Innkjøpt: Meny Oslo City, Oslo

Box The Challenger 48,2 %

Nese: Umiddelbart mer lukket enn The Pioneer. Hvetebakst med urter. Jeg har laget rosmarinboller en gang, det lukter litt sånn. Litt sitron finner jeg også, og støvete maltloft. Vann henter fram litt fusel og grønnsåpe, men fortsatt mye urter, treverk og sitron.

Smak: Det første jeg tenker er at “Dette liker jeg!” Appelsinkaramell og einerbær, malt og tørre kvister. Med vann får jeg litt syrlige epler og tørt tre.

Kommentar: Jeg hadde egentlig tenkt at jeg bare skulle kjøpe en flaske av The Challenger. Nå er jeg i grunn ganske fornøyd med at jeg ombestemte meg når jeg satt der klar med fingeren på mustasten på weblanseringen. Dette er godt.

Box Lengyel Utca 9 63,1 %

Dette er en tapning fra et privat Box-fat, et såkalt «ankare». Fatet – eller rettere sagt innholdet – tilhører Tobias Johnsson, som forteller at «Lengyel Utca 9 betyder Polengatan 9, min första adress i Szeged, Hungary, där jag bodde 92-94 (studier)! Därför jag köpte ett ungerskt ekfat! Sentimentalt…» Stor takk til Tobias for smaksprøven, det fikk meg til å bli mer sugen på mitt eget ankare når resultatet kan bli så bra.

Nese: Einer og fat. Sitron og eikestaver. Mer krydder med vann; rosmarin og timian, vanillin, kanel og eik.

Smak: Beskhet og bitterhet fra fatet, vanillin og eik, men også mørk sjokolade. Med vann får også denne noe pepper og beskheten temmes.

Kommentar: Det eneste problemet med denne er at alt krydderet i kombinasjon med vaniljen gir meg assosiasjon til duftlys, og jeg er slett ikke glad i duftlys, det er en uting. Ellers er whiskyen aldeles utmerket, og mye bedre enn de andre ungarsk eik-utgavene jeg har smakt. Den holder seg pent i destilleristilen og fatpreget er velintegrert på en helt annen måte enn småfatspreg ofte er.

Box The Festival 2014 52,7 %

Fyllt på fat 20.05.2011, tappet 15.09.2014.

Nese: Rosmarinkvast og sitron. Kanel og eik. Med vann finner jeg mørk sjokolade og korianderfrø. Støv og svart pepper.

Smak: Melkesjokolade, brent sukker, einertre og eikestaver. Med vann blir sjokoladen til kokesjokolade og treet får selskap av krydder; laubærblad og pepper.

Kommentar: Det er trist at jeg ikke har en flaske eller tre av denne. Dette var en sample og nå er den vekk. Akk ja. Godt var det mens det varte.

GlenDronach Octarine 8 år 46 %

Nese: Eik, einertre og tørkede tranebær. Med vann dukker vanillin opp og det lukter badstue og innsiden av et fat.

Smak: Eik og tørkede bær. Vann henter fra vanilje og noe vagt krydder.

Kommentar: En trivelig kosewhisky. Jeg konkluderte med at den var en god kandidat til sommerens hyttewhisky, jeg regnet med at den ville være relativt rimelig på grunn av den unge alderen. Det er den, forsåvidt, men den står som utsolgt fra leverandør i pollistene, så det kan være det blir vanskelig.